Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 246
redigeringer
m
årstall
Ingen redigeringsforklaring |
m (årstall) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Foreldrene hans var amtsingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude> | Foreldrene hans var amtsingeniør [[Samuel Grønn]] (1838–98) og [[Jacobine Finne]] (1845–1912), og han ble den 29. oktober 1900 gift med [[Margrethe Borchgrevink]] (1873–1963), som var datter av premierløytnant [[Hans Fredrik Leganger Borchgrevink]] (1839–77) og skolebestyrer og bystyremedlem [[Sofie Borchgrevink]] (1846-1911).</onlyinclude> | ||
Etter examen artium studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST''). | Etter examen artium i 1888 studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Ved siden av denne jobben var han også [[Oslo byarkiv|kommunearkivar i Oslo]]. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST''). | ||
Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk. | Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk. | ||