Stenbråten (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (foreslått) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Tunet lå ved [[Mortensrudveien]]. Hovedbygningen, som er bevart, ble ombygd omkring 1850 og i 1909. I 1986 ble den tatt i bruk som barnehage, Steinbråten naturbarnehage. | Tunet lå ved [[Mortensrudveien]]. Hovedbygningen, som er bevart, ble ombygd omkring 1850 og i 1909. I 1986 ble den tatt i bruk som barnehage, Steinbråten naturbarnehage. | ||
[[Marta Steinsvik]] eide og bodde på gården fram til 1940. En vei som leder fram mot gården har fått navnet [[Marta Steinsviks vei (Oslo)|Marta Steinsviks vei]] etter henne. Det ble høsten 2019 å endre navn på denne veien på grunn av Steinsviks antisemittisme og antikatolisisme. | [[Marta Steinsvik]] eide og bodde på gården fram til 1940. En vei som leder fram mot gården har fått navnet [[Marta Steinsviks vei (Oslo)|Marta Steinsviks vei]] etter henne. Det ble høsten 2019 foreslått å endre navn på denne veien på grunn av Steinsviks antisemittisme og antikatolisisme. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 13:16
Stenbråten var en gård i Oslo, med gårdsnummer 180/4. Den ble fradelt Leirskallen i 1833. Stenbråten har gitt navn til Stenbråtveien og Stenbråten skole.
Tunet lå ved Mortensrudveien. Hovedbygningen, som er bevart, ble ombygd omkring 1850 og i 1909. I 1986 ble den tatt i bruk som barnehage, Steinbråten naturbarnehage.
Marta Steinsvik eide og bodde på gården fram til 1940. En vei som leder fram mot gården har fått navnet Marta Steinsviks vei etter henne. Det ble høsten 2019 foreslått å endre navn på denne veien på grunn av Steinsviks antisemittisme og antikatolisisme.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.