Sør-Sudan

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sør-Sudan er en republikk i Øst-Afrika. Det er et av verdens yngste land, og ble selvstendig 9. juli 2011 da landet løsrev seg fra Sudan etter en folkeavstemning. Det grenser mot Sudan i nord, Etiopia i øst. Kenya og Uganda i sørøst, Den demokratisk republikken Kongo i sørvest og Den sentralafrikanske republikk i vest. Sør-Sudan er en innlandsstat, med areal på drøyt 619 000 km2. Sentrale og nordlige deler ligger på rundt 400 moh., mens høyeste punkt er Mount Kinyeti på 3187 moh. nær grensa til Uganda. Den hvite Nilen renner gjennom Sør-Sudan fra sør til nord. Fra hovedstaden Juba er elva navigerbar til Sudan.

Drøyt to år etter at Sør-Sudan ble selvstendig brøt det ut borgerkrig som følge av en konflikt mellom presidenten og visepresidenten. En fredsavtale ble signert i 2018, men det pågår per 2022 fremdeles væpna kamper i deler av landet.

Historie

I førkolonial tid er det ikke kjent noen statsdannelser i dagens Sør-Sudan. Ettersom det er gjort minimalt med arkeologiske utgravninger ved man praktisk talt ingenting om historia før omkring år 1500. Videre er tida fra 1500-tallet til kolonisering på 1800-tallet stort sett bare kjent gjennom muntlige overleveringer, med svært få skriftlige kilder.

Fra 1898 var Sudan med Sør-Sudan delt mellom Egypt og Storbritannia. I sør var det mer motstand mot kolonistyret enn i nord, og dette bidra til lavere grad av modernisering. Da kampen for selvstendighet fra britisk kolonistyre tok til deltok både den nordlige og den sørlige delen, men den nordlige frigjøringsbevegelsen ble raskt dominerende. Da Sudan ble en selvstendig republikk den 1. januar 1956 ble Sør-Sudan en del av landet. Dette utløste en ny kamp for selvstendighet, som ikke kom i mål før i 2011.

Da landet løsrev seg ble den tidligere visepresidenten i Sudan, Salva Kiir Mayardit, valgt som president i det nye landet. I 2013 valgte han å kaste hele regjeringa, inkludert visepresident Riek Machar. De kommer fra to etniske grupper, og spenninga mellom de to utløste raskt borgerkrigstilstand. De to gruppene, dinka og nuer, har historisk hatt en rekke voldelige konflikter.

Partene i borgerkrigen inngikk en fredsavtale i 2018. Men i deler av landet er det mindre grupper som fortsatt utfører angrep mot sine motparter. Det er også vanlig å støte på ulovlige veisperringer. Risikoen for terrorhandlinger er nokså lav, men det er høy kriminalitet i landet. Utenriksdepartementet har siden 2013 frarådd unødvendige reiser til Sør-Sudan, og dette reiserådet står fortsatt ved lag i 2022.

Befolkning

I 2022 er det beregna at det bor drøyt 11,5 millioner mennesker i Sør-Sudan.

De største etniske gruppene er dinka, nuer og shilluk. De snakker nilo-saharaspråk, og bor i hovedsak i nordlige og sentrale deler av landet. I den sørvestlige delen dominerer azande og banda, som snakker niger-kongospråk. Engelsk er offisielt språk, mens arabisk fungerer som et uoffisielt fellesspråk i store deler av landet.

Flertallet tilhører tradisjonelle afrikanske religioner. Kristendom er spredt av misjonærer siden 1800-tallet, men den kristen minoriteten er nokså liten. Det er også noen få muslimer i landet.

Sør-Sudan og Norge

Norsk bistand til Sør-Sudan har en historie som går tilbake til 1970-åra. Mye av bistanden gikk nettopp til den sørlige delen av Sudan, som var den minst utvikla delen. Kirkens Nødhjelp starta i 1970-åra opp et større bistandsprosjekt, som måtte stoppes på grunn av krigen. Deretter foregikk det meste av bistandsarbeid gjennom frivillige organisasjoner fram til 2005, da en fredsavtale gjorde det tryggere å arbeide i landet. Diplomaten Tom Vraalsen ble utpekt av Sudans president til å lede den internasjonale fredskommisjonen, mens utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ble sentral i forhandlingene. Fra 2011 til 2014 var hun øverste leder for FNs representanter i Sør-Sudan.

Norge oppretta et generalkonsulat i Juba omkring 2005, og denne ble oppgradert til ambassade da landet ble selvstendig. Sør-Sudans ambassade ligger i Prinsessealléen i Oslo.

Litteratur og kilder