Skribenter
95 763
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | I 1832 solgte Meyer Storhamar til oberst [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] (1785-1858) for 13 000 speciedaler. Han var sønn av [[Carsten Tank Anker]], og beholdt garden til 1847.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'», s. 92, note 14; [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']; [http://snl.no/Anker «Anker» i ''Store Norske Leksikon'']. Anker beskrives i ''Store Norske Leksikon'' som generalmajor.</ref> I 1849 ble Hamar anlagt på Storhamar og [[Holset (Vang gnr. 2)|Holset]]s grunn, Storhamar avsto da ca. 200 mål med de to husmannsplassene Høyensal og Strandstua til den nye kjøpstaden. Anker hadde solgt garden i 1847 til proprietær [[Carl Krog]], men ble likevel boende på garden til 1850, da han var blitt utnevnt til kommandant på [[Kongsvinger festning]]. Rett etter at Anker hadde forlatt Storhamar ble hovedbygningen, borgstua og stabburene revet, og det ble bygd nye bygninger på andre tomter.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 71.</ref> Anker innførte en del restriksjoner på bruken av området, og bruken av området som steinbrudd ble nå stoppet. Anker utførte også noen utgravninger på området. | ||
I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{ | I andre halvdel av 1800-tallet var Storhamar eid av tre forskjellige britiske [[Konsortium|konsortier]]. I 1852 var det engelskmannen J. L. Ricardo med flere som eide den, og de hadde en gardsbestyrer som het mr. Rammel. I 1855 tok så sir Samuel Peto med flere over, og siden gikk garden til et tredje konsortium.<ref>Ramseth, side 43.</ref> I 1865 het brukeren av Storhamar Tomas Erikssøn Ajer (ug, 32 år g.),<ref>{{Folketelling|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}.</ref> og det er sannsynlig at han var gardsbestyrer for det siste selskapet. I denne perioden sto også [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring]] for de første profesjonelle arkeologiske utgravinger på Domkirkeodden. Dette kom delvis som en reaksjon på de nye eiernes drift: Nevnte gardsbestyrer Rammel hadde nemlig anlagt svinesti i deler av domkirkeruinene, noe som fikk Foreningen til å gripe inn.<ref>Ramseth, side 43.</ref> | ||
Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | Den [[26. april]] [[1848]], signerte [[Oscar I|kongen]] resolusjonen om gjenopprettelsen av Hamar kjøpstad på eiendommen til [[Stohamar gård|Storhamar]] og [[Holset gård|Holset]] gårder. I resolusjonen heter det: «… saaledes er da Hamar kjøpstad gjenoprettet paa den østlige og længst inde i [[Åkersvika|Akersviken]] værende del av den gamle, i aaret [[1567]] ødelagte, i sin tid blomstrende stad av samme navn.» Det sto også at byen ville være grunnlagt den datoen grensene dens var bestemt. Det ble den [[21. mars]] [[1849]]. Den nye byen skulle ha en handelssone innenfor en radius av fem kilometer. | ||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
== 1900-tallet til i dag == | == 1900-tallet til i dag == | ||
Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{ | Ved folketellinga i 1900 hadde antallet husmannsplasser under Storhamar gått ned til fem: [[Rosenlund (husmannsplass under Storhamar)|Rosenlund]], [[Raubekken under Storhamar|Raubekken]], [[Kvitbekken under Storhamar|Kvitbekken]], [[Lindstad under Storhamar|Lindstad]] og [[Nyborg under Storhamar|Nyborg]]. Garden hadde imidlertid mange bortforpaktede stykker, og det var hele seksti tomter i Vang kommune som hadde gardsnummer 1.<ref>{{Folketelling|bf01037051000001|Storhamar|1900|Vang herred}}.</ref> | ||
I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> | I 1931 ble det nordiske statsministermøte avholdt på Domkirkeodden. Tilstede var Norges statsminister [[Peder Kolstad]] (B), Sveriges statsminister Carl Gustaf Ekman (Frisinnade folkpartiet), statsminister Thorvald A. M. Stauning (Socialdemokraterne), ordfører [[Nicolai Helland]] (Ap) og fylkesmann [[Knud Øyen]] (H).<ref>Lillevold, ''Hamars historie'', s. 387.</ref> | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | * [[Toralv Bleken-Nilssen]]. ''Furnes Bygdebok I''. Furnes historielag, 1941. | ||
* Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{ | * Axel Coldevin. ''Norske storgårder'', bind I. 1950. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022205227}} | ||
* Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990. | * Vera Eriksen og Rolf Fladby. ''Norske supplikker 1660-1662'', bind 2. Kjeldeskriftfondet, Oslo, 1990. | ||
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | * Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998. | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
* Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987. | * Mons Sandnes Nygard (utgiver). ''Overhoffrettsdomar 2 - 1680-1689''. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt/Den rettshistoriske kommisjon, Oslo, 1987. | ||
* Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | * Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i ''Fra kaupang og bygd'' 1990. | ||
* [[Christen Ramseth|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{ | * [[Christen Ramseth|Chr. Ramseth]]. ''Hamar bys historie: til 50 aars jubilæet 21 mars 1899''. Hamar, L. Larsen, Axel Magnussen, H.A. Samuelsen, 1899. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010082723001}}. | ||
* Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øystein Rian. [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | * Kristin M. Røgeberg (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo, 2004. | ||
| Linje 118: | Linje 118: | ||
* Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | * Tor Sæther. ''Hamar i Middelalderen'', ''Fra kaupang og bygd'' 1994. | ||
* Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940. | * Valborg Sønstevold. «Gabriel Marselis d.y.» i ''Norsk Biografisk Leksikon''. H. Aschehoug & co, Oslo, 1940. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01058235002726|Hammer|1801|Vang prestegjeld}}. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01038032004874|Storhamar|1865|Vang prestegjeld, Vang sokn og Furnes sokn}}. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01037051000001|Storhamar|1900|Vang herred}}. | ||
* {{ | * {{Folketelling|bf01036398000002|Storhamar|1910|Vang herred}}. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Storhamar «Storhamar» på Wikipedia (bokmål)]. | ||
* [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']. | * [http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon'']. | ||
| Linje 129: | Linje 129: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og drengestua på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra]. | *[http://www.digitaltmuseum.no/things/storhamar-gard-storhamarlven-og-drengestua/HH/HHB-08125 Digitalt Museum: Fotografi av låven og [[drengestua]] på Storhamar, sannsynligvis fra 1920-åra]. | ||
*{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}} | *{{Matrikkel Hedemarkens amt 1903}} | ||