Sudan er en republikk i Afrika, med grenser mot Egypt i nord, Eritrea i øst, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk i sør, Tsjad i vest og Libya i nordvest. Mot øst har landet lystlinje mot Rødehavet. Det er Afrikas tredje største land etter areal, og var det største fram til Sør-Sudan ble erklært selvstendig i 2011. Det er usikkert hvor mange innbyggere det er i landet, men et rimelig anslag er noe i overkant av 40 millioner, og kanskje så mange som 46 millioner.

Sudans ambassade i Holtegata i Oslo. Marokkos ambassade holder til i samme bygning.
Foto: Roy Olsen (2004).

Navnet kommer fra arabisk 'Bilad as-Sudan', som betyr 'de svartes land'. Dette var navnet arabiske geografer i middelalderen ga til området sør for Sahara.

Geografi

Størstedelen av landet er ørken, med store leirsletter og sandsteinsplatåer. Den blå Nilen renner inn i landet fra Sør-Sudan, mens Den hvite Nilen renner inn fra Etiopia. De to møtes omtrent midt i landet, der man finner hovedstaden Khartoum. Nilen skaper et fruktbart belte, som er helt sentralt for muligheten til å opprettholde en større befolkning i det ellers svært tørre landskapet.

Kystlinja mot Rødehavet er omkring 700 kilometer lang.

Befolkning

Omkring to tredjedeler av befolkninga bor på landsbygda, mens en tredjedel bor i byer. De tre byene Khartoum, Omdurman og Bahri ligger nær hverandre, og utgjør et urbant område med sammenlagt mellom seks og sju millioner innbyggere. Befolkninga er ung, med en snittalder på 17,7 år i 2002. Forventa levealder var i 2008 på 62,5 år; dette er dels et resultat av at spedbarnsdødeligheten samme år var på hele 9 %.

Sudanske arabere er den største folkegruppa, med omkring 70 % av befolkninga. Denne gruppa er delt i en rekke stammer, hvorav de største er shaigiya og jaaliyn. Større minoriteter er nubiere, bedsja og koptere. I vest er araberne i mindretall, og området domineres av fur, baggara, kababish, zaghawa og messalit.

Islam er største religion, med omkring 70 % av befolkninga. Sunni-islam er praktisk talt enerådende. Omkring 5 % er kristne, og er særlig å finne i sør og i Khartoum. 25 % tilhører andre religioner.

Arabisk er offisielt språk, og morsmål for flertallet. Blant større minoritetsspråk finner man nubisk, bedawsje og nilo-saharaspråk.

Historie

Sudan ligger i et område som helt siden førhistorisk sted har vært en møteplass mellom kulturene rundt Middelhavet og Afrika sør for Sahara. Det første organiserte samfunnet vi kjenner i regionen er Kusj, som oppsto i bronsealderen.

Kristendommen ble introdusert på slutten av 500-tallet, og dette innleda en omkring tusen år lang periode kalt den nubiske middelalderen.

I 1899 ble Sudan formelt underlagt Storbritannia og Egypt i fellesskap. Denne ordninga holdt seg helt til 1956, da landet ble en selvstendig republikk. En viktig faktor bak stridighetene som prega landet allerede da har vært splittelsen mellom det arabiske og muslimske nord og det afrikanske og kristne sør. Det brøt ut borgerkrig i 1955, og forholdene lå i liten grad til rette for å utvikle et demokratisk land. I 1969 tok militæret makta, og i 1972 endte borgerkrigen. Med unntak av en kort periode etter et demokratisk valg i 1986 har landet siden vært under autoritært styre.

Borgerkrigen blussa opp på ny i 1980-åra, i en periode der Sudan utvikla seg mer og mer mot å bli en fundamentalistisk, islamsk stat. Det ble inngått en fredsavtale mellom nord og sør i 2005, og i 2011 stemte befolkninga i sør for å løsrive seg og etablere det nye landet Sør-Sudan. Det er i 2020-åra fortsatt strid om grensa mellom landene, ikke minst fordi det finnes oljereserver i deler av grenseområdet.

Krigen i Darfur tidlig i 2000-åra førte til at mange ble drept eller drevet på flukt i den vestlige delen av landet.

Suden og Norge

Sudans ambassade holder til i Holtegata 28 i Oslo. Norge har ambassade i Khartoum.

Flyktninghjelpen og andre norske organisasjoner har i en årrekke drevet hjelpearbeid i landet.

Litteratur og kilder