322 339
redigeringer
Stortinget: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Stortinget''' er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | {{thumb|Løvebakken Stortinget 2006.jpg|Motiv fra ''Løvebakken''. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.|Stig Rune Pedersen}} | ||
'''Stortinget''' (formelt ''Norges Storting'') er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har siden 2005 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen. | |||
==Møtesteder== | ==Møtesteder== | ||
{{utdypende artikkel|Stortingsbygningen}} | {{utdypende artikkel|Stortingsbygningen}} | ||
Det første Storting møttes på [[Oslo Katedralskole|Christiania lærde Skole]] (Katedralskolen) i [[Oslo]], i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, | Det første Storting møttes på [[Oslo Katedralskole|Christiania lærde Skole]] (Katedralskolen) i [[Oslo]], i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, som etter hvert fikk navnet [[Departementsgården]]. Dette lokalet ble brukt fram til [[1854]], men deretter revet. Etter dette fulgte noen år i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle festsal. | ||
Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | Allerede fra [[1836]] hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak [[Slottsparken]]. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der [[Stortingsbygningen]] ligger i dag. I [[1857]] ble dette godkjent av Stortinget. | ||
Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om [[nygotikk|nygotiske]] kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken [[Emil Victor Langlet]] kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den [[18. mai]] [[1860]] vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og [[5. mars]] [[1866]] ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av [[andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] har dette vært Stortingets møtested siden. | ||
==Representanttall== | |||
På [[Riksforsamlinga]] i 1814 var det 112 representanter. Dette ble skåret ned ved første [[stortingsvalg]], ettersom man kutta ut egne representanter for militæravdelingene. Dermed ble det 83 representanter på [[det overordentlige Storting]] i 1814. Siste endring av representanttallet kom i 2005, og det er siden da 169 representanter. Den historiske utviklinga ser ut som følger: | |||
*1814: 83 | |||
*1815: 87 | |||
*1818: 78 | |||
*1821: 77 | |||
*1827: 79 | |||
*1830: 81 | |||
*1833: 95 | |||
*1836: 96 | |||
*1839: 99 | |||
*1842: 100 | |||
*1845: 102 | |||
*1848: 105 | |||
*1851: 106 | |||
*1854: 107 | |||
*1857: 111 | |||
*1859: 117 | |||
*1862: 111 | |||
*1878: 114 | |||
*1903: 117 | |||
*1906: 123 | |||
*1918: 126 | |||
*1921: 150 | |||
*1973: 155 | |||
*1985: 157 | |||
*1989: 165 (herav 8 utjevningsmandater) | |||
*2005: 169 (herav 19 utjevningsmandater) | |||
Det skilles opprinnelig mellom [[:Kategori:Stortingsrepresentanter|stortingsrepresentanter]], [[:Kategori:Stortingssuppleanter|stortingssuppleanter]] og [[:Kategori:Stortingskandidater|stortingskandidater]]. Suppleanter kalles i senere år også vararepresentanter. Før ble betegnelser som stortingsmann og – mer høytidelig – Norges Riges Repræsentanter brukt om representanter. Listefyll er for øvrig et litt nedsettende ord som brukes om kandidater, noe som gjenspeiler den beskjedne påvirkningen som stemmegivere har på [[valgliste]]nes sammensetning og endring. | |||
==Se også== | |||
* [[Stortingsvalg]]. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 15: | Linje 53: | ||
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside | * [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Parlamentarismen-i-utvikling/ «Parlamentarismen i utvikling»] på Stortingets hjemmeside | ||
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside | * [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/ «Stortingsbygningen fra 1866 til i dag»] på Stortingets hjemmeside | ||
* [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ «Stortingsvalg»] på Stortingets hjemmeside. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* [http://www.stortinget.no/ Stortingets hjemmeside] | * [http://www.stortinget.no/ Stortingets hjemmeside] | ||
* [http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/ Stortingsforhandlinger 1814–2001] | |||
[[Kategori:Stortinget| ]] | [[Kategori:Stortinget| ]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1814]] | [[Kategori:Etableringer i 1814]] | ||