Storhamar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(→1700-tallet: korrigert årstall, takk til Stein Erik Florhaug) |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Sorenskriver [[Hieronimus Jenssøn]] skriver dessuten at «Storhammer gaard tilhører hr. iustitzraad Ientoft. Bygningen bestaar ligesaa af træhuuse, som afgangne hr. iustitzraad Grømbæck for nogle oc 20 aare siden har laded opbygge hvoriblant er indretted een lang hæstestald af it steenmuhre som har staaed effterat Storhammer blef ruineret». Jenssøn nevner også at det ikke har funnes noe stutteri i sorenskriveriet «siden frue iustitzraad Ientoftes der beboede Hammer reyste til Københafn».<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 68 og 59.</ref> Det virker altså som om Vagel var bortreist på tidspunktet. | Sorenskriver [[Hieronimus Jenssøn]] skriver dessuten at «Storhammer gaard tilhører hr. iustitzraad Ientoft. Bygningen bestaar ligesaa af træhuuse, som afgangne hr. iustitzraad Grømbæck for nogle oc 20 aare siden har laded opbygge hvoriblant er indretted een lang hæstestald af it steenmuhre som har staaed effterat Storhammer blef ruineret». Jenssøn nevner også at det ikke har funnes noe stutteri i sorenskriveriet «siden frue iustitzraad Ientoftes der beboede Hammer reyste til Københafn».<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 68 og 59.</ref> Det virker altså som om Vagel var bortreist på tidspunktet. | ||
Christine Vagel ble på nytt enke en gang etter | Christine Vagel ble på nytt enke en gang før 1756,<ref>Omtales som enke etter Iver Jentoft i {{digitalarkivet-skann|tl20070319310894|SAH, Hedemarken sorenskriveri, H/Hb/L0007B: Pantebok nr. 7b, 1756-1760, s. 321}}.</ref> og sto da som eier av garden fram til hun døde i 1777. Da hadde hun vært husfrue på Storhamar i 61 år, og var kjent som «gammelfrua». Hun hadde ingen barn, så det ble nevøen [[Jens Grønbech Wessel]] (1735-1807) som tok over garden. Han var sønn av [[Hedevig Magdalene Vagel]] og [[Ole Wessel]] (bror til [[Peter Wessel Tordenskiold]]), og var gift med kusina si, [[Christine Sophie Vagel]] (1750-1806).<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66-67.</ref> | ||
Tidligere eiere hadde hatt problemer med gjeld, for eksempel hadde Grønbech misligholdt et lån til Hans Kongelige Majestets Casse på 3022 riksdaler i 1733, samme året som han hadde fått kongen sjøl på besøk.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Da Wessel overtok Storhamar etter tanta si, hadde den ei gjeld på 16.000 riksdaler, og det er sannsynligvis derfor han solgte Grefsheim til [[Halvor Gundersen Sterud]] samme år, for 8300 riksdaler. Han besluttet likevel også å selge Storhamar i 1791 til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]]. Sjøl kjøpte han istedet [[Nederkvern]] i Furnes, som tidligere hadde ligget under Storhamar. Nederkvern hadde til da vært eid av enka etter Jens Wessels bror [[Joachim Wessel]], som hadde dødd samme år.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 68.</ref> Hetting skulle imidlertid også få økonomiske vanskeligheter med å drive garden, trass i at han etter alt å dømme solgte tre eiendommer i Holt i Aust-Agder i 1792 for å finansiere kjøpet av Storhamar.<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», mens Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> | Tidligere eiere hadde hatt problemer med gjeld, for eksempel hadde Grønbech misligholdt et lån til Hans Kongelige Majestets Casse på 3022 riksdaler i 1733, samme året som han hadde fått kongen sjøl på besøk.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 66.</ref> Da Wessel overtok Storhamar etter tanta si, hadde den ei gjeld på 16.000 riksdaler, og det er sannsynligvis derfor han solgte Grefsheim til [[Halvor Gundersen Sterud]] samme år, for 8300 riksdaler. Han besluttet likevel også å selge Storhamar i 1791 til krigskommissær og tidligere bokholder ved [[Nes jernverk]] [[Magnus Christian Hetting]]. Sjøl kjøpte han istedet [[Nederkvern]] i Furnes, som tidligere hadde ligget under Storhamar. Nederkvern hadde til da vært eid av enka etter Jens Wessels bror [[Joachim Wessel]], som hadde dødd samme år.<ref>Pedersen, «Den adelige frie sedegård Storhamar», side 68.</ref> Hetting skulle imidlertid også få økonomiske vanskeligheter med å drive garden, trass i at han etter alt å dømme solgte tre eiendommer i Holt i Aust-Agder i 1792 for å finansiere kjøpet av Storhamar.<ref>Geir Helgen, [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_Christian_Hetting/utdypning «Magnus Christian Hetting» i ''Norsk Biografisk Leksikon'']. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», mens Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».</ref> | ||