Skribenter
95 703
redigeringer
→Virkninger
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Storstreiken i 1921 ble opplevd som et sviende nederlag for AFL og for arbeiderbevegelsen generelt Mange srbeidere mistet jobbene sine og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon mistet over 40 prosent av medlemmene fra 1921 til 1922 som følge av streiken. | Storstreiken i 1921 ble opplevd som et sviende nederlag for AFL og for arbeiderbevegelsen generelt Mange srbeidere mistet jobbene sine og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon mistet over 40 prosent av medlemmene fra 1921 til 1922 som følge av streiken. | ||
Samtidig kan man se streiken som en avklaring av hva den radikale, revolusjonært grupperingen, kalt «den nye retningen» innen partiet og fagbevegelsen sto ideologisk med hensyn til holdning og politikk. Denne var med på å prege ledelsen holdniing til streiken, og sto i kontrast til «den gamle retningen», eller «reformistene» som dominerte ledelsen. I tillegg lå det et skille mellom den nye retningen og den enda mer radikale ungdomsorganisasjonen [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] (NKU), en forløper til [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] som ønsket en lammende generalstreik. Opplegget for streiken lå i krysningspunktet mellom ulike grupper og interesser med både et press fra medlemmene om handling i forhold til forverrede vilkår og de ulike politiske retningene. | Samtidig kan man se streiken som en avklaring av hva den radikale, revolusjonært grupperingen, kalt «den nye retningen» innen partiet og fagbevegelsen sto ideologisk med hensyn til holdning og politikk. Denne var med på å prege ledelsen holdniing til streiken, og sto i kontrast til «den gamle retningen», eller «reformistene» som dominerte ledelsen. Et hovedskille var om streiken på de premissene som utløste den, var ønskelig eller ikke. I tillegg lå det et skille mellom den nye retningen og den enda mer radikale ungdomsorganisasjonen [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] (NKU), en forløper til [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] som ønsket en lammende generalstreik. Opplegget for streiken lå i krysningspunktet mellom ulike grupper og interesser med både et press fra medlemmene om handling i forhold til forverrede vilkår og de ulike politiske retningene. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||