Skribenter
96 145
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)|Holtet]].}} | {{thumb|Sporveisstreiken - no-nb digifoto 20160426 00056 NB NS 000325Y.jpg|Fra sporveisstreiken vinteren 1920. Lastebil som skal frakte folk fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Holtet (Oslo)|Holtet]].}} | ||
{{thumb|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 8, antatt under [[Storstreiken 1921|storstreiken i 1921]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1921}} | |||
'''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1. | '''[[Streik]]''' er et kampmiddel i arbeidslivet, som gjennomføres ved at arbeidstakere helt eller delvis legger ned arbeidet for å tvinge fram en løsning på en konflikt mellom fagforening og arbeidsgiverorganisasjon. Som lovlig kampmiddel er streik definert i ''[[arbeidstvistloven]]s'' § 1. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, og [[Menstadslaget]] i 1931. | De første streiker vi kjenner til i Norge fant sted på bergverk på 1600-tallet. Det var da ikke et lovlig kampmiddel. Arbeidsgivernes og myndighetenes svar på ulovlige streiker kunne være brutal, enten i form av fysiske maktbruk mot streikende eller gjennom angrep på streikevakter slik at streikebrytere kunne settes inn. Blant kjente eksempler på dette fra nyere tid er drapet på fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] under [[streiken i Buvika]] 1913–1914, den landsomfattende [[Storstreiken 1921|storstreik i 1921]] og [[Menstadslaget]] i 1931. | ||
Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik. | Vi kjenner til noen andre streiker før arbeiderbevegelsen oppsto. Et eksempel er [[Kjeldearkiv:Streik blant plankekjørerne i Skedsmo i 1795|streiken blant plankekjørere i Skedsmo i 1795]]. Dette skal ha vært den første streiken utafor bergverkene her i landet. Brukseierne avtalte priser, mens plankekjørerne ble forhindra fra å stå sammen. De gikk derfor til streik, og forsøkte også å gjennomføre blokade. Lensmannen grep da inn. Brukseierne sto på sitt, og plankekjørerne måtte til slutt be om å få fortsette til samme betaling som før. Selv om streiken endte i løpet av 1795, varte konflikten i Skedsmo i de neste femten åra med stadige trusler om ny streik. | ||
| Linje 56: | Linje 57: | ||
| | | | ||
|Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette. | |Arbeiderne ved [[Piene mølle]] gikk til streik for sine tariff- og lønnskrav. Etter forhandlinger ble noen av de streikende forsøkt oppsagt, mens streikebrytere ble beholdt, og streiken blussa opp igjen. Fagforeningssekretær [[Marius Folstad]] ble skutt og drept av en streikebryter, etter at arbeidsgiver hadde utstyrt streikeryterne med våpen. Til slutt fikk arbeiderne komme tilbake, mens noen av streikebryterne også fikk fortsette. | ||
|- | |||
|[[Storstreiken 1921]] | |||
|1921-05-08 | |||
|1921-06-10 | |||
|Landsomfattende | |||
|Lønnsnedsettelse | |||
|Mer enn 120 000 | |||
|Kysttrafikken gikk i streik mot lønnsnedsettelse på minst 33 prosent, havnearbeiderne gikk samtidig ut i sympatistreik. [[Landsorganisasjonen|LO]] fryktet en samordnet aksjon fra [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] om generelle lønnsnedslag i en periode med høy arbeidsledighet og tok ut nesten alle sine medlemmer i privat sektor. Regjeringen satte inn streikebrytere, mange av dem fra [[Norges Samfundshjelp]], for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke stanset opp, bevoktet av politi og militære. Streiken ble et sviende nederlag for LO. | |||
|- | |- | ||
|[[Jernstreiken]] | |[[Jernstreiken]] | ||
| Linje 71: | Linje 80: | ||
|Lockout, sympatilockout, streik og streikebryteri, som medførte en avskaffelse av kontraktsansettelser, og blir ansett som forløpet til at Arbeidernes Lands-organisasjon i Norge (LO) får igjennom sin første "Hovedavtale av 1935" | |Lockout, sympatilockout, streik og streikebryteri, som medførte en avskaffelse av kontraktsansettelser, og blir ansett som forløpet til at Arbeidernes Lands-organisasjon i Norge (LO) får igjennom sin første "Hovedavtale av 1935" | ||
|Fra 400 til 2000 og 4000 deltagere i de forskjellige konfrontasjoner av slaget. | |Fra 400 til 2000 og 4000 deltagere i de forskjellige konfrontasjoner av slaget. | ||
|'''Menstadslaget''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. | |'''Menstadslaget''' var et sammenstøt mellom streikende arbeidere og politi som fant sted den [[8. juni]] [[1931]] på [[Menstad]] mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Utgangspunktet for hendelsen var at [[Norsk Arbeidsgiverforening]] (NAF) hadde tatt ut [[Norsk Hydro]] i sympatilockout våren 1931, men det viste seg at lockouten ikke omfattet en gruppe transportarbeidere ved anleggene [[Menstad lager og losseplass]] på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]] og [[Union & Co.]] ved [[Skotfoss]]. | ||
De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. | De fleste av disse var uorganiserte arbeidsfolk, som arbeidet på personlige kontrakter, og de fortsatte arbeidet etter at lockouten var iverksatt. | ||