Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
m (galleri og småplukk) |
({{bm}}) |
||
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stensli-vinter-1976.jpg|Stensli (sett fra øst)|Solveig Grønnerud, 1976}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Stensli-sett-fra-skogen-vinter-1976.jpg|Stensli (sett fra vest)|Solveig Grønnerud, 1976}} | |||
'''Stensli''', [[Stenslivegen]] 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda [[Dalborgskolonien]] i [[Gjøvik]] kommune (tidligere [[Vardal]] kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av [[Norske Gardsbruk]] hadde Stensli 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. | '''[[Stensli (Gjøvik)]]''', [[Stenslivegen]] 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda [[Dalborgskolonien]] i [[Gjøvik]] kommune (tidligere [[Vardal]] kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av [[Norske Gardsbruk]] hadde Stensli 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. I desember kan en kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli, som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur.</onlyinclude> | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Stensli ble skilt ut fra bruk nummer 6 (Nordlid,tidligere skilt ut fra gården Øvre Dalborgen gårdsnummer 51) den 4. september 1894, og overtatt av Kristian Hansen for kr 1000,-. Skjøtet på Stensli ble overtatt av Helmer H. Stensli den 10. desember 1907 for kr 2675,-. Det ble så overtatt av sakfører [[Adolf Skattum]] 6/6 1910 for kr 4500,-. Den 1.juni 1915 tok Petter Jørgensen Paulsberg over skjøtet fra Adolf Skattums dødsbo for kr 5500,-. Petter Jørgensen Paulsberg hadde bodd på naboeiendommen [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]] siden 1894. | |||
Stensli ble skilt ut fra bruk nummer 6 (Nordlid,tidligere skilt ut fra gården Øvre Dalborgen gårdsnummer 51) den 4. september 1894, og overtatt av Kristian Hansen for kr 1000,-. Skjøtet på Stensli ble overtatt av Helmer H. Stensli den 10. desember 1907 for kr 2675,-. Det ble så overtatt av | |||
Ifølge folketellinga for 1900 bodde da Kristian Hansen sammen med sin kone Marie Olsdatter i Stensli. De hadde 5 barn: Helga, Helmer, Katrine, Sverre og Jon. Dessuten bodde 4 år gamle Arne Antonsen hos dem: Haves i huset som fattiglem for betaling. Kristian Hansen har som yrke gaardbruger. Det ble dyrket korn og poteter, de hadde kreatur og fjærkre, men ikke noe uthus. | Ifølge folketellinga for 1900 bodde da Kristian Hansen sammen med sin kone Marie Olsdatter i Stensli. De hadde 5 barn: Helga, Helmer, Katrine, Sverre og Jon. Dessuten bodde 4 år gamle Arne Antonsen hos dem: Haves i huset som fattiglem for betaling. Kristian Hansen har som yrke gaardbruger. Det ble dyrket korn og poteter, de hadde kreatur og fjærkre, men ikke noe uthus. | ||
Linje 14: | Linje 13: | ||
Petter Jørgensen Paulsberg bodde i andre etasje mens Ludvig og Borghild drev bruket. Petter døde 28. november 1955. | Petter Jørgensen Paulsberg bodde i andre etasje mens Ludvig og Borghild drev bruket. Petter døde 28. november 1955. | ||
Viktor og Mari Paulsberg driver nå småbruket | Viktor og Mari Paulsberg driver nå småbruket. | ||
== Stedsnavnet == | == Stedsnavnet == | ||
Linje 20: | Linje 19: | ||
== Minner og anekdoter == | == Minner og anekdoter == | ||
På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne gokvae til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv,helt siden han som liten guttunge måtte ut i arbeidslivet som gjætergutt, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel. Petter hadde en historie fra tiden som gjætergutt som han var veldig glad i å fortelle for barnebarna. "En gang jeg var ute i marka med buskapen ble det et forrykende tordenvær. Lynet slo ned i en gran, laget en fure i marka, kom til et lite tre som lynet hoppet over. Så fortsatte lynet og grov furen videre på andra siden av den lille grana. Da uværet ga seg,gikk jeg bort for å se, og oppdaget et fuglereir med små fugleunger i den lille grana. Noen hadde beskyttet disse små" sa Bæssfar. | På sine gamle dager gikk Petter hver dag i sommerhalvåret en tur ned til Bæssfarsteinen, en flat stein som lå nederst i Paulsbergskogen. Her satt han en halvtimes tid og filosoferte mens vi barna løp omkring og lekte eller plukket blomster til Bæssfar. Etterpå gikk Bæssfar bort til et grantre for å finne [[NEG 40 Kvae|gokvae]] til oss. Det var vår barndoms tyggegummi. Gamle Petter hadde tygget kvae hele sitt lange liv, helt siden han som liten guttunge måtte ut i arbeidslivet som gjætergutt, og han sa at det var derfor han aldri hadde hatt hull i tennene. Tennene var like fine helt til han døde 86 år gammel. Petter hadde en historie fra tiden som gjætergutt som han var veldig glad i å fortelle for barnebarna. "En gang jeg var ute i marka med buskapen ble det et forrykende tordenvær. Lynet slo ned i en gran, laget en fure i marka, kom til et lite tre som lynet hoppet over. Så fortsatte lynet og grov furen videre på andra siden av den lille grana. Da uværet ga seg,gikk jeg bort for å se, og oppdaget et fuglereir med små fugleunger i den lille grana. Noen hadde beskyttet disse små" sa Bæssfar. | ||
Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene. | Tidlig på 1900-tallet ble det av guttene i Stensli opparbeidet en fotballslette i Lundsmarka. Den ble kalt Paulsbergsletta, og her ble det utkjempet mange spennende kamper. På 50-tallet stilte guttene som bodde i Dalborgskolonien ofte opp med et lag som sparket mot gutter fra Sandli/Kildal området. Jentene var alltid bare heia-gjeng. Det var utenkelig at jentene skulle kunne være med å sparke i disse ordentlige kampene. | ||
Linje 26: | Linje 25: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0502&gardsnummer=51&bruksnummer=10&festenummer= Gardskart (Skog og landskap)] | *[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0502&gardsnummer=51&bruksnummer=10&festenummer= Gardskart (Skog og landskap)] | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1067. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Stensli-omkring-1955-1960.jpg|Stensli. (Laila sin sykkel). {{Byline|Laila Paulsberg/Lier, ca 1955-1960}} | Bilde:Stensli-omkring-1955-1960.jpg|Stensli. (Laila sin sykkel). {{Byline|Laila Paulsberg/Lier, ca 1955-1960}} | ||
Linje 47: | Linje 45: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
[[Kategori:Garder | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | |||
[[Kategori:Dalborgskolonien]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |