Strømsveien (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn foto.)
(Lagt inn foto.)
Linje 14: Linje 14:
Strømmen fra syd 1960.jpg|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del. 1960.
Strømmen fra syd 1960.jpg|Strømmen sett fra sør, med Strømmens Værksted i sentrum og Strømsveien i bildets høyre del. 1960.
Strømsveien Strømmen 2014.jpg|Strømsveien gjennom Strømmen sentrum høsten 2014.
Strømsveien Strømmen 2014.jpg|Strømsveien gjennom Strømmen sentrum høsten 2014.
Strømsveien bank.JPG|Det nye bankbygget reiser seg 2017. Folkets Hus-kvartalet til  venstre.
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 31. jul. 2018 kl. 12:25

Strømsveiens beliggenhet

StrømsveienStrømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.

Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.

Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle.