276 462
redigeringer
Sunnan Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
m (Red.) |
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
||
| (34 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Sunnan Samvirkelags butikk midt på 70-tallet.jpg|Sunnan Samvirkelag midt på 1970-tallet.}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Losje Sunnan.jpg|Her, i Losje Sunnan sitt hus, ble Sunnan Samvirkelag stiftet 6. november 1918.}} | ||
{{ | {{Thumb|Sunnanbrua.jpg|Sunnanbrua over Sundfossen med det tidligere Sunnan Samvirkelag midt i bildet.|[[Morten Stene]] 2015.}} | ||
[[Fil:Julie Westerhus.jpg|Julie Westerhus, Sunnan kooperative kvinneforeningens representant i styret for Samvirkelaget i 10 år. (Bilde utlånt av Anita Størvold, Sprova)|thumb]] | {{Thumb|Johannes Minsaas.jpg|Verdalingen og "stor-kooperatøren" Johannes Minsaas inspirerte Sunnans beboere til å stifte samvirkelag}} | ||
'''[[Sunnan Samvirkelag]]''' ble stiftet 6. november [[1918]]. Det var jernbanearbeiderforeningen på [[Sunnan]] som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i [[Stod]]. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i [[Sparbu og Egge Sparebank]]. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og | [[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen.|thumb]] | ||
[[Fil:Julie Westerhus.jpg|Julie Westerhus, Sunnan kooperative kvinneforeningens representant i styret for Samvirkelaget i 10 år. (Bilde utlånt av Anita Størvold, Sprova.)|thumb]] | |||
<onlyinclude>'''[[Sunnan Samvirkelag]]''' ble stiftet 6. november [[1918]]. Det var jernbanearbeiderforeningen på [[Sunnan]] som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i [[Stod]]. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i [[Sparbu og Egge Sparebank]]. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med [[Stod Samvirkelag]] i [[1981]], som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946.</onlyinclude> | |||
== Forhistorie == | |||
<onlyinclude>I boka som [[Ole Nordgaard]] fikk publisert i [[1920]] om ''[[Stod i fortid og nutid]]'', skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i [[1887]] ble stiftet et [[Naustvollens handelslag|handelslag på Naustvollen]], dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S [[Nøstvolden Handelsforening|Naustvollens handelsforening]] et par år seinere. I [[1912]] ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med.</onlyinclude> | |||
== Stiftelsesmøtet == | == Stiftelsesmøtet == | ||
Jernbanearbeiderforeningas forberedende komité hadde satt opp oppslag ut over bygda i tillegg til å annonsere i avisene [[Indhereds-Posten]], [[Indtrøndelagen]] og [[Indtrøndelagens sosialdemokrat]] hvor de kunngjorde at det skulle være konstituerende møte i det påtenkte kooperative handelssamlag ved Sunnan. Møtet var tillyst kl 1800 i [[Losje Sunnan|losje Sunnan]]s lokaler onsdag 6. november 1918. | Jernbanearbeiderforeningas forberedende komité hadde satt opp oppslag ut over bygda i tillegg til å annonsere i avisene [[Indhereds-Posten]], [[Indtrøndelagen]] og [[Indtrøndelagens sosialdemokrat]] hvor de kunngjorde at det skulle være konstituerende møte i det påtenkte kooperative handelssamlag ved Sunnan. Møtet var tillyst kl 1800 i [[Losje Sunnan|losje Sunnan]]s lokaler onsdag 6. november 1918. | ||
Stiftelsesprotokollen sier ikke hvor mange som møtte fram på møtet, men legger man avstemningsresultatet på styrevalget til grunn, må det i alle fall ha vært 41 interessenter til stede. | Stiftelsesprotokollen sier ikke hvor mange som møtte fram på møtet, men legger man avstemningsresultatet på styrevalget til grunn, må det i alle fall ha vært 41 interessenter til stede. | ||
Som utsending fra [[Norges Kooperative Landsforening]] møtte bestyrer | Som utsending fra [[Norges Kooperative Landsforening]] møtte bestyrer [[Johannes Minsaas]] fra [[Verdal Samvirkelag|Ørens Handelsforening]] i [[Verdal]] for å orientere om kooperasjonens fundament og virkemåte. Minsaas var en av de 45 delegerte ved stiftelsen av NKL i [[Kristiania]] i [[1906]]. | ||
Laget måtte ha et navn, og da Ludvig F. Bremer foreslo Sunnan Samvirkelag, ble dette enstemmig vedtatt. Minsaas foreslo å melde laget inn i NKL, og det ble godkjent av forsamlingen. | Laget måtte ha et navn, og da Ludvig F. Bremer foreslo Sunnan Samvirkelag, ble dette enstemmig vedtatt. Minsaas foreslo å melde laget inn i NKL, og det ble godkjent av forsamlingen. | ||
| Linje 20: | Linje 25: | ||
[[Fil:Georg Høin.jpg|Georg Høin - ihuga kooperatør gjennom hele livet, var en av de første som meldte seg inn i Sunnan Samvirkelag. Han ble en ressurs for laget, og stilte som formann i flere perioder.|thumb]] | [[Fil:Georg Høin.jpg|Georg Høin - ihuga kooperatør gjennom hele livet, var en av de første som meldte seg inn i Sunnan Samvirkelag. Han ble en ressurs for laget, og stilte som formann i flere perioder.|thumb]] | ||
[[Fil:Arne Vollan.jpg|Arne Vollan var en av de første til å melde interesse for Samvirkelag på Sunnan. Seinere ble han kommunens ordfører.|thumb]] | [[Fil:Arne Vollan.jpg|Arne Vollan var en av de første til å melde interesse for Samvirkelag på Sunnan. Seinere ble han kommunens ordfører.|thumb]] | ||
Den eneste som signerte stiftelsesprotokollen var møtets sekretær, Ludvig F | {{Thumb|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (Kart fra NSBs egen rapport i 1933)}} | ||
{{ | Den eneste som signerte stiftelsesprotokollen var møtets sekretær, Ludvig F. Bremer. Disse står oppført som medlemmer av Sunnan Samvirkelag 1918: | ||
{{Spalter start|5}} | |||
*Wold, P. | *Wold, P. | ||
*Frøseth, O. | *Frøseth, O. | ||
| Linje 124: | Linje 130: | ||
*Grankvist, Hugo | *Grankvist, Hugo | ||
*Skevik, Einar. | *Skevik, Einar. | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
Her finner man flere gode Sunnan-navn, men også en del mer ukjente, som sannsynligvis var ”«jernbaneslusk»”. En del av de som kom til Sunnan i forbindelse med åpningen av [[Hell-Sunnan-banen]] i [[1905]] ble boende i bygda. Hvem av de ovenfor nevnte som kom til i forbindelse med videreføringen på [[Sunnan-Grong-banen]] – og hvor mange av dem som ble Stod-bygg, vites ikke. | Her finner man flere gode Sunnan-navn, men også en del mer ukjente, som sannsynligvis var ”«jernbaneslusk»”. En del av de som kom til Sunnan i forbindelse med åpningen av [[Hell-Sunnan-banen]] i [[1905]] ble boende i bygda. Hvem av de ovenfor nevnte som kom til i forbindelse med videreføringen på [[Sunnan-Grong-banen]] – og hvor mange av dem som ble Stod-bygg, vites ikke. | ||
| Linje 131: | Linje 137: | ||
Allerede i november 1918 spurte man J. K. Barkhald om å få overta hans forretningsgård. Samtidig var jernbanens avdelingsingeniør Bach kontaktet, og han stilte seg meget velvillig idet han trodde at «meierigaarden kunde bli ferdig til vaaren». Meieriet på [[Naustvollen (Sunnan)|Naustvollen]] som sto ferdig i [[1887]] ble nedlagt i 1918, og jernbanen overtok da bygningsmassen. | Allerede i november 1918 spurte man J. K. Barkhald om å få overta hans forretningsgård. Samtidig var jernbanens avdelingsingeniør Bach kontaktet, og han stilte seg meget velvillig idet han trodde at «meierigaarden kunde bli ferdig til vaaren». Meieriet på [[Naustvollen (Sunnan)|Naustvollen]] som sto ferdig i [[1887]] ble nedlagt i 1918, og jernbanen overtok da bygningsmassen. | ||
Siden gikk forhandlingene mellom det nystarta kooperativet og Barkhald men også med jernbanen ved hr Bach, i flere år framover. | Siden gikk forhandlingene mellom det nystarta kooperativet og Barkhald men også med jernbanen ved hr Bach, i flere år framover. | ||
Det viste seg vanskelig å få til en akseptabel avtale med Barkhald og det er sant og si ikke mye mykhet å spore hos jernbanens mann heller. Etter hvert kom andre interessenter inn i bildet. Først ute var Nils Svarte som tilbød lokaler til 100 kroner per måned – i fem år framover. Så kom [[Adolf Reitlo]] på banen. Han ville leie ut førsteetasjen inkludert bakeriet for 120 kroner per måned. Flertallet gikk for tilbudet til Reitlo, men aller helst ville de kjøpe butikken av Barkhald, men bare ikke til den prisen han forlangte. | Det viste seg vanskelig å få til en akseptabel avtale med Barkhald og det er sant og si ikke mye mykhet å spore hos jernbanens mann heller. Etter hvert kom andre interessenter inn i bildet. Først ute var Nils Svarte som tilbød lokaler til 100 kroner per måned – i fem år framover. Så kom [[Adolf Reitlo]] på banen. Han ville leie ut førsteetasjen inkludert bakeriet sitt for 120 kroner per måned. Flertallet gikk for tilbudet til Reitlo, men aller helst ville de kjøpe butikken av Barkhald, men bare ikke til den prisen han forlangte. | ||
Jernbanens mann kunne på foranledning av signal fra overingeniør Holtfelt Lund, som hadde tilhold på [[Steinkjer]], informere styret i mars [[1919]] om at intet var til hinder for å avertere etter bestyrer til å betjene butikken i meieriets tidligere bestyrerbolig. Men betingelsen var at flertallet av styret i Sunnan Samvirkelag var arbeidere og funksjonærer ved Sunnan-Grong-banen. Dette er et av flere tilfelle der man aner jernbanens ([[NSB]]) store interesse i at Samvirkelaget på Sunnan kom i drift. Litt spesielt må en si at det var at jernbanen satte denne betingelsen. Ville de på denne måten sikre at styret følte lojalitet overfor jernbanen, eller var det kanskje slik at utspillet egentlig kom fra jernbaneforeningen? | Jernbanens mann kunne på foranledning av signal fra overingeniør Holtfelt Lund, som hadde tilhold på [[Steinkjer]], informere styret i mars [[1919]] om at intet var til hinder for å avertere etter bestyrer til å betjene butikken i meieriets tidligere bestyrerbolig. Men betingelsen var at flertallet av styret i Sunnan Samvirkelag var arbeidere og funksjonærer ved Sunnan-Grong-banen. Dette er et av flere tilfelle der man aner jernbanens ([[NSB]]) store interesse i at Samvirkelaget på Sunnan kom i drift. Litt spesielt må en si at det var at jernbanen satte denne betingelsen. Ville de på denne måten sikre at styret følte lojalitet overfor jernbanen, eller var det kanskje slik at utspillet egentlig kom fra jernbaneforeningen? | ||
Det ble avertert etter en bestyrer med tiltredelse 1. juni som var «(…) fult ut kyndig mand isaavel kolinial som manufaktur branchen (…)». Det ble også undersøkt hva Reitlo skulle ha i leie for bakeriet. Kildene sier intet om resultatene fra denne undersøkelsen, men den 27. juni 1919 ble bestyreren pålagt å «(…) underhandle om og faa leveranse av brødvarer til Sunnan Samvirkelag». | Det ble avertert etter en bestyrer med tiltredelse 1. juni som var «(…) fult ut kyndig mand isaavel kolinial som manufaktur branchen (…)». Det ble også undersøkt hva Reitlo skulle ha i leie for bakeriet. Kildene sier intet om resultatene fra denne undersøkelsen, men den 27. juni [[1919]] ble bestyreren pålagt å «(…) underhandle om og faa leveranse av brødvarer til Sunnan Samvirkelag». | ||
Når innflyttingen i meierigården fant sted sier ikke protokollene noe om. Vi har likevel god grunn til å si at innflyttingen må ha skjedd seinest sommeren 1919, for første års regnskap går fra 5. juli. Dessuten ble bestyreren ansatt fra 1. juli samme år. | Når innflyttingen i meierigården fant sted sier ikke protokollene noe om. Vi har likevel god grunn til å si at innflyttingen må ha skjedd seinest sommeren 1919, for første års regnskap går fra 5. juli. Dessuten ble bestyreren ansatt fra 1. juli samme år. | ||
I september 1919 vedtok styret å kjøpe et tilstrekkelig antall spyttebakker i butikken, samt et skilt om at røyking ikke var tillatt innendørs. For driftsåret 1919 ble overskuddet på knappe 10.000 kroner og det ble gitt 3 % kjøpeutbytte, men vel og merke slik at disse pengene ble satt på bok i Samvirkelaget. | I september 1919 vedtok styret å kjøpe et tilstrekkelig antall spyttebakker i butikken, samt et skilt om at røyking ikke var tillatt innendørs. For driftsåret 1919 ble overskuddet på knappe 10.000 kroner og det ble gitt 3 % kjøpeutbytte, men vel og merke slik at disse pengene ble satt på bok i Samvirkelaget. | ||
16. november [[1920]] opplyste formann og nestformann at skiltet over butikkdøra var levert av maler Utvik på Steinkjer til en pris av kr 28,00. Neste gang protokollen nevner skilt er i april [[1952]]. Da ble det kjøpt nye bokstaver til navneskilt for Samvirkelaget. | 16. november [[1920]] opplyste formann og nestformann at skiltet over butikkdøra var levert av maler [[Paul Utvik|Utvik]] på [[Steinkjer]] til en pris av kr 28,00. Neste gang protokollen nevner skilt er i april [[1952]]. Da ble det kjøpt nye bokstaver til navneskilt for Samvirkelaget. | ||
Forhandlingene om hus og leie foregikk i flere år. Årsaken til det er å finne i at man verken fikk tidfestet eller prisfastsatt kontrakt med jernbanen. Derfor forsøkte man å få tak i byggetomt der det kunne bygges forretning med forsamlingslokale, bestyrerbolig og kafé i andre høgda. I mars 1920 besluttet man å finne tak i ei egnet byggetomt, eventuelt et eksisterende husvære. Et overslag viste at det ville komme på ca 40.000 kroner å bygge en «handelsbygning 15 meter lang og 9 meter bred». Et ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 vedtok å kjøpe ei tomt av Olaus Elleraas for 700 kroner hvorav kr. 600 skulle utbetales selger og 100 kroner ble klassifisert som andelspenger i det byggeselskapet som samvirkelaget etablerte samme dag. Da det dro i langdrag med å få en avklaring med jernbanen, tok man kontakt med Norges Kooperative Landsforening. NKLs leder, [[Andreas Juell]] tok selv tak i saken. Det var likevel det direkte presset fra Sunnan Samvirkelag som kom til å gjøre utslaget. Det gikk så langt at de låste beløp for husleia til jernbanen. Langt om lenge reagerte jernbanens menn. Husleia ble satt ned og grunnen ble da ryddet for en fornuftig forretningsdrift som skulle komme begge parter til gode. | Forhandlingene om hus og leie foregikk i flere år. Årsaken til det er å finne i at man verken fikk tidfestet eller prisfastsatt kontrakt med jernbanen. Derfor forsøkte man å få tak i byggetomt der det kunne bygges forretning med forsamlingslokale, bestyrerbolig og kafé i andre høgda. I mars 1920 besluttet man å finne tak i ei egnet byggetomt, eventuelt et eksisterende husvære. Et overslag viste at det ville komme på ca 40.000 kroner å bygge en «handelsbygning 15 meter lang og 9 meter bred». Et ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 vedtok å kjøpe ei tomt av Olaus Elleraas for 700 kroner hvorav kr. 600 skulle utbetales selger og 100 kroner ble klassifisert som andelspenger i det byggeselskapet som samvirkelaget etablerte samme dag. Da det dro i langdrag med å få en avklaring med jernbanen, tok man kontakt med Norges Kooperative Landsforening. NKLs leder, [[Andreas Juell]] tok selv tak i saken. Det var likevel det direkte presset fra Sunnan Samvirkelag som kom til å gjøre utslaget. Det gikk så langt at de låste beløp for husleia til jernbanen. Langt om lenge reagerte jernbanens menn. Husleia ble satt ned og grunnen ble da ryddet for en fornuftig forretningsdrift som skulle komme begge parter til gode. | ||
| Linje 142: | Linje 151: | ||
Det kom inn fire kvalifiserte søkere til bestyrerstillingen hvor P. Bernhard Olsen fra [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] ble innstilt som nummer en. Han begynte 1. juli 1919. Han stilte med den fornødne garanti på 3000 kroner, og formalitetene var dermed i orden. Han ble så overlevert kr. 3000,- til innkjøp av varer til Sunnan Samvirkelag. Bestyreren påpekte da at han nok måtte ha mer enn de 200 kroner per måned som han hadde bedt om, og fikk umiddelbart loving på 275,-. Ut på sommeren fikk han innvilget de 350,- kroner han ba om. Og sommeren 1920 økte bestyrerens lønn til 500 kroner per måned. | Det kom inn fire kvalifiserte søkere til bestyrerstillingen hvor P. Bernhard Olsen fra [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] ble innstilt som nummer en. Han begynte 1. juli 1919. Han stilte med den fornødne garanti på 3000 kroner, og formalitetene var dermed i orden. Han ble så overlevert kr. 3000,- til innkjøp av varer til Sunnan Samvirkelag. Bestyreren påpekte da at han nok måtte ha mer enn de 200 kroner per måned som han hadde bedt om, og fikk umiddelbart loving på 275,-. Ut på sommeren fikk han innvilget de 350,- kroner han ba om. Og sommeren 1920 økte bestyrerens lønn til 500 kroner per måned. | ||
På styremøte den 7. juli 1919 ble det besluttet å overlate til bestyreren hvorvidt man skulle få installert bord- eller veggtelefonapparat fra [[Stenkjær og Omegn Telefonsamlag]] som var stiftet 28 år tidligere. Bestyreren ble pålagt å assurere lagets varebeholdning. Men kanskje noe av det vanskeligste lå i vedtaket om at han kunne «(…) gives tilladelse til at levere kunder varer paa bok (…)». Antagelig har man fått kalde føtter, for beslutningene av 7. juli ble annullert 3. august; omgjort til at det bare var jernbanens kokkelag som kunne få varer på bok – «(…) mot trækseddel fra kontoret, forøvrigt fiks kontant». Dessuten var jo dette i strid med Rochdale-prinsippene om kun kontant handel. | På styremøte den 7. juli 1919 ble det besluttet å overlate til bestyreren hvorvidt man skulle få installert bord- eller veggtelefonapparat fra [[Stenkjær og Omegn Telefonsamlag]] som var stiftet 28 år tidligere. Bestyreren ble pålagt å assurere lagets varebeholdning. Men kanskje noe av det vanskeligste lå i vedtaket om at han kunne «(…) gives tilladelse til at levere kunder varer paa bok (…)». Antagelig har man fått kalde føtter, for beslutningene av 7. juli ble annullert 3. august; omgjort til at det bare var jernbanens kokkelag som kunne få varer på bok – «(…) mot trækseddel fra kontoret, forøvrigt fiks kontant». Dessuten var jo dette i strid med Rochdale-prinsippene om kun kontant handel. | ||
{{ | {{Thumb|Styret i Sunnan Samvirkelag ca 1930.jpg|Styret i Sunnan Samvirkelag ca 1930. Bakerst: Bernt Barstad og Petter Holtan. Midten: Johannes Råen, Alf Rønning (bestyrer), Arne Elli og Olaf Valstad. Foran: Ukjent og Rafael Skjerve. (Utlånt av Brit Tove Asp)}} | ||
== Byggeselskapet == | == Byggeselskapet == | ||
Det var organisasjonsfolk, de som sto i spissen for Sunnan Samvirkelag; | Det var organisasjonsfolk, de som sto i spissen for Sunnan Samvirkelag; | ||
| Linje 187: | Linje 196: | ||
== Brann == | == Brann == | ||
{{ | {{Thumb|Brann Sunnan Samvirkelag 21. mars 1925.jpg|Sunnan Samvirkelag brenner 21. mars 1925}} | ||
Da meieribygningen på Naustvollen brant 21. mars [[1925]] ble både Samvirkelagets butikk og bestyrerboligen flammenes rov. På forunderlig vis skapte ikke dette den store krise for Samvirkelaget. Riktignok gikk så å si alt tapt, men på grunn av de grundige, omstendelige og langvarige forhandlinger som hadde pågått fra lagets dag en, var de beredt på litt av hvert. | Da meieribygningen på Naustvollen brant 21. mars [[1925]] ble både Samvirkelagets butikk og bestyrerboligen flammenes rov. På forunderlig vis skapte ikke dette den store krise for Samvirkelaget. Riktignok gikk så å si alt tapt, men på grunn av de grundige, omstendelige og langvarige forhandlinger som hadde pågått fra lagets dag en, var de beredt på litt av hvert. | ||
Mandag 23. mars 1925 møtte hele styret unntatt formann [[Georg Høin]] hos nestformann B. Barstad. Forhandlingene ble konsentrert om forsikringssaken, få tatt takst, få brakt på det rene om Sunnan-Grong-banen ville selge branntomta til samvirkelaget, og forsøke å få leid midlertidig forretningslokale i Adolf Reitlos gård på Naustvollen. | Mandag 23. mars 1925 møtte hele styret unntatt formann [[Georg Høin]] hos nestformann B. Barstad. Forhandlingene ble konsentrert om forsikringssaken, få tatt takst, få brakt på det rene om Sunnan-Grong-banen ville selge branntomta til samvirkelaget, og forsøke å få leid midlertidig forretningslokale i Adolf Reitlos gård på Naustvollen. | ||
| Linje 201: | Linje 210: | ||
Det man til slutt landa på ble overtakelse av meieritomta og leie hos Reitlo som ville ha 100 kroner per måned i leie for hele 1. etasje av sin gård. | Det man til slutt landa på ble overtakelse av meieritomta og leie hos Reitlo som ville ha 100 kroner per måned i leie for hele 1. etasje av sin gård. | ||
{{Thumb|Pause foran inngangsdøra til Sunnan Samvirkelag.jpg|Sigrun Ellerås Sveås, Valborg Dahl, Brit Solberg Utgård og Mali Øyen Brovold har pause sammen med Kåre Grove utenfor inngangsdøra til samvirkelaget på Sunnan (Utlånt av Brit Tove Asp).}} | |||
== Nye byggeplaner == | == Nye byggeplaner == | ||
{{Thumb|Annonse fra Sunnan Samvirkelag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 18. 12. 1934.jpg|Annonse i [[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]] 18. desember 1934. Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]]}} | |||
Etter brannen i 1925 ble saken tatt opp i fellesmøte 23. april [[1927]]. Da ville man forsøke å få kjøpe meieritomta for 5.000 kroner. Et tilbud fra Reitlo om kjøp av hans gård for 15.000 ble utsatt. Nå ville medlemmene ha et overslag for nybygg på meieritomta. I august var budet på meieritomta akseptert av overingeniøren og to uker seinere ble det framlagt tegninger og kostnadsoverslag som sa at det ville koste Kr 16.368,- inkl. tomtekostnader å bygge nytt. | Etter brannen i 1925 ble saken tatt opp i fellesmøte 23. april [[1927]]. Da ville man forsøke å få kjøpe meieritomta for 5.000 kroner. Et tilbud fra Reitlo om kjøp av hans gård for 15.000 ble utsatt. Nå ville medlemmene ha et overslag for nybygg på meieritomta. I august var budet på meieritomta akseptert av overingeniøren og to uker seinere ble det framlagt tegninger og kostnadsoverslag som sa at det ville koste Kr 16.368,- inkl. tomtekostnader å bygge nytt. | ||
Til byggekomite valgte man Kr. Danielsen, I. K. Elleraas og Georg Høin, som ble formann. De rapporterte til styret om rydding på tomta og rengjøring av teglstein. Søndre del av uthustaket måtte tekkes opp, og grunnmuren oppføres i betong. Seinere meldte de at materialene som ble oppkjørt fra [[Snåsabruket]] var bortsatt til Nils Svarte for kr 3,- per ”stand”. Arbeid på dagsing ble betalt med kr 5,- per dag. Bygningsplanken ble innkjøpt fra [[Richard Hammeren|Hammeren]] i [[Eggebogen]] til en pris av kr 210 for 3. sort og 225 for 1. og 2. sort. Dørene ble også kjøpt der, til 18 kroner per stk. Tømring og lekting av forretningslokalet var satt bort til J. Hegli og Martin Gust for kr 600,-. | Til byggekomite valgte man Kr. Danielsen, I. K. Elleraas og Georg Høin, som ble formann. De rapporterte til styret om rydding på tomta og rengjøring av teglstein. Søndre del av uthustaket måtte tekkes opp, og grunnmuren oppføres i betong. Seinere meldte de at materialene som ble oppkjørt fra [[Snåsabruket]] var bortsatt til Nils Svarte for kr 3,- per ”stand”. Arbeid på dagsing ble betalt med kr 5,- per dag. Bygningsplanken ble innkjøpt fra [[Richard Hammeren|Hammeren]] i [[Eggebogen]] til en pris av kr 210 for 3. sort og 225 for 1. og 2. sort. Dørene ble også kjøpt der, til 18 kroner per stk. Tømring og lekting av forretningslokalet var satt bort til J. Hegli og Martin Gust for kr 600,-. | ||
| Linje 208: | Linje 219: | ||
I [[1938]] gjorde Kr. Danielsen, som var eiendommenes tilsynsmann, oppmerksom på at soverommet i bestyreboligen måtte repareres. | I [[1938]] gjorde Kr. Danielsen, som var eiendommenes tilsynsmann, oppmerksom på at soverommet i bestyreboligen måtte repareres. | ||
Foran 20-årsjubileet i [[1939]], framholdt Georg Høin nødvendigheten av å søke å modernisere forretningen, og i desember forelå tegninger og planer for ominnredning av butikk, lager og nybygning av bakeri. Tegningene ble oversendt NKLs arkitektkontor for å få kostnadsoverslag for ominnredningene, samt om det var mulig å få installert kjøleanlegg – uten at det kom i konflikt med tilsendte tegninger. 11. januar [[1940]] var svaret fra NKL kommet. Der ba man om opplysninger om hvilket fyringssystem som tenkes installert, samt fyringssystemet til bakerovnen i det påtenkte ny-bakeriet. Svaret var klart og tydelige: «Da Stod er en skogsbygd finner styret at vedfyring også for framtiden blir å benytte, da det anses for å bli det billigste». Det ble ingen ominnredning, men nøyaktig en måned før overfallet på Norge ble den nye bestyreren Øie gitt tillatelse til å flytte kontordøra fra butikkveggen til lagerveggen og forandre reolene i butikken, samt bygge en dobbeltreol i lageret. | Foran 20-årsjubileet i [[1939]], framholdt Georg Høin nødvendigheten av å søke å modernisere forretningen, og i desember forelå tegninger og planer for ominnredning av butikk, lager og nybygning av bakeri. Tegningene ble oversendt NKLs arkitektkontor for å få kostnadsoverslag for ominnredningene, samt om det var mulig å få installert kjøleanlegg – uten at det kom i konflikt med tilsendte tegninger. 11. januar [[1940]] var svaret fra NKL kommet. Der ba man om opplysninger om hvilket fyringssystem som tenkes installert, samt fyringssystemet til bakerovnen i det påtenkte ny-bakeriet. Svaret var klart og tydelige: «Da Stod er en skogsbygd finner styret at vedfyring også for framtiden blir å benytte, da det anses for å bli det billigste». Det ble ingen ominnredning, men nøyaktig en måned før overfallet på Norge ble den nye bestyreren Øie gitt tillatelse til å flytte kontordøra fra butikkveggen til lagerveggen og forandre reolene i butikken, samt bygge en dobbeltreol i lageret. | ||
== Samvirkesalen == | == Samvirkesalen == | ||
{{Thumb|SigurdsSekstett1958.jpg|Sigurds sekstett lånte Samvirkesalen som øvingslokale. (Utlånt av Sigurd Sørhøy).}} | |||
Da samvirkelagets nybygg sto ferdig til bruk sommeren 1928 sto leietagere i kø for å benytte samvirkesalen. | Da samvirkelagets nybygg sto ferdig til bruk sommeren 1928 sto leietagere i kø for å benytte samvirkesalen. | ||
Fra protokollen leser vi at følgende 21 lag og foreninger har benyttet salen: | Fra protokollen leser vi at følgende 21 lag og foreninger har benyttet salen: | ||
| Linje 228: | Linje 240: | ||
== Stall == | == Stall == | ||
{{ | {{Thumb|Hest og vogn bak Sunnan Samvirkelag ca 1938.jpg|Med hest og vogn ble varene transportert til og fra jernbanestasjonen til opp i 1960-åra. Her har man tatt en pause bak butikken i 1938: Foran: Jenny Tanem, Gunvor Ellerås, Brit Solberg Utgaard. Bak: Valborg Dahl og Hilmar Vist (hesteeier). Helt til venstre Kåre Grove.}} | ||
På årsmøtet1930 framholdt L. P. Steen nødvendigheten av å få innredd stallrom. Georg Høin foreslo at styret tok saken på alvor og utarbeidet kostnadsoverslag for minst to stallrom. På sommeren ble det laget overslag over nytt uthus med boder og spilltau til kr. 930,42. Det gikk i langdrag, men Generalforsamling [[1932]] vedtok å bygge nytt uthus det året. Likevel besluttet styret å forelegge fellesmøtet at stallrom i uthuset sløyfes. Styret forutsatte da at stallen ble bygd på et mer hensiktsmessig sted, og antok budet fra A. Tekseth til å oppføre uthuset for kr. 210,-. | På årsmøtet1930 framholdt L. P. Steen nødvendigheten av å få innredd stallrom. Georg Høin foreslo at styret tok saken på alvor og utarbeidet kostnadsoverslag for minst to stallrom. På sommeren ble det laget overslag over nytt uthus med boder og spilltau til kr. 930,42. Det gikk i langdrag, men Generalforsamling [[1932]] vedtok å bygge nytt uthus det året. Likevel besluttet styret å forelegge fellesmøtet at stallrom i uthuset sløyfes. Styret forutsatte da at stallen ble bygd på et mer hensiktsmessig sted, og antok budet fra A. Tekseth til å oppføre uthuset for kr. 210,-. | ||
Når stallen ble bygd vites ikke, men et styremøte i august [[1941]] vedtok at også stallen måtte bli reparert. Ikke vet vi når stallen ble revet heller, men 2. desember [[1946]] forelå nytt kostnadsoverslag for reparasjon av stallen. Det var utarbeidet av Aasmund Hegli og lød på kr. 155,73. Et styremøte 4. april [[1949]] er siste gang stallen nevnes, da måtte spilltauene settes i stand. | Når stallen ble bygd vites ikke, men et styremøte i august [[1941]] vedtok at også stallen måtte bli reparert. Ikke vet vi når stallen ble revet heller, men 2. desember [[1946]] forelå nytt kostnadsoverslag for reparasjon av stallen. Det var utarbeidet av Aasmund Hegli og lød på kr. 155,73. Et styremøte 4. april [[1949]] er siste gang stallen nevnes, da måtte spilltauene settes i stand. | ||
| Linje 239: | Linje 251: | ||
Det gikk opp og ned med melkeprisene. I 1938 ble melkeprisen økt med 2 øre literen til forbruker og leverandører. I mars 1940 vedtok man å betale 18 øre per liter. I 1941 forelå ny søknad fra melkeleverandørene om tillegg i melkeprisen. Da fikk leverandørene 26 øre literen for melk levert Samvirkelaget. I april [[1944]] ble vedtatt å søke [[Melkesentralen]] om transporttilskudd for transporten fra Binde meieri. Og selv om freden leget mange sår ble salget av melk et langt lerret å bleike. 23. september 1946 besluttet man at melkeutsalget skulle foregå fra den nyrenoverte melkebua. | Det gikk opp og ned med melkeprisene. I 1938 ble melkeprisen økt med 2 øre literen til forbruker og leverandører. I mars 1940 vedtok man å betale 18 øre per liter. I 1941 forelå ny søknad fra melkeleverandørene om tillegg i melkeprisen. Da fikk leverandørene 26 øre literen for melk levert Samvirkelaget. I april [[1944]] ble vedtatt å søke [[Melkesentralen]] om transporttilskudd for transporten fra Binde meieri. Og selv om freden leget mange sår ble salget av melk et langt lerret å bleike. 23. september 1946 besluttet man at melkeutsalget skulle foregå fra den nyrenoverte melkebua. | ||
10. mars [[1960]] forelå rundskriv fra [[Sosialdepartementet]] vedrørende salg av melk og melkeutsalg. Vedtak: «Saka utsettes». Bestyreren konfererte med formannen i helserådet om saka. Og på styremøte 20. november [[1962]] ble vedtatt å gå over til å selge melk på flasker fra 1. desember 1962 fra Steinkjer meieri. | 10. mars [[1960]] forelå rundskriv fra [[Sosialdepartementet]] vedrørende salg av melk og melkeutsalg. Vedtak: «Saka utsettes». Bestyreren konfererte med formannen i helserådet om saka. Og på styremøte 20. november [[1962]] ble vedtatt å gå over til å selge melk på flasker fra 1. desember 1962 fra Steinkjer meieri. | ||
{{ | {{Thumb|Diskusjon foran Samvirkelaget på Sunnan.jpg|Hilmar Vist, Arne Westerhus, Ingeborg Solberg, Inger Solberg Pedersen, Ingeborg Westerhus og Johanne Vist diskuterer Sunnan Samvirkelags utvikling og framtid}} | ||
== Kjøtt og fisk == | == Kjøtt og fisk == | ||
13. mai 1920 behandlet styret leveranser og omsetning av kjøtt uten at man kom fram til noen løsning. Ut over høsten kom saken igjen opp og likeså i 1921 og 1922. I mars 1923 ble saken seriøst drøftet – om å ansette en mann som slakter, kjøpe inn maskinelt utstyr til å male kjøtt osv. Bestyrer Olsen ble pålagt å sjekke pris på maskiner hos Bernhard Jensen, [[Levanger]]. Maskinen det kunne bli snakk om ville koste 185 kroner. Så ble man enig om å få en avtale med bestyrer Minsaas ved Øren Samvirkelag om å få opplært Georg Mjøsund til å betjene den slags maskin og ellers det som kunne være nyttig for en slaktebutikk. Vi fant at Mjøsund fikk sin fornødne opplæring hos slaktermester Eriksen, Verdal. Til å vikariere for Mjøsund besluttet man å ansette Rolf Lind, som hadde middelsskolen – til en maksimumslønn av kr. 3.00 per dag. | 13. mai 1920 behandlet styret leveranser og omsetning av kjøtt uten at man kom fram til noen løsning. Ut over høsten kom saken igjen opp og likeså i 1921 og 1922. I mars 1923 ble saken seriøst drøftet – om å ansette en mann som slakter, kjøpe inn maskinelt utstyr til å male kjøtt osv. Bestyrer Olsen ble pålagt å sjekke pris på maskiner hos Bernhard Jensen, [[Levanger]]. Maskinen det kunne bli snakk om ville koste 185 kroner. Så ble man enig om å få en avtale med bestyrer Minsaas ved Øren Samvirkelag om å få opplært Georg Mjøsund til å betjene den slags maskin og ellers det som kunne være nyttig for en slaktebutikk. Vi fant at Mjøsund fikk sin fornødne opplæring hos slaktermester Eriksen, Verdal. Til å vikariere for Mjøsund besluttet man å ansette Rolf Lind, som hadde middelsskolen – til en maksimumslønn av kr. 3.00 per dag. | ||
| Linje 249: | Linje 261: | ||
== Brød == | == Brød == | ||
[[Fil:Annonse 2 fra Sunnan Samvirkelag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 18. 12. 1934.jpg|Her ser vi at bakeriet var i full drift|thumb|Annonse i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 18. 12. 1934]] | |||
Samvirkelaget overtok bakeriet etter Adolf Reitlo i 1931 og lagets første baker ble [[Paul Alstad]] fra Sparbu. Ellers er historien om bakeriet så omfattende at vi finner å ville kommet tilbake til det i en egen artikkel. | Samvirkelaget overtok bakeriet etter Adolf Reitlo i 1931 og lagets første baker ble [[Paul Alstad]] fra Sparbu. Ellers er historien om bakeriet så omfattende at vi finner å ville kommet tilbake til det i en egen artikkel. | ||
| Linje 267: | Linje 280: | ||
== Forholdet til NSB == | == Forholdet til NSB == | ||
{{ | {{Thumb|Juell, Andreas.jpg|NKLs leder, Andreas Juell engasjerte seg sterkt for å få orden i sakene for Sunnan Samvirkelag. Et av hans store fortrinn var hans erfaringer som fagforeningsleder før han overtok i NKL}} | ||
Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges ishus, men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense». | [[Fil:Johannes Westerhus.jpg|Johannes Westerhus startet i sin tid Westerhus Landhandel, som seinere ble overtatt av Sunnan Samvirkelag|thumb]] | ||
Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges [[ishus]], men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense». | |||
Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde. | Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde. | ||
Da NKLs leder [[Andreas Juell]] meldte sin ankomst til Sunnan og ba om at styret sørget for allmøte 11. januar 1920 ble dette imøtekommet slik at femmannskomiteen fikk framlagt sin innstilling. | Da NKLs leder [[Andreas Juell]] meldte sin ankomst til Sunnan og ba om at styret sørget for allmøte 11. januar 1920 ble dette imøtekommet slik at femmannskomiteen fikk framlagt sin innstilling. | ||
| Linje 276: | Linje 290: | ||
== Filialer == | == Filialer == | ||
Det ble tidlig etablert filialer under Sunnan Samvirkelag. I tur og orden kom det [[Sunnan S-lags filial på Nordgård|filial på Nordgård]], [[Westerhus Landhandel]] og [[Valøy Samvirkelag]]. I [[Kvam (Nord-Trøndelag|Kvam]]sgrenda ville ikke styret i Sunnan-laget etablere seg, så der måtte folket vente til etter andre verdenskrig før de fikk eget lag. På Stod derimot kom det til ei avdeling allerede våren 1938, som seinere skulle bli hovedforretning i [[Stod Samvirkelag|forbrukerkooperasjonen i det som da het Stod kommune]]. | |||
Det ble tidlig etablert filialer under Sunnan Samvirkelag. I tur og orden kom [[ | |||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
{{Thumb|Sunnan bru og samvirkelag.jpg|Sunnan bru (her under oppføring på 1920-tallet) ble sprengt i aprildagene 1940, noe som medførte nokså store skader på Samvirkelaget.}} | |||
Referatene fra møter og hendelser under krigstida er forbausende nøkternt skrevet. 21. juni 1940 ble det vedtatt å reparere de skader eiendommen ble påført da [[Sunnan bru|brua]] ble sprengt 23. april. Bestyreren ble ellers pålagt å få orden på vannledningen, mens A. Tekseth tilbød å foreta full istandsettelse av krigsskaden på bakeribygningen for kr 225,-. | Referatene fra møter og hendelser under krigstida er forbausende nøkternt skrevet. 21. juni 1940 ble det vedtatt å reparere de skader eiendommen ble påført da [[Sunnan bru|brua]] ble sprengt 23. april. Bestyreren ble ellers pålagt å få orden på vannledningen, mens A. Tekseth tilbød å foreta full istandsettelse av krigsskaden på bakeribygningen for kr 225,-. | ||
På halvårsmøtet 18. august 1940 ga formannen en oversikt av krigshandlingenes virkning på driften, og refererte en rapport fra styreren av avdeling [[Stod Samvirkelag]] om skadene der. | På halvårsmøtet 18. august 1940 ga formannen en oversikt av krigshandlingenes virkning på driften, og refererte en rapport fra styreren av avdeling [[Stod Samvirkelag]] om skadene der. | ||
| Linje 296: | Linje 309: | ||
[[1978]] ble også et tungt investeringsår. Fryse- og kjølegondol til en samlet pris av kr 44.500,- ble levert fra [[Kjøleteknik (Sparbu)|Kjøleteknik A/S]], Sparbu. I tillegg ble deler av butikken malt og det ble montert markiser foran butikkvinduene pluss at man i desember måtte kjøpe inn vifteovner til butikken som da var så kald at det var uforsvarlig å arbeide der. | [[1978]] ble også et tungt investeringsår. Fryse- og kjølegondol til en samlet pris av kr 44.500,- ble levert fra [[Kjøleteknik (Sparbu)|Kjøleteknik A/S]], Sparbu. I tillegg ble deler av butikken malt og det ble montert markiser foran butikkvinduene pluss at man i desember måtte kjøpe inn vifteovner til butikken som da var så kald at det var uforsvarlig å arbeide der. | ||
Tilhengeren man anskaffet sommeren 1979 var nok populær, for 9. februar [[1980]] vedtok styret å ta kr 25,- i leie per tur for tilhengeren. | Tilhengeren man anskaffet sommeren 1979 var nok populær, for 9. februar [[1980]] vedtok styret å ta kr 25,- i leie per tur for tilhengeren. | ||
{{ | {{Thumb|Sunnan Samvirkelag - Årsmelding og regnskap 1973 s 1.jpg|Årsmøter med regnskap kunne bety en festlig kveld på grendehuset}} | ||
== Nei til tater på Sunnan == | == Nei til tater på Sunnan == | ||
Taterne ble lenge sett på med mistenksomme øyne og misbilligende holdninger. Slike holdninger var slett ikke annerledes på Sunnan. Et sitat fra Sunnan Samvirkelags styreprotokoll viser dette til fulle: | Taterne ble lenge sett på med mistenksomme øyne og misbilligende holdninger. Slike holdninger var slett ikke annerledes på Sunnan. Et sitat fra Sunnan Samvirkelags styreprotokoll viser dette til fulle: | ||
| Linje 331: | Linje 344: | ||
== Styrets formenn i Sunnan Samvirkelag fra 6. november 1918 til fusjonen med Stod Samvirkelag i 1981 == | == Styrets formenn i Sunnan Samvirkelag fra 6. november 1918 til fusjonen med Stod Samvirkelag i 1981 == | ||
Bernt B. Sunde(1918-1919) | <gallery> | ||
Fil:Georg Høin.jpg|Georg Høin, blant lagets første medlemmer, og styreformann gjennom fire perioder - i mange år. | |||
Fil:Paul Alstad.jpg|Paul Alstad, bakeren fra Sparbu som ble formann i Samvirkelaget på Sunnan 1945-1947 | |||
Fil:Serine Sakariassen.jpg|Serine Sakariassen ledet styret i Sunnan Samvirkelag fra 1977 til 1979 | |||
Fil:Ivar Ellerås.jpg|Ivar Ellerås overtok formansklubba etter Sakariassen - til i 1980. Seinere ble han styremedlem i Stod Samvirkelag | |||
</gallery> | |||
{{Spalter start|3}} | |||
*Bernt B. Sunde(1918-1919) | |||
*Edvard Dahl (1919) | |||
*Jens Martinsen(1919-1922) | |||
*Georg Høin (1922-1925, 1931-1934, 1939,1949-1950) | |||
*Andr. Tekseth(1925-1930) | |||
*O. M. Bjørken (1930) | |||
*L. P. Steen(1934-39) | |||
*Andr. P. Rømo(1940-1944) | |||
*Paul Alstad(1945-1947) | |||
*Elias Reitlo(1948) | |||
*Einar Moe (1951-54 og 1956-57) | |||
*Steinar Moen(1955) | |||
*Leif Stenseth (1958-1962 og 1975-1976) | |||
*Reidar Nordtug (1963-1966) | |||
*Einar Ellerås (1967-1970) | |||
*Olaus Elli (1971-1972) | |||
*Guttorm Viken(1973-1974) | |||
*Serine Sakariassen(1977-1978) | |||
*Ivar Ellerås (1979-1980) | |||
*Torbjørn Utgård 1981. | |||
{{Spalter slutt}} | |||
== Medlemsutviklingen == | == Medlemsutviklingen == | ||
| Linje 350: | Linje 391: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Arnesen, Randolf: Samvirkelag i Trøndelag, Oslo 1945 | *[[Arnesen, Randolf]]: ''Samvirkelag i Trøndelag'', Oslo 1945 | ||
*''[[Daggry]]'' – Socialdemokratisk maanedsblad, Steinkjer 1906 | *''[[Daggry]]'' – Socialdemokratisk maanedsblad, Steinkjer 1906 | ||
*”Fleskecentral, Norges” i [[Arbeidernes leksikon]] bd III sp 41, Oslo 1933 | *”Fleskecentral, Norges” i [[Arbeidernes leksikon]] bd III sp 41, Oslo 1933 | ||
*Gangstad, Alf: ''Coop Stod BA 60 år: Jubileumsberetning 1946-2006'', Steinkjer 2006 | *[[Gangstad, Alf]]: ''Coop Stod BA 60 år: Jubileumsberetning 1946-2006'', Steinkjer 2006 | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010 | *[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Forbrukerkooperasjonen i Snåsa», i ''Kumur'' 2010 | ||
*Minsaas, Johannes: ''I samvirkets tjeneste: Erindringer gjennom tre kvart århundre''. Oslo 1950 | *[[Minsaas, Johannes]]: ''I samvirkets tjeneste: Erindringer gjennom tre kvart århundre''. Oslo 1950 | ||
*Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i [[Forr Historielag]]s arkiv). | *Sunnan Samvirkelags protokoller 1918 – 1981 (Beroende i [[Forr Historielag]]s arkiv). | ||
*Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv). | *Sunnan Kooperative Kvindeforenings protokoller 1923 – 1976 (Beroende i Forr Historielags arkiv). | ||
*Volan, Anders: «Naustvollens historie» i Årbok Forr Historielag (2007). | *Volan, Anders: «Naustvollens historie» i ''Årbok Forr Historielag'' (2007). | ||
[[Kategori:Sunnan Samvirkelag| ]] | |||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Sunnan]] | [[Kategori:Sunnan]] | ||
| Linje 370: | Linje 413: | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1981]] | [[Kategori:Fusjoner i 1981]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1981]] | [[Kategori:Opphør i 1981]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||