Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
just. kildehenvisning
(just. kildehenvisning) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Forekomster == | == Forekomster == | ||
{{thumb|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]|1950-1955}} | {{thumb|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]]. En vanlig, men ulovlig reiseform.|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]|1950-1955}} | ||
Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå. | Malmforkomstene ligger i flate, store lag som er over en kilometers lange og rundt 200–300 meter brede, med en tykkelse («mektighet») hovedsakelig på mellom 1,5 til 2,5 meter. Hovedtyngden av driften foregikk på nordsiden av [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] som ligger 141 [[moh.]], med uttak ned til rundt 400 meter under havets nivå. Bergverket utviklet seg til et av de mest moderne i i Europa i tiden [[Emil Knudsen (1856–1945)|Emil Knudsen]] var direktør, 1897 til 1904 og var Norges største industribedrift med 1700 ansatte. | ||
Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus. | Men det ble også anlagt gruvevirksomhet sør for Langvatnet, blant andre [[Jakobsbakken (Sulitjelma)|Jakobsbakken]] som ble anlagt i fjellet 600 moh, på sørsiden. Malmforekomstene av sink og kobber var her så store at gruvesamfunnet etter at [[taubane]]n kom ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus. | ||
Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som Sulitelma Aktiebolags Gruber presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge. | |||
== Produksjon == | == Produksjon == | ||
Årsproduksjonen var på rundt 400 000 tonn råmalm årlig. Av dette det ble følgende konsentrater framstilt: | Årsproduksjonen var på rundt 400 000 tonn råmalm årlig. Av dette det ble følgende konsentrater framstilt: | ||
* rundt 19 000 tonn kobberkis (chalkopyritt) | * rundt 19 000 tonn kobberkis (chalkopyritt - kobber, jern og svovel) | ||
* 100 000 tonn svovelkis (pyritt) | * 100 000 tonn svovelkis (pyritt - jerndisulfid med 47 % jern og 53 % svovel) | ||
* 1000 tonn sinkblende (sfaleritt) | * 1000 tonn sinkblende (sfaleritt - sinkmmalm, sinksulfid med varierende mengder jern) | ||
Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte|smeltehytta]] i 1987. | Blisterkobber (98 % rent [[kobber]]) ble framstilt fram til nedleggelsen av [[Smeltehytte|smeltehytta]] i 1987. | ||
Totalt i driftsperioden ble det tatt ut | Totalt i driftsperioden ble det tatt ut rundt 30 millioner tonn råmalm. | ||
== Arbeidsforhold == | |||
Sulitjelma var et nesten ubebodd område fram til den svenske konsulen Nils Persson i 1886 kjøpte et område på 400 km2 for å utvinne malmen til kunstgjødsel. Bergverket eide hele samfunnet inkludert boliger, butikk, beitemarker osv. Arbeidsforholdene var harde med lange arbeidsdager, dårlige sikkerhet og lav lønn. Bo- og helseforhold var elendige med høy barnedødelighet. | |||
== Museum == | == Museum == | ||
| Linje 27: | Linje 32: | ||
* [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Sulitjelma_Gruber Sulitjelma Gruber] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}. | * ''Kulturminnet Sulitjelma gruver : foreløpig delrapport utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet''. Utg. [[Norsk bergverksmuseum]], Kongsberg, 2010. 24 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014030505011}}. | ||
* Lorentsen, Hilde Mangset: Sulitjelma - et spesielt gruvesamfunn. S. 7-14. I: ''Bergets beseirere''. Utg. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk. Oslo. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021012248583|side=9}}. | |||
{{Artikkelkoord|67.12109|N|16.09726|Ø}} | {{Artikkelkoord|67.12109|N|16.09726|Ø}} | ||
[[Kategori:Gruver]] | [[Kategori:Gruver]] | ||
[[Kategori:Kobbergruver]] | [[Kategori:Kobbergruver]] | ||
[[Kategori:Arbeidskonflikter]] | |||
[[Kategori:Fauske kommune]] | [[Kategori:Fauske kommune]] | ||
[[Kategori:Sulitjelma]] | [[Kategori:Sulitjelma]] | ||