Stian Herlofsen Finne-Grønn

Stian Herlofsen Finne-Grønn, født 31. august 1869 i Risør, død 1. november 1953 i Oslo, er i ettertid mest kjent som slektshistoriker, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv var han tilknyttet arkivinstitusjoner. I 1901 ble han ansatt i Riksarkivet. Fra 912 var han konservator ved Oslo bymuseum, og mellom 1920 og 1949 var han direktør samme sted. Finne-Grønn var en av initiativtakerne da Norsk Slektshistorisk Forening ble stiftet i 1926. Han var foreningens første formann, og i tre perioder var han redaktør for Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST).

Finne-Grønn skrev en rekke artikler både i NST og forløperne Personalhistorisk Tidsskrift og Norsk Personalhistorisk Tidsskrift. Sistnevnte tidsskrift var han også initiativtaker til. Finne-Grønn ga i tillegg ut bøker, og blant hans viktigste arbeider kan nevnes Slegten Michelet (1919), bygdebok i to bind for Elverum (1909—1921) og trebindsverket Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660—1905 (Oslo, 1926—1940).

Både i samtiden og i ettertiden nøt Finne-Grønn stor respekt. Han gjennomgikk en stor mengde kildemateriale og la grunnlaget for forskningen på mange slekter. En svakhet med mange av Finne-Grønns artikler er at han ofte var gjerrig med kildehenvisningene. Det gjør at det ikke alltid er lett å etterprøve artiklene hans, men på grunn av hans store autoritet har hans arbeider gjerne blitt akseptert uten videre diskusjon.