1 270
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>''' | <onlyinclude>'''Stian Herlofsen (S. H.) Finne-Grønn''' (født [[31. august]] [[1869]] i [[Risør]], død [[1953]] i [[Oslo]]) var en norsk arkivar, slektsforsker og museumsdirektør som også interesserte seg for [[metode:lokalhistorie|lokalhistorie]]. I tillegg til å være en av landets best kvalifiserte arkivarer så var han en ekspert på [[ikonografi]] og virket som direktør for [[Oslo Bymuseum]] i en årrekke, men det var hovedsakelig for sitt slektshistoriske arbeid at Finne-Grønn ble kjent. Som lokalhistoriker gjorde han seg mindre bemerket, med kun en [[metode:bygdebok|bygdebok]] om [[Elverum]].</onlyinclude> | ||
Finne-Grønn | Etter examen artium studerte Finne-Grønn først ved kunst- og håndverksskolens bygningslinje og arbeidet i noen år som bygningsassistent, før han tok opp jusstudiet og ble cand. jur. i [[1899]]. I [[1901]] ble han ansatt i [[Riksarkivet]] og Finne-Grønns karriere som arkivar begynte for alvor da han avanserte til amanuensis i [[1907]], hvorpå han innehadde en rekke arkivarstillinger, inkludert stipendiater ved arkiver i Danmark, Tyskland og Nederland. Fra [[1912]] var han konservator ved [[Oslo bymuseum]], og mellom [[1920]] og [[1949]] var han direktør samme sted. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stiftet i [[1926]]. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' (''NST''). | ||
Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk en stor mengde kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på mange slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon. | Finne-Grønns vitenskapelige arbeid var særlig innen [[Metode:Gards- og slektshistorie|slektsforskning]]; han utførte flere genealogiske granskninger og bidro til å vekke allmennhetens interesse for faget. Lokalhistorisk begrenset Finne-Grønns bidrag seg til en enkelt bok om Elverum, gitt ut i [[1909]], som av flere grunner allikevel er verdt å merke seg. Ikke bare var verket større og grundigere enn det som tidligere var normalen for bygdehistorier – det ble utgitt i to bind hvorav det første alene var på 773 sider – det var også svært systematisk utført med ættetavler satt opp til hver gård med eksakte fødsels- og dødsdatoer. Denne detaljrikdommen var noe nytt innen feltet og allerede året etter at boka kom ut ble Finne-Grønn invitert til en drøfting av lokalhistorien ved det første historikermøte i [[Bergen]], der han skulle forelese om hvordan bygdebeskrivelser burde utføres. Med dette kom slektsforskningen for alvor inn i lokalhistorien og snart fikk alle bygdehistorier sitt eget bind med gårds- og ættehistorie. Finne-Grønn fikk med andre ord en disproporsjonalt stor innvirkning på fagfeltet med sin bygdebok om Elverum, og selv om hans bidrag som lokalhistoriker i omfang ikke kan måles opp mot arbeidet som ble gjort av menn som [[Jacob Aaland]] og [[Lorens Berg]], så er det Finne-Grønn moderne gårdshistorikere griper til metodisk. | ||
Blant hans øvrige bokverk kan nevnes ''[[Slegten Michelet]]'' (1919) og trebindsverket ''[[Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905]]'' (Oslo, [[1926]]—[[1940]]). Ved siden av sine bøker skrev Finne-Grønn en rekke artikler både i ''NST'' og forløperne ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'' og ''[[Norsk Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Sistnevnte tidsskrift var han også initiativtaker til. | |||
Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk en stor mengde kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på mange slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon. For sin virksomhet mottok Finne-Grønn vid anerkjennelse, blant annet ble han hedret med Kongens fortjenestemedalje i gull, St. Olavs Orden, en rekke æresmedlemskap og et festskrift utgitt i forbindelse med hans 75-årsdag. | |||
==Lokalhistorisk bibliografi== | |||
*''[[Elverum. En bygdebeskrivelse]]'' 2 b. 1909 – 1921 | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | |||
*Bratberg, Terje: «Finne-Grønn, S. H.» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999. | |||
*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970. | |||
*[[Wilhelm Munthe|Munthe, Wilhelm]]: «Stian Herlofsen Finne-Grønn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 14 (1954), s. 193-197. | *[[Wilhelm Munthe|Munthe, Wilhelm]]: «Stian Herlofsen Finne-Grønn», ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', bind 14 (1954), s. 193-197. | ||