322 840
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter at kong [[Christian 3.]] hadde tatt kontroll over de fire bispedømmene ved kysten, var tida kommet til Hamar bispedømme. Biskop [[Mogens Lauritsson]] satte seg til motverge, men etter en tre dagers beleiring inntok kongen Hamarkaupangen. Som straff fikk bispedømmet felles biskop med [[Oslo bispedømme|Oslo]], og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Storhamar ble inndratt under krona, og bispeborgen ble lensherreresidens.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I 1584 ble Hamar katedralskole lagt til [[Vang prestegard]], der den ble til 1602, da den ble lagt inn under Oslo katedralskole. I 1587 ble dessuten Hamars marked lagt til Oslo,<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref> og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]]. I 1616 skal en viss Lars eller Laurits Mikkelsen Pinnerud ha vært fut og bruker av Storhamar. Fra 1624 ble han i stedet eier av Pinnerud i Furnes, og i 1650 nevnes han som eier av 1 hud odelsjord i Ålstad i Vang, der Storhamar eide 1,5 av 4 huder.<ref>Referanse Bleken-Nilssen, side 279; Stensrud bind 2, side 319.</ref> | Etter at kong [[Christian 3.]] hadde tatt kontroll over de fire bispedømmene ved kysten, var tida kommet til Hamar bispedømme. Biskop [[Mogens Lauritsson]] satte seg til motverge, men etter en tre dagers beleiring inntok kongen Hamarkaupangen. Som straff fikk bispedømmet felles biskop med [[Oslo bispedømme|Oslo]], og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift. Storhamar ble inndratt under krona, og bispeborgen ble lensherreresidens.<ref>[http://snl.no/Storhamar «Storhamar» i ''Store Norske Leksikon''].</ref> I de neste tiåra forfalt kaupangen, men bygningene sto fremdeles. I 1567, under [[den nordiske sjuårskrigen]], kom imidlertid en svensk hær opp fra Oslo til Hamar. De hadde mislyktes i å ta Oslo, og valgte å beleire Hamar istedet. Først brant borgen, og så spredte brannen seg til katedralen. I 1584 ble Hamar katedralskole lagt til [[Vang prestegard]], der den ble til 1602, da den ble lagt inn under Oslo katedralskole. I 1587 ble dessuten Hamars marked lagt til Oslo,<ref>Sæther, ''Hamar i middelalderen'', side 21.</ref> og dette skulle senere gi motivasjon til å anlegge marked på [[Leiret]] i [[Elverum]]. I 1616 skal en viss Lars eller Laurits Mikkelsen Pinnerud ha vært fut og bruker av Storhamar. Fra 1624 ble han i stedet eier av Pinnerud i Furnes, og i 1650 nevnes han som eier av 1 hud odelsjord i Ålstad i Vang, der Storhamar eide 1,5 av 4 huder.<ref>Referanse Bleken-Nilssen, side 279; Stensrud bind 2, side 319.</ref> | ||
Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref> | Storhamar ble overdratt til [[Hannibal Sehested]] som adelig [[Leksikon:Setegård|setegard]] i 1649, og gjennom makeskifte utvidet han det allerede store godset – under Sehested lå flertallet av gardene i Vang og annekssognet Furnes under Storhamar. Dessuten omfattet godset mange garder på [[Nes på Hedmarken|Nes]], siden [[Grefsheim]] var blitt lagt inn under Storhamargodset tidlig på 1600-tallet. Sehested måtte imidlertid gi fra seg all sin eiendom i Norge da han mistet stillingen som stattholder i 1651,<ref>Rian, [http://snl.no/.nbl_biografi/Hannibal_Sehested/utdypning «Hannibal Sehested»]; Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 31-33..</ref> og Storhamar forble krongods fram til 1661, da brødrene [[Gabriel Marselis (1609–1673)|Gabriel d.y.]] og [[Selius Marselis]] fikk Sehesteds gamle gods i pant. De to brødrene var kongemaktas største kreditorer, og stod for 562 000 riksdaler, som var om lag 13 prosent av gjelda. I tillegg til Sehesteds gods fikk brødrene Marselis en del annet gods, og til sammen dekket dette inn nesten 300 000 riksdaler.<ref>Sogner, ''Krig og Fred'', side 35, 37-38; Sønstevold, «Gabriel Marselis d.y.», side 95.</ref> Det er påfallende at hverken Ragnar Pedersen i artikkelen «Den adelige frie sedegård Storhamar» eller Toralv Bleken-Nilssen i ''Furnes Bygdebok I'' nevner brødrene Marselis som eiere av Storhamar. I 1675 ble så garden solgt til Andreas Tombloe og Anne van de Wiele, bosatt i Hamburg. Leonhard Marselis, yngste bror til eierne av Storhamar, drev forretninger i Hamburg fram til sin død i 1678, men det vites ikke om han hadde noen forbindelse til de nye eierne. | ||
[[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]], Disen og Samsal.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) ble født på Storhamar. Han var fetter av [[Caspar Christopher Brockenhuus]] (1649-1713), som eide [[Hovinsholm]], og giftet seg med dennes datter. Han ble senere eier av de adelige setegardene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]], Disen og Samsal.<ref>Coldevin, ''Norske storgårder'', side 400.</ref> | ||