Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
→Franzefoss Bruk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714. | Det er på gårdens området funnet en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til [[Haslum kirke]]. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend ([[Toresplassen (Hole)|Toresplassen]]) på [[Krokskogen]] til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714. | ||
Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | Stein leverte over 100 tonn [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalk]] til [[Akershus festning]] i 1601, i samarbeid med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)|Ramstad]], [[Høvik (gård i Bærum)|Høvik]] og [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Plasser under Stein == | == Plasser under Stein == | ||
Stein hadde flere husmannsplasser. | |||
[[Steinsommen]] er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771. | |||
Plassen [[Sollia under Stein|Sollia]] lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839. | |||
Plassene [[Øvre Steinskogen under Stein|Øvre Steinskogen]] og [[Nedre Steinskogen under Stein|Nedre Steinskogen]] lå langs Ankerveien nærmere [[Bærums Verk]]. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns. | |||
[[Sagstua under Stein|Sagstua]] ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag. | |||
Av finske beboere på Stein nevnes i [[1685]] Henrik Henrikssen med husstand.<ref>Opsahl & Winge 1990, s. 24-25.</ref> To av Henriks barn arbeidet henholdsvis som hammersmed og dreng ved [[Bærum jernverk]]. | |||
== Franzefoss Bruk == | == Franzefoss Bruk == | ||
[[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen | [[Franzefoss Bruk]] har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen [[Lybråtan (Bærum)|Lybråtan]]. Sør for [[Fiskelaustjern (Bærum)|Fiskelaustjern]] er det to skjerp, og ett på [[Grorudåsen (Bærum)|Grorudåsen]] lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at [[Anna Paulsdatter Vogt Krefting|Anna (Vogt) Krefting]] «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til å undersøke om det er forekomster av mineraler i et område som kan utvinnelse ved gruvedrift. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 52: | Linje 56: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9341361|N|10.5456117|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9341361|N|10.5456117|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||