322 603
redigeringer
Store nordiske krig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Det første Norgesfelttoget
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Det første Norgesfelttoget== | ==Det første Norgesfelttoget== | ||
{{utdypende artikkel|Det første Norgesfelttoget}} | {{utdypende artikkel|Det første Norgesfelttoget}} | ||
Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]]. | |||
Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]]. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds angrep i Dynekilen, krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]]. | |||
==Det andre Norgesfelttoget== | ==Det andre Norgesfelttoget== | ||
{{thumb|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)|Göteborgs kunstmuseum}} | {{thumb|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)|Göteborgs kunstmuseum}} | ||
{{utdypende artikkel|Det andre Norgesfelttoget}} | {{utdypende artikkel|Det andre Norgesfelttoget}} | ||
Det andre Norgesfelttoget fant sted i [[1718]]. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland. | |||
Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i [[Trøndelag]] fra [[Jemtland]]. | |||
Under beleiringen fredriksten ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet [[Karolinernes dødsmarsj]]. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||