323 355
redigeringer
Store Strandgate i Christiania omkring 1800 (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 08:08
, 1. jun. 2018→Beboere i 1801: fjerner setning som ikke lenger hører hjemme her etter flytting av persondata
(satt inn lenker) |
(→Beboere i 1801: fjerner setning som ikke lenger hører hjemme her etter flytting av persondata) |
||
| Linje 169: | Linje 169: | ||
Folketellingen i 1801 gir et unikt innblikk i hvem som bodde i husene i Store Strandgate. Igjen; her er fokus på eiendommene mellom Østre gate (dagens Karl Johans gate og Rådhusgata). I folketellingen var det oppført til sammen 197 beboerne på dette strekket. Disse var fordelt på 26 husholdnigner og bosatt på 17 eiendommer. Det gir et snitt på 11,5 personer per eiendom og 6,5 per husstand. | Folketellingen i 1801 gir et unikt innblikk i hvem som bodde i husene i Store Strandgate. Igjen; her er fokus på eiendommene mellom Østre gate (dagens Karl Johans gate og Rådhusgata). I folketellingen var det oppført til sammen 197 beboerne på dette strekket. Disse var fordelt på 26 husholdnigner og bosatt på 17 eiendommer. Det gir et snitt på 11,5 personer per eiendom og 6,5 per husstand. | ||
På en del personer har folketellingen i 1801 også registrert yrke. Dette gjør det mulig å lage en oversikt (se egen tabell). En oppsummering av de overordnede trendene i yrkene blant beboerne i gaten viser at det var flest tjenestefolk. Kjøpmann var den nest største gruppen. Andre grupper som utmerker seg var de med militær tilknytning, men også tollere og yrket knyttet til frakt. Førstnevnte var ofte losjerende, og hadde sitt daglige virke på Akershus eller var elever ved den militære skole. Tollerne må sees i sammenheng med nærhet til Tollboden, mens de som drev med frakt; enten i forbindelse med sjøbodene og skipene i havnen | På en del personer har folketellingen i 1801 også registrert yrke. Dette gjør det mulig å lage en oversikt (se egen tabell). En oppsummering av de overordnede trendene i yrkene blant beboerne i gaten viser at det var flest tjenestefolk. Kjøpmann var den nest største gruppen. Andre grupper som utmerker seg var de med militær tilknytning, men også tollere og yrket knyttet til frakt. Førstnevnte var ofte losjerende, og hadde sitt daglige virke på Akershus eller var elever ved den militære skole. Tollerne må sees i sammenheng med nærhet til Tollboden, mens de som drev med frakt; enten i forbindelse med sjøbodene og skipene i havnen. | ||
== Kildearbeidet som ligger bak == | == Kildearbeidet som ligger bak == | ||