Stein (gård i Bærum)

Stein, gårdsnr. 25 i østre Bærum, Gamle Ringeriksvei 179.

Oldfunn: en skafthulløks, samt flere grav- og rydningsrøyser. Gårdsnavnet er historisk skrevet Stein og Steen, gammelt naturnavn med mulig navneopprinnelse etter beliggenheten nær Steinshøgda og Gardlaushøgda. Hans Stein var selveier i 1616. Samme år ble Skullerud ødegård nevnt, skyldte i 1661 til Haslum kirke. Stein ble noen år senere kjøpt av Jørgen Phillipsen, lagmann i Christiania. Finneættlingen Henrik Henriksen kom fra Svartkiend (Toresplassen) på Krokskogen til Stein ifølge finnemanntallet fra 1686. Sønnen, Jørgen Henriksen, kjøpte Stein i 1714.

Gården ble i 1826 matrikulert med 120 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 10 sauer. I 1939 ble gården ved jordbrukstellingen oppført med 193 dekar dyrket jord og 1826 dekar skog og annen utmark, 3 hester, 27 storfe og 86 høns.

Plasser under Stein

Stein hadde flere husmannsplasser.

Steinsommen er nevnt i matrikkelen over husmenn i 1771. Stein leverte over 100 tonn kalk til Akershus festning i 1601, i samarbeid med gårdene Ramstad, Høvik og Østre Stabekk. Innen området som i dag utgjør Steinsskogen gravlund, er det funnet rester etter tre kalkovner.

Plassen Sollia lå sørvest for gården, nær sognegrensen mot Vestre Bærum. Muligens lå ødegården Skullerud i det samme området, der Gorostua er avmerket på kart fra 1832. Navnet kan være etter Goro Kristoffers; datteren var legdslem på Stein i 1839.

Plassene Øvre og Nedre Steinskogen ligger langs Ankerveien nærmere Bærums Verk. Husmannen og skomakeren Andreas Jonsen på Øvre Steinskogen møtte i 1851 i retten, tiltalt for å ha solgt brennevin ulovlig i hjemmet. Nedre Steinskogen ble i 1939 oppført med 20 dekar dyrket jord, 3 storfe, 7 kaniner og 26 høns.

Sagstua ligger nær gården ved jordet Bjønnestøkket, her bodde sagmesteren på gårdens lokomobilsag.

Franzefoss Bruk

Franzefoss Bruk har drevet steinbrudd og pukkverk i flere tiår på Steinshøgda, som er helt uthulet. I dette området lå plassen Lybråtan. Sør for Fiskelaustjern er det to skjerp, og ett på Grorudåsen lenger vest. I Yngvar Hauges bok om Bærums Verk fortelles det at Anna (Vogt) Krefting «mutet skjerp ved Fiskeløstjern i 1750». Mute er å sikre seg retten til.