Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik omkring 1920}}'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av Christen A. Segelcke | <onlyinclude> {{thumb|Trevare2.jpg|Strømmen Trævarefabrik omkring 1920}}'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Gabriel Kielland Hauge]] og [[Christen A. Segelcke]]. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Nye eiere startet senere Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS, denne var i drift fram til 1990.</onlyinclude> | ||
I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både Trevarelokalet og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig ''Høfdi'' som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i 1908, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i 1908, mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Hytta til [[Carsten E. Borgchrevink]] på Kapp Adare i Antarktis står også fremdeles. Der bodde han da han var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Trevar'n leverte også kirken som ble bygget av hvalfangere i Grytviken på Sør-Georgia i 1913. | I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig ''Høfdi'' som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i 1908, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i 1908, mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Hytta til [[Carsten E. Borgchrevink]] på Kapp Adare i Antarktis står også fremdeles. Der bodde han da han var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Trevar'n leverte også kirken som ble bygget av hvalfangere i Grytviken på Sør-Georgia i 1913. Den ble satt opp på 29 dager av hvalfangerne der i 1913, og kirken hadde norsk prest fram til 1931. Da fangststasjonen ble nedlagt på 1960-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene er den blitt restaurert. Hvalfangerklubbene i Østfold og Vestfold har i samarbeid med britiske forskere satt den i stand, og i 1999 ble den vigslet på nytt. Organisasjonen ''Øyas Venner'' i Sandefjord planlegger en seremoni der ved hundreårsjubileet i [[2013]]. Nylig feiret også en annen av fabrikkens kirker sitt hundreårsjubileum: ''Tvøroyrar kirke'' på Færøyene som ble oppført 1908. | ||
[[Trevarelokalet]] fra [[1895]] er for tiden under restaurering av organisasjonen [[Trevar'ns Venner]]. | |||
En del av eiendommen er i dag tatt i bruk som boligområde. | En del av eiendommen er i dag tatt i bruk som boligområde. | ||
Sideversjonen fra 31. jan. 2010 kl. 09:15
Strømmen Trævarefabrik, lokalt kjent som Trevar'n, ble opprettet i 1884 av Gabriel Kielland Hauge og Christen A. Segelcke. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Nye eiere startet senere Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS, denne var i drift fram til 1990.
I området rundt Trevar'n finnes fremdeles to av bedriftens ferdighus. Både Trevarelokalet og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Det mest kjente ferdighuset er antagelig Høfdi som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i 1908, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. 61 småhus og et hotell ble eksportert til den italienske byen Messina etter at den ble rammet av jordskjelv i 1908, mens et dansk gruveselskap tok med ei brakke til Grønland. Hytta til Carsten E. Borgchrevink på Kapp Adare i Antarktis står også fremdeles. Der bodde han da han var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Trevar'n leverte også kirken som ble bygget av hvalfangere i Grytviken på Sør-Georgia i 1913. Den ble satt opp på 29 dager av hvalfangerne der i 1913, og kirken hadde norsk prest fram til 1931. Da fangststasjonen ble nedlagt på 1960-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene er den blitt restaurert. Hvalfangerklubbene i Østfold og Vestfold har i samarbeid med britiske forskere satt den i stand, og i 1999 ble den vigslet på nytt. Organisasjonen Øyas Venner i Sandefjord planlegger en seremoni der ved hundreårsjubileet i 2013. Nylig feiret også en annen av fabrikkens kirker sitt hundreårsjubileum: Tvøroyrar kirke på Færøyene som ble oppført 1908.
Trevarelokalet fra 1895 er for tiden under restaurering av organisasjonen Trevar'ns Venner.
En del av eiendommen er i dag tatt i bruk som boligområde.
Litteratur
- Amundsen, Kari m.fl.: Complet færdige huse, Bonytt forlag 2002.
- Haavelmo, Halvor 1937: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo
- Strømmen Trævarefabrik og Høvleri A/S på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie