Stockfleths gate (Sandefjord): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.|[[Roy Olsen]]| | {{thumb|Sandefjord, Stockfleths gate-1.jpg|Stockfleths gate sett østover fra [[Jernbanealleen (Sandefjord)|Jernbanealleen]]. Hotel Atlantic til venstre.|[[Roy Olsen]]|2017}} | ||
'''[[Stockfleths gate (Sandefjord)|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum går vestover fra [[ | '''[[Stockfleths gate (Sandefjord)|Stockfleths gate]]''' i [[Sandefjord]] sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra [[Christopher Hvidts plass]]. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter [[Dronningens gate (Sandefjord)|Dronningens gate]]. | ||
Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900 | Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900 og ble navnsatt i 1901. Den er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker [[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]] (1787–1866). | ||
Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord. | Stockfleth interesserte seg for [[samisk språk]]. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i [[København]] og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved [[universitetet i Christiania]] for prestestudenter som planla å jobbe i [[Nord-Norge]]. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter [[Knut Leem]] regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)|Sara Cornelia Koren Christie]] (1802–1869) til Sandefjord. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel». | I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)|Fagerlund]] under [[Sandar prestegård]], der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel». | ||
*Nr. 3: Hotel Atlantic | *Nr. 3: Hotel Atlantic | ||
*Nr. 11: [[Sandefjord kirke]] | *Nr. 11: [[Sandefjord kirke]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. aug. 2023 kl. 19:42
Stockfleths gate i Sandefjord sentrum er ca. 350 meter lang og går vestover fra Christopher Hvidts plass. Den ender blindt i bebyggelsen ved nr. 28 ca. 70 meter etter Dronningens gate.
Stockfleths gate ble anlagt etter den store bybrannen i 1900 og ble navnsatt i 1901. Den er oppkalt etter prest, opplysningsmann og språkforsker Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth (1787–1866).
Stockfleth interesserte seg for samisk språk. I 1831–1833 samarbeidet han med professor Rasmus Rask i København og med flere finske forskere, og i 1832 hadde han kommet langt nok til at han begynte å forelese i samisk og finsk ved universitetet i Christiania for prestestudenter som planla å jobbe i Nord-Norge. Oversettelsen til samisk av Luthers postille ble utgitt i 1857. Nest etter Knut Leem regnes Stockfleth som en av det nordsamiske skriftspråkets grunnleggere. I 1853 søkte han avskjed og flyttet med sin hustru Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869) til Sandefjord.
I folketellinga 1865 finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans hustru på plassen Fagerlund under Sandar prestegård, der han døde året etter. For sitt liv og virke i løpet av 20 år oppe i det høye nord og hans senere forskningsarbeide, blant annet som foreleser i samisk ved Universitetet, ble han erindret som «Finnenes apostel».
- Nr. 3: Hotel Atlantic
- Nr. 11: Sandefjord kirke
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008.
- Lokalhistoriewiki:Nils Vibe Stockfleth.