Stryken (Øvre Eiker, Lerbergeie)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Plassen Stryken var en husmannsplass under en del av gården Lerberg. Den tilhørte en gårdpart som tilhørte Eiker sogneprestembete og som i de eldre matriklene har betegnelsen «Grunde i Haugsund». Plassen lå omtrent 350 meter sørvest for gårdstunene på Lerberg, i et området som fortsatt er kjent under navnet Stryken. Plassen var bebodd fra 1770-tallet. Den lå i utkanten av tettbebyggelsen i Hokksund og er oppført som «Hus no.1 i Haugsund» i det gamle husregisteret.[1] I løpet av 1850-og 60-tallet ble den opprinnelige plassen stykket opp i flere festetomter, som i det nye husregisteret fra 1879 fikk husnummer fra 1 til 10 i Haugsund. En del av de opprinnelige bygningene står trolig fortsatt på eiendommen [Hokksund, Hus no. 4 (Øvre Eiker, 103/147)|«Hus no.4»].

1778-1817: Jonas Joensen og Kari Friderichsdatter

De første kjente brukerne av plassen er ekteparet Jonas Joensen (ca. 1750-1790) og Kari Fridriksdatter (ca. 1750-1817). Da de trolovet seg i november 1778, er Jonas oppført med Narverud som bosted og Kari med Loe, men da det eldste av barna ble døpt bare tre uker seinere, bodde de på Lerbergeie. Det gjorde de også da ekteskapet ble inngått i januar 1779.[2] De hadde barna:

  • Joen Jonassen, født 1778[3]
  • Friderich Jonassen, født 1784[4]
  • Jon Jonasen, født 1788[5]

Jonas døde i 1790.[6] Ved folketellingen i 1801 bodde Kari på plassen sammen med sønnen Friderich, samt faren Friderich Gulbrandsen og den ugifte søsteren Berthe Friderichsdatter.[7] Da faren døde året etter, 80 år gammel, ble han kalt Fridrik Gulbrandsen Totning.[8] Dette tyder vel på at han og familien hadde flyttet til Eiker fra Toten.

I 1807 tilhørte eiendommen fortsatt enken Kari Fridriksdatter, og det blir opplyst at hun manglet tinglyst skjøte på husene, men at det var henne selv som hadde oppført dem.[9]

1817-ca.1835: Ukjente brukere

Kari Friderichsdatter bodde trolig på plassen til hun døde i 1817.[10] Det er uklart hvem som var brukere av plassen de neste 20 årene.

Ca.1835-1885: Rasmus Larsen og Gunild Johannesdatter

Fra siste halvdel av 1830-tallet var ekteparet Rasmus Larsen (ca.1811-1886) og Gunild Johannesdatter (født ca.1815) bosatt i Stryken. Da de ble viet i 1835 var Rasmus tambur, men seinere ble murmester oppgitt som yrkestittel.[11] Ved alle barnefødsler mellom 1840 og 1858 ble Stryken under Lerberg oppgitt som bosted:

  • Lars Rasmussen, født 1840[12]
  • Johanne Rasmussen, født 1844[13]
  • Amund Rasmussen, født 1847[14]
  • Johan Rasmussen, født 1849[15]
  • Anne Kirstine Rasmusdatter, født 1852[16]
  • Ole Rasmussen, født 1855[17]
  • Regine Rasmusdatter, født 1858[18]

Rasmus Larsen lånte penger med sikkerhet i husene på plassen med rett til grunn. I 1855 begynte oppstykkingen av den opprinnelige plassen, da Rasmus forpaktet bort eandel av den til maler Petter Nilsen «som jord til Stuetomt». To år seinere ble en annen del av plassen festet bort til Ole Olsen, og i 1859 ble nok et jordstykke bortleid mot årlig avgift til Hans Kjøsterud, som anløpssted for dampbåten «Nøkken».[19]

Ved folketellingen i 1865 er Rasmus Larsen og hans familie oppført under Lerbergeie ved Hokksund:[20]

I 1866 ble nok en andel utskilt og forpaktet bort til den eldste sønnen, Amund Rasmussen, og hans arvinger mot en årlig avgift på 1 ort. I 1870 ble hele plassen Stryken solgt på tvangsauksjon, og ny eier ble da landhandler Jon Larsen Fermann i Hokksund. Det ble imidlertid inngått en kontrakt som ga Rasmus Larsen rett til å benytte bryggerhuset på plassen, og han ble etter altå dømme boende der helt til han døde. Bryggerhuset fikk etter hvert betegnelsen «Hus no.5 i Haugsund» Det var antakelig der Rasmus bodde som enkemann i 1875, sammen med den yngste sønnen Ole, samt datteren Anne Kirstine og hennes datter Hansine, som var født i Kristiania i 1871.[21] Rasmus døde i 1885.[22]

Oppdelingen av plassen

Da det nye husregisteret ble tatt opp i 1879, var den opprinnelige plassen delt opp i ti eiendommer, med husnummer fra 1 til 10. Dermed hadde Stryken for alvor blitt en del av tettbebyggelse i Hokksund.

Referanser

  1. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver, panteregister IV-1
  2. ↑ Kirkebok for Eiker, trolovelse 2/11-1778, dåp 22/11-1778, vigsel 3/1-1779
  3. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 22/11-1778
  4. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 7/11-1784
  5. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 22/6-1788
  6. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 18/7-1790
  7. ↑ Folketellingen 1801
  8. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 31/10-1802
  9. ↑ Pantebok IV-1, fol.72
  10. ↑ Kirkebok for Eiker, begravelse 14/9-1817
  11. ↑ Kirkebok for Eiker, vielse 10/12-1835
  12. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 27/9-1840
  13. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 14/1-1844
  14. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 18/4-1847
  15. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 13/1-1850
  16. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 8/8-1852
  17. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 4/11-1855
  18. ↑ Kirkebok for Eiker, dåp 20/6-1858
  19. ↑ Panteregister IV-3, fol.1, 5 og 6
  20. ↑ Folketellingen 1865
  21. ↑ Folketellingen 1875
  22. ↑ Lesmannens dødsfallsmeldinger



Kilder



Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stryken_(Øvre_Eiker,_Lerbergeie)&oldid=841346»