Strømmen Staal: Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt inn foto. Justert tekst.) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0025 Strømmen staal emblem.jpg|Strømmen Staals emblem|}} | <onlyinclude>{{thumb|0231-096 0025 Strømmen staal emblem.jpg|Strømmen Staals emblem|}} | ||
'''[[Strømmen Staal]]''' ble opprettet i [[1902]] av [[Nils Claus Ihlen]] som en egen avdeling under [[Strømmens Værksted]]. Bedriften var det første [[ | '''[[Strømmen Staal]]''' ble opprettet i [[1902]] av [[Nils Claus Ihlen]] som en egen avdeling under [[Strømmens Værksted]]. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra [[Frankrike]] – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner. | ||
Støperiet ble anlagt på motsatt side av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] der [[Lerdal sag]] hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.</onlyinclude> | |||
== Innfasing av elektriske støpeovner == | == Innfasing av elektriske støpeovner == | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
== Støpingens ulike faser == | == Støpingens ulike faser == | ||
{{thumb|Strømmen bedr avis rekord 1949.jpg|Strømmen bedriftsavis melder om rekord for ny skipsstevn 1949.|Ukjent/Strømmen bedriftsavis}} | |||
* Støpestykket krever en presist utformet tremodell. | * Støpestykket krever en presist utformet tremodell. | ||
* Flytende stål transportert i spesialutformede støpeøser. | * Flytende stål transportert i spesialutformede støpeøser. | ||
* Ferdig støpestykke - her i form av en turbin. | * Ferdig støpestykke - her i form av en turbin. | ||
<gallery> | |||
|- | Smelteovn.JPG|Smelteovn. | ||
Smelteovn tømmes.JPG|Smelteovn tømmes. | |||
Stort støpestykke.JPG|Stort støpestykke. | |||
0231-096 0021 Støpeøse Strømmens Værksted.jpg|200px|Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter. | |||
0231-053 0177 Akterstevn Strømmens Værksted.jpg|Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt. | |||
0231-053 0182 Vannturbin Strømmens Værksted.jpg|[[Vannturbin|Turbin]] levert til vannkraftutbygging. | |||
0231-091 0006 Strømmens Værksted Støperihall.jpg|Støperihallen ryddes for å omgjøres til kjøpesenter. | |||
</gallery> | |||
== Fusjon == | == Fusjon == | ||
| Linje 23: | Linje 29: | ||
1970-årene bød på store utfordringer. Med stadig økende skipsstørrelser økte skipsdelene tilsvarende. Transportene til Oslo havn måtte skje på natten, og ledninger og master måtte demonteres. Dette medførte voldsomme kostnader, og bidro til en sviktende lønnsomhet. | 1970-årene bød på store utfordringer. Med stadig økende skipsstørrelser økte skipsdelene tilsvarende. Transportene til Oslo havn måtte skje på natten, og ledninger og master måtte demonteres. Dette medførte voldsomme kostnader, og bidro til en sviktende lønnsomhet. | ||
I [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt, og bygningsmassen ble overdratt til Olav Thon <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>, som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra. | I [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt, og bygningsmassen ble overdratt til [[Olav Thon]] <ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Thon Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref>, som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra. | ||
== En propelleveranse i | ==En propelleveranse i fire trinn== | ||
* Etter støping måtte propellene omhyggelig pusses til sin riktige form. | {{thumb|Skipsstevn1974.PNG|En av de siste skipsstevnene fra Strømmen Staal 1974. Transport var så stor at den måtte foregå på natten.|Ukjent fotograf og kilde}} | ||
* Transporten måtte skje på et veinett som ikke var tilpasset dette formålet. | *Etter støping måtte propellene omhyggelig pusses til sin riktige form. | ||
* Propellen ferdig montert var et vakkert skue. | *En siste inspeksjon foretas før den sendes kunden. | ||
*Transporten måtte skje på et veinett som ikke var tilpasset dette formålet. | |||
*Propellen ferdig montert var et vakkert skue. | |||
<gallery> | |||
| | Propell finpusses.PNG|Propellen finpusses før levering. | ||
Propell.jpg|Propell hengende i bedriftens store pusseri, klar for forsendelse til skipsverftet. | |||
073.File0974 Propeller frakt fra Strømmens Værksted.jpg|En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner. | |||
0231-096 0011 Skipspropell fra Strømmens Værksted.jpg|Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert. | |||
</gallery> | |||
== Litteratur og kilder == | == Fotnoter == | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950-1952. {{ | <references /> | ||
*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | ==Litteratur og kilder== | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}} | ||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | *Fasting, Kåre: 50 år Strømmen stål. 1902 Strømmens Værksted 1952. AS Strømmens Værksted, Strømmen 1952 | ||
*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996. | |||
*Stefferud, Alf og [[Steinar Bunæs]]: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. | |||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen I. Historier om stedet og folket''. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. | |||
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | *Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Metallindustri]] | ||
[[Kategori:Strømmens Værksted]] | [[Kategori:Strømmens Værksted]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1970]] | [[Kategori:Etableringer i 1970]] | ||
[[Kategori: Opphør i 1978]] | [[Kategori:Opphør i 1978]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:09
Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner.
Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.
Innfasing av elektriske støpeovner
I 1925 gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie Strømmen-propellen ble kjent i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes, ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser.
Støpingens ulike faser
- Støpestykket krever en presist utformet tremodell.
- Flytende stål transportert i spesialutformede støpeøser.
- Ferdig støpestykke - her i form av en turbin.
Smelteovn.
Smelteovn tømmes.
Stort støpestykke.
Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter.
Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt.
Turbin levert til vannkraftutbygging.
Støperihallen ryddes for å omgjøres til kjøpesenter.
Fusjon
Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med Raufoss Ammunisjonsfabrikker med en eierandel på 50 prosent hver. Bedriften fikk navnet Strømmen Staal - Strømmen Raufoss, og ble ledet av Alf Ihlen.
Oppbrudd
1970-årene bød på store utfordringer. Med stadig økende skipsstørrelser økte skipsdelene tilsvarende. Transportene til Oslo havn måtte skje på natten, og ledninger og master måtte demonteres. Dette medførte voldsomme kostnader, og bidro til en sviktende lønnsomhet.
I 1978 ble Strømmen Staal nedlagt, og bygningsmassen ble overdratt til Olav Thon [1], som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
En propelleveranse i fire trinn
- Etter støping måtte propellene omhyggelig pusses til sin riktige form.
- En siste inspeksjon foretas før den sendes kunden.
- Transporten måtte skje på et veinett som ikke var tilpasset dette formålet.
- Propellen ferdig montert var et vakkert skue.
Propellen finpusses før levering.
Propell hengende i bedriftens store pusseri, klar for forsendelse til skipsverftet.
En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner.
Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert.
Fotnoter
Litteratur og kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Fasting, Kåre: 50 år Strømmen stål. 1902 Strømmens Værksted 1952. AS Strømmens Værksted, Strømmen 1952
- Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.