Skribenter
53 259
redigeringer
Satt inn bilde
(Satt inn bilde) |
(Satt inn bilde) |
||
| Linje 238: | Linje 238: | ||
Det gikk opp og ned med melkeprisene. I 1938 ble melkeprisen økt med 2 øre literen til forbruker og leverandører. I mars 1940 vedtok man å betale 18 øre per liter. I 1941 forelå ny søknad fra melkeleverandørene om tillegg i melkeprisen. Da fikk leverandørene 26 øre literen for melk levert Samvirkelaget. I april [[1944]] ble vedtatt å søke [[Melkesentralen]] om transporttilskudd for transporten fra Binde meieri. Og selv om freden leget mange sår ble salget av melk et langt lerret å bleike. 23. september 1946 besluttet man at melkeutsalget skulle foregå fra den nyrenoverte melkebua. | Det gikk opp og ned med melkeprisene. I 1938 ble melkeprisen økt med 2 øre literen til forbruker og leverandører. I mars 1940 vedtok man å betale 18 øre per liter. I 1941 forelå ny søknad fra melkeleverandørene om tillegg i melkeprisen. Da fikk leverandørene 26 øre literen for melk levert Samvirkelaget. I april [[1944]] ble vedtatt å søke [[Melkesentralen]] om transporttilskudd for transporten fra Binde meieri. Og selv om freden leget mange sår ble salget av melk et langt lerret å bleike. 23. september 1946 besluttet man at melkeutsalget skulle foregå fra den nyrenoverte melkebua. | ||
10. mars [[1960]] forelå rundskriv fra [[Sosialdepartementet]] vedrørende salg av melk og melkeutsalg. Vedtak: «Saka utsettes». Bestyreren konfererte med formannen i helserådet om saka. Og på styremøte 20. november [[1962]] ble vedtatt å gå over til å selge melk på flasker fra 1. desember 1962 fra Steinkjer meieri. | 10. mars [[1960]] forelå rundskriv fra [[Sosialdepartementet]] vedrørende salg av melk og melkeutsalg. Vedtak: «Saka utsettes». Bestyreren konfererte med formannen i helserådet om saka. Og på styremøte 20. november [[1962]] ble vedtatt å gå over til å selge melk på flasker fra 1. desember 1962 fra Steinkjer meieri. | ||
{{thumb høyre|Diskusjon foran Samvirkelaget på Sunnan.jpg|Hilmar Vist, Arne Westerhus, Ingeborg Solberg, Inger Solberg Pedersen, Ingeborg Westerhus og Johanne Vist diskuterer Sunnan Samvirkelags utvikling og framtid}} | |||
== Kjøtt og fisk == | == Kjøtt og fisk == | ||
13. mai 1920 behandlet styret leveranser og omsetning av kjøtt uten at man kom fram til noen løsning. Ut over høsten kom saken igjen opp og likeså i 1921 og 1922. I mars 1923 ble saken seriøst drøftet – om å ansette en mann som slakter, kjøpe inn maskinelt utstyr til å male kjøtt osv. Bestyrer Olsen ble pålagt å sjekke pris på maskiner hos Bernhard Jensen, [[Levanger]]. Maskinen det kunne bli snakk om ville koste 185 kroner. Så ble man enig om å få en avtale med bestyrer Minsaas ved Øren Samvirkelag om å få opplært Georg Mjøsund til å betjene den slags maskin og ellers det som kunne være nyttig for en slaktebutikk. Vi fant at Mjøsund fikk sin fornødne opplæring hos slaktermester Eriksen, Verdal. Til å vikariere for Mjøsund besluttet man å ansette Rolf Lind, som hadde middelsskolen – til en maksimumslønn av kr. 3.00 per dag. | 13. mai 1920 behandlet styret leveranser og omsetning av kjøtt uten at man kom fram til noen løsning. Ut over høsten kom saken igjen opp og likeså i 1921 og 1922. I mars 1923 ble saken seriøst drøftet – om å ansette en mann som slakter, kjøpe inn maskinelt utstyr til å male kjøtt osv. Bestyrer Olsen ble pålagt å sjekke pris på maskiner hos Bernhard Jensen, [[Levanger]]. Maskinen det kunne bli snakk om ville koste 185 kroner. Så ble man enig om å få en avtale med bestyrer Minsaas ved Øren Samvirkelag om å få opplært Georg Mjøsund til å betjene den slags maskin og ellers det som kunne være nyttig for en slaktebutikk. Vi fant at Mjøsund fikk sin fornødne opplæring hos slaktermester Eriksen, Verdal. Til å vikariere for Mjøsund besluttet man å ansette Rolf Lind, som hadde middelsskolen – til en maksimumslønn av kr. 3.00 per dag. | ||