Stian Herlofsen Finne-Grønn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''', født [[1869]] i [[Risør]], død [[1953]], er i ettertid mest kjent som [[slektshistorie|slektshistoriker]], men mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør ved [[Oslo bymuseum]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. første halvdel av [[1930-tallet]] var han også redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').
'''[[Stian Herlofsen Finne-Grønn]]''', født 31. august [[1869]] i [[Risør]], død 1. november [[1953]] i [[Oslo]], er i ettertid mest kjent som [[slektshistorie|slektshistoriker]], men mesteparten av sitt yrkesaktive liv var han tilknyttet arkivinstitusjoner. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]]. Fra [[912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST'').
 
Finne-Grønn skrev en rekke artikler både i ''NST'' og forløperne ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' og ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Sistnevnte tidsskrift var han også initiativtaker til. Finne-Grønn ga i tillegg ut bøker, og blant hans viktigste arbeider kan nevnes ''Slegten Michelet'' (1919), bygdebok i to bind for [[Elverum]] (1909—1921) og trebindsverket ''Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905'' (Oslo, 1926—1940).
 
Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk en stor mengde kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på mange slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.
 
==Kilder==


Finne-Grønn skrev en rekke artikler både i ''NST'' og forløperne ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' og ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Både i samtiden og i ettertiden nøt han stor respekt, og mange av hans arbeider har blitt stående uimotsagt til tross for at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene.


[[Kategori:Risør]]
[[Kategori:Risør]]
[[Kategori:Personer fra Risør|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]
[[Kategori:Personer fra Risør|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]
[[Kategori:Slektshistorikere|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]
[[Kategori:Slektshistorikere|Finne-Grønn, Stian Herlofsen]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Fødsler i 1869]]
[[Kategori:Dødsfall i 1953]]
[[Kategori:Dødsfall i 1953]]

Sideversjonen fra 10. jan. 2008 kl. 10:34

Stian Herlofsen Finne-Grønn, født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo, er i ettertid mest kjent som slektshistoriker, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv var han tilknyttet arkivinstitusjoner. I 1901 ble han ansatt i Riksarkivet. Fra 912 var han konservator ved Oslo bymuseum, og mellom 1920 og 1949 var han direktør samme sted. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da Norsk Slektshistorisk Forening ble stiftet i 1926. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST).

Finne-Grønn skrev en rekke artikler både i NST og forløperne Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Personalhistorisk Tidsskrift. Sistnevnte tidsskrift var han også initiativtaker til. Finne-Grønn ga i tillegg ut bøker, og blant hans viktigste arbeider kan nevnes Slegten Michelet (1919), bygdebok i to bind for Elverum (1909—1921) og trebindsverket Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905 (Oslo, 1926—1940).

Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk en stor mengde kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på mange slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.

Kilder