Stiftsgården (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst    = Stfitsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre.{{byline|[[Alf Schrøder]]/[[Riksantikvaren]]}}

'''[[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]]''' er den kongelige residensen i [[Trondheim]] og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største [[Palé|trepalé]]. Stiftsgården regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur, men arkitekten er ukjent. Bygningen er oppført i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme.  

Tomten hvor anlegget ble reiste besto opprinnelig av to kvartal, hvor det ene, på hjørnet av [[Munkegata (Trondheim)|Munkegata]] og [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] var bebygget med [[Generalsgården]], også kalt Frølichs gård, som sto ferdig oppført i 1687 med generalløyntant [[Johan Vibe (1637–1710)|Johan Vibe]] (1637–1710) som byggherre. Gården ble rundt 1704 solgt til kongen, men brant i [[Bybrannen i Trondheim 1708|bybrannen i 1708]] og gjenoppføring ble tillatt under forutsetning av at gården skulle være forbeholdt den militære øverstkommanmderende i Trondheim, og den skulle overføres til en rimelig penge til etterfølgerende ved skifte av kommando. Slik kom den i arv til [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]] som rev gården i 1773 for å oppføre dagens bygning.

Denne tomta var imidlertid for liten for de storslagne planene og enkefru Schøller kjøpte fem hus til overpris i [[Generalsveita]] som hun fikk revet og søkte da [[Magistraten (Trondheim)|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torvet (Trondheim)|Torvet]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]].  

Magistraten godkjente planene, og enkefru Schøller satte igang med tømmer fra egen skog og det ble ikke spart på penger i dette presisjeprosjektet hvor det gjalt å overgå [[Hans Ulrich Mølmann|Mølmanns palé]], senere kalt [[Harmonien (Trondheim)|Harmonien]] som var nyoppført på den andre siden av Torvet.

Tomten er på seks [[dekar]], hvorav 1,5 dekar er bebygget. Da bygningen var ferdig ble den taksert til 7400 [[riksdaler]].

Etter at staten ble eier av eiendommen, ble den benyttet av [[Trondheim stiftsoverrett]] fram til 1842, og deretter fungerte den både som embetsbolig for [[Stiftsamtmann|stiftsamtmannen]] i [[Trondheims stiftamt]] og som residens for kongefamilien. Stiftsamtmannens embetsbolig lå antakelig i nordfløyen og palèet ble den gang kalt Stiftsgården og Det kongelige palé etter hvilken funksjon det dekket. Fra 1906 har paléet utelukkende vært Trondheims offisielle kongebolig, og når bygningen ikke benyttes som kongelig residens er selskapsværelsene åpne for publikum.

Paléet ble istandsatt og møblert som kongelig residens til den planlagte kroningen av kong [[Oscar I]] og dronning Josephine i 1844/1845, men denne ble avlyst da biskopen i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]], [[Hans Riddervold (1795–1876)|Hans Riddervold]] nektet å gjøre dette på grunn av dronningens [[Den katolske kirke|katolske tro]], og var dessuten prinsippiell motstander av kroning av kongens ektefeller. Kroningen av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] i 1906 har også satt spor etter seg i inventaret.  

=== Krigen ===

Under [[Andre verdenskrig|krigen]] ble Stiftsgården brukt som Trondheimskontor for [[Reichskommissariat]] og parken ble tomt for tilfluktsrom. Arkitekt [[Adolf Lysholm von Krogh (1894–1952)|Adolf Lysholm von Krogh]] (1894–1952) hadde ansvaret for bygningen under okkupasjonen, og sørget for at inventaret ikke tok skade av ombygging til kontorer.

Hovedfløyen med de to sidefløyene er oppført i laftet tømmer som er kledd med vekselpanel og utgjør et U-formet anlegg rundt en stor gårdsplass. Hovedbygningen med fasade mot Munkegata er i to fulle etasjer med en etasjehøyden er på 4,3 meter, Bygningen har et høyt [[valmtak]] med svartglassert takstein og feltinndelte skorsteiner. Opprinnelig hadde hovedføyen kobbhus (loftsutbygg med vindu som er plassert inne på takflaten), men disse ble fjernet på grunn av brannfaren etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|bybrannen i 1841]]. Kobbhusene ga antakelig lys til tjenerrommene på loftet. Da de ble fjernet fikk fasaden et strammere og strengere preg. Bygningen okerfarge med grå detaljer er tilsvarende den originale, mens bygningen var malt hvit i årene 1802 til 1958, ref bildene.

Paradeinngangen fra Munkegata går rett inn i den store salen, og denne markerer med sin storslagne trapp ytterligere fasadens midtparti. På framsiden av trappen er det et uthugget dyrehode hvor det skulle ha rent vann ut av munnen, men det ble aldri anlagt basseng for dette. Trappen har et smijernsrekkverk med messigtopp, utsmykket med geheimrådinnens monogram, og ubeskjedent utstyrt med en adelskrone, tross at hun ikke var adelig.

Hovedfløyen er forbundet med sidefløyene med paviljonger. I første etasje ligger sju selskapsværelser ''en filade'' (på rad) en [[alen]] fra ytterveggene da hovedfløyen ikke hadde korridorer og man kunne gjennom disse åpningene se gjennom hele hovedfløyens 56 meters lange bredde. I hovedfløyens midtparti ligger en gjennomgående sal i begge etasjer med mål på 13 meter X 8, 7 meter, tilsammen 113 m². Salen i første etasje, også kalt festsalen, har furugulv med 16 cm brede planker og i denne står de kongelige tronstolene. Innerst i salen, mot gårdsplassen er det et musikkarnapp. Den tilsvarende salen i andre etasje kalles også dronningens rosa rom da veggene og møblene er trukket med rosa silke. Her er gulvplankene hele 30 cm brede.

Rommene i hovedfløyen har ytterveggene kledd med panel med fyllinger, mens veggene for øvrig har brystpanel med malt panel over. Dørene har såkalte supraporter med landskapsmotiver (dekorerte felt innfelt i panelverket over døren).

Bygningens hovedtrapp er i det sørvestlige hjørnet med innkjøringsporten og portrommet som har direkte adkomst til trapperommet slik at kjøretøy kan forlates under tak. Dewt er også en sekundær trapp i hjørnet mot nordfløyen, med adkomst gjennom en blinddør. Denne er i dag adkomsten for publikum på omvisning i gården.

Portrommet isolerer sørfløyen fra hovedfløyen. Sørfløyen inneholdt tidligere rom for brensel, formagasin, vognremisse og stall helt i øst. I dag er dette lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde|H.M.Kongens Garde]]. Nordfløyen har et inngangsparti på en rampe, som leder inn til boligområdene i nordfløyen, kjøkken, anretning og andre servicerom. Også nordfløyen har som hovedfløyen rom i dobbelt rekke, den ene ut mot Dronnningens gate og den andre ut mot gårdsplassen.

I kjelleren er det tre overhvelvede rom, det ene ble brukt som hvelv for Norges Bank i årene 1814 til 1819. Det er også en kjeller under kjøkkenet i nordfløyen og denne hadde innlagt stikkrenner fra vennverket, og paléet hadde slik innlagt vann.

Gårdsplassen har brolegning, lagt i mønster og med skiftelagte gangstier. Ved kroningsfestlighetene i 1873 oh 1906 ble det oppført en midlertidig pavjong på gårdsplassen som en provisorisk festsal/bankettsal. Disse ble fjerenet etter festlighetene.

Gårdsplassen og den gjenværende tilhørende hagen, det vil si området mellom nord- og sørfløyen er skilt fra parken med et hvitt treskakitt.

Parken hadde opprinnelig en ganger i korsform med en halvsirkel i øst og i midten et basseng med springvann og en skulptur av en kvinnefigur, utført av billedhugger [[Jens Munthe Svendsen (1869–1957)|Jens Munthe Svendsen]]. Bakerst var et opprinnelig et korsformet lysthus, som senere ble firkantet. De opprinnelige tegningene er bevart og parken ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum i 1997. Samtidig ble [[Harald Wårvik]]s statue av kong [[Olav V]] avduket i parken.

12091 Stiftsgaarden.jpg|Stiftsgården sett sørøstover fra hjørnet mot [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] som går inn mot venstre.{{byline|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2009}}

{{bm}}{{F-merkingsforslag}}