Sten skole (Skedsmo)

Sten skole i Skedsmo ble oppført i 1844husmannsplassen Sten som lå like ved Skedsmo kirke. Dette var den første faste skolen i kommunen. I tillegg til å være skolehus fram til 1904, ble den benyttet til kommunale møter. I 1904 ble det oppført en ny skolebygning med to klasserom og leiligheter for lærer og lærerinne. I 1919 ble den gamle skolebygningen revet, og materialene ble benyttet til å reise Skedsmo kommunelokale like ved. Huset eksisterer fremdeles og benyttes som menighetshus for Skedsmo menighet.

Lærere og elever ved Steen skole i 1928. Bak og ytterst til venstre lærerinne Randi Arneberg, ytterst til høyre lærer Anders Hus.
Foto: Akershusmuseet

Skoleloven av 1827 påbød at det skulle opprettes fastskoler ved hovedkirkene med kirkesangeren som lærer. Kirkesangeren i Skedsmo som var ansatt før loven kom, vegret seg for å overta den faste skolen. Saken ble derfor utsatt til 1836 da skolekommisjonen søkte lån av Opplysningsvesenets fond til et enetasjes skolehus på 24 alen (15,1 meter) langt og 10 alen (6,3 meter) bredt. I dette lokalet ble det i tillegg til skolestue plass til kjøkken og stue til læreren. Saken ble igjen utsatt til det første formannskapet i kommunen trådte i kraft i 1838. Plassen Steen ble da leid til lærerjord, og læreren fikk rett til havn og gjerdefang i prestegårdens utmark. I 1901 ble det bygget låve og i 1907 nytt fjøs. Til sammen kostet dette 3062 kroner.

Formannskapet satte en betingelse for at kommunen oppførte skolehuset: Det skulle stå til disposisjon for alle kommunale møter og den kirkesøkende allmue. I skolestua holdt blant annet herredsstyret og fattig- og skolekommisjonen sine møter. I flere tilfeller måtte skolen avlyses når de kommunale møtene skulle holdes.

I 1843 bestemte stiftsdireksjonen at kirkesangeren skulle overta den faste skolen med en lønn på 45 spesidaler (ca 150 kr i 1875) årlig. I 1849 ble lærerposten slått sammen med kirkesangerstillingen, og lønnen ble 60 spesidaler årlig for kirkesangerstillingen og 30 for lærerposten. Skoleårets lengde skulle være 40 uker, skolen skulle være delt i tre klasser og barna skulle gå på skolen to dager i uka.

Elever fra Steen skole på skoletur til Bergen i 1928.
Foto: Akershusmuseet
Elever ved Steen skole lytter til 17.mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.

Skolen som ble tatt i bruk i 1844, holdt den første eksamen 4. juni dette året. Da hadde den 65 elever fordelt på 23 i øverste, 22 i mellomste og 20 i nederste klasse. Som eksamensstoff hadde de nederste klassene katekismen, og mellomste klasse måtte kunne katekismen og bibelhistorien fram til Israel i ørkenen. På øverste trinn gjennomgikk elevene forklaringen til andre part og i bibelhistorien fram til Saul.

I regning og skriving ble nederste trinn undervist i telling og å skrive streker, mellomste trinn i addisjon og bokstaver og øverste trinn i subtraksjon og multiplikasjon i hodet. Noen på det øverste trinnet regnet på tavla, og alle skrev ordentlig i bøker.

Fra 1844 til 1849 var skolen todelt, og elevtallet i 1850 var 99. I 1860 ble den tredelt, i 1919 firedelt og syvdelt i 1933-34 med 120 elever. Skolen ble slått sammen med Tærud skole i ny bygning i 1953 under navnet Sten-Tærud skole.

Andre skoler i Skedsmo

Se Skoler i Skedsmo

Litteratur

Koordinater: 59.9931597° N 11.044292° Ø