Sunnan Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

Det kom inn fire kvalifiserte søkere til bestyrerstillingen hvor P. Bernhard Olsen fra [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] ble innstilt som nummer en. Han begynte 1. juli 1919. Han stilte med den fornødne garanti på 3000 kroner, og formalitetene var dermed i orden. Han ble så overlevert kr. 3000,- til innkjøp av varer til Sunnan Samvirkelag. Bestyreren påpekte da at han nok måtte ha mer enn de 200 kroner per måned som han hadde bedt om, og fikk umiddelbart loving på 275,-. Ut på sommeren fikk han innvilget de 350,- kroner han ba om. Og sommeren 1920 økte bestyrerens lønn til 500 kroner per måned.

På styremøte den 7. juli 1919 ble det besluttet å overlate til bestyreren hvorvidt man skulle få installert bord- eller veggtelefonapparat fra [[Stenkjær og Omegn Telefonsamlag]] som var stiftet 28 år tidligere. Bestyreren ble pålagt å assurere lagets varebeholdning. Men kanskje noe av det vanskeligste lå i vedtaket om at han kunne «(…) gives tilladelse til at levere kunder varer paa bok (…)». Antagelig har man fått kalde føtter, for beslutningene av 7. juli ble annullert 3. august; omgjort til at det bare var jernbanens kokkelag som kunne få varer på bok – «(…) mot trækseddel fra kontoret, forøvrigt fiks kontant». Dessuten var jo dette i strid med Rochdale-prinsippene om kun kontant handel.

== Byggeselskapet ==

Det var organisasjonsfolk, de som sto i spissen for Sunnan Samvirkelag;