Skribenter
53 285
redigeringer
(Satt inn bilde) |
(Satt inn bilde) |
||
Linje 207: | Linje 207: | ||
I [[1938]] gjorde Kr. Danielsen, som var eiendommenes tilsynsmann, oppmerksom på at soverommet i bestyreboligen måtte repareres. | I [[1938]] gjorde Kr. Danielsen, som var eiendommenes tilsynsmann, oppmerksom på at soverommet i bestyreboligen måtte repareres. | ||
Foran 20-årsjubileet i [[1939]], framholdt Georg Høin nødvendigheten av å søke å modernisere forretningen, og i desember forelå tegninger og planer for ominnredning av butikk, lager og nybygning av bakeri. Tegningene ble oversendt NKLs arkitektkontor for å få kostnadsoverslag for ominnredningene, samt om det var mulig å få installert kjøleanlegg – uten at det kom i konflikt med tilsendte tegninger. 11. januar [[1940]] var svaret fra NKL kommet. Der ba man om opplysninger om hvilket fyringssystem som tenkes installert, samt fyringssystemet til bakerovnen i det påtenkte ny-bakeriet. Svaret var klart og tydelige: «Da Stod er en skogsbygd finner styret at vedfyring også for framtiden blir å benytte, da det anses for å bli det billigste». Det ble ingen ominnredning, men nøyaktig en måned før overfallet på Norge ble den nye bestyreren Øie gitt tillatelse til å flytte kontordøra fra butikkveggen til lagerveggen og forandre reolene i butikken, samt bygge en dobbeltreol i lageret. | Foran 20-årsjubileet i [[1939]], framholdt Georg Høin nødvendigheten av å søke å modernisere forretningen, og i desember forelå tegninger og planer for ominnredning av butikk, lager og nybygning av bakeri. Tegningene ble oversendt NKLs arkitektkontor for å få kostnadsoverslag for ominnredningene, samt om det var mulig å få installert kjøleanlegg – uten at det kom i konflikt med tilsendte tegninger. 11. januar [[1940]] var svaret fra NKL kommet. Der ba man om opplysninger om hvilket fyringssystem som tenkes installert, samt fyringssystemet til bakerovnen i det påtenkte ny-bakeriet. Svaret var klart og tydelige: «Da Stod er en skogsbygd finner styret at vedfyring også for framtiden blir å benytte, da det anses for å bli det billigste». Det ble ingen ominnredning, men nøyaktig en måned før overfallet på Norge ble den nye bestyreren Øie gitt tillatelse til å flytte kontordøra fra butikkveggen til lagerveggen og forandre reolene i butikken, samt bygge en dobbeltreol i lageret. | ||
{{thumb høyre|Pause foran inngangsdøra til Sunnan Samvirkelag.jpg|Sigrun Ellerås Sveås, Valborg Dahl, Brit Solberg Utgård og Mali Øyen Brovold har pause sammen med Kåre Grove utenfor inngangsdøra til samvirkelaget på Sunnan (Utlånt av Brit Tove Asp).}} | |||
== Samvirkesalen == | == Samvirkesalen == | ||
Da samvirkelagets nybygg sto ferdig til bruk sommeren 1928 sto leietagere i kø for å benytte samvirkesalen. | Da samvirkelagets nybygg sto ferdig til bruk sommeren 1928 sto leietagere i kø for å benytte samvirkesalen. |