Sunnan Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

== Forholdet til NSB ==

{{thumb høyre|Juell, Andreas.jpg|NKLs leder, Andreas Juell engasjerte seg sterkt for å få orden i sakene for Sunnan Samvirkelag. Et av hans store fortrinn var hans erfaringer som fagforeningsleder før han overtok i NKL}}

Vi har sett at det var jernbanearbeiderforeningen på Sunnan som tok initiativet til å få starta et samvirkelag på stedet. Bakgrunnen for det kan ha vært flere, men lagets protokoller gir ikke noe entydig svar på spørsmålet. Det som imidlertid er klart er at det ikke synes å ha vært noe skille mellom bygdas folk og jernbanearbeiderne i synet på det å starte et handelskooperativ. Vi legger merke til at det ved flere tilfelle dukker opp henvisninger til avdelingsingeniør Bach og overingeniør Holtfelt Lund på Steinkjer. Dette gjelder blant annet når det skulle gjøres noe med butikklokalene, lages reoler, bygges ishus, men også når det søkes å komme i gang med eget bakeri. Det må ha vært slik at jernbanens folk så nytten av å få etablert et samvirkelag som kunne ivareta dagligvareforsyningene til de som arbeidet med jernbanens forlengelse mellom Sunnan og Grong. [[Naustvolden meieri]] var overtatt av NSB, eller det man kalte Sunnan-Grong-banen. Det var avdelingsingeniøren som var mellommann for å få opprettet leieforholdet til meieribygningen etter at den var blitt renovert. Andre forhold som peker i samme retning er at samvirkelaget satset på leveranse av varer til de mange kokkelag langs traseen til [[Grong]]. Enda tydeligere blir linken mellom Sunnan Samvirkelag og jernbanens folk når Samvirkelagsstyret initierer en avtale der «jernbanen forplikter sig til, at bistaa Samvirkelaget med inkassation av tilgodehavende for almindelig husholdningsvarer indtil siste øre». I et annet møte la en tremannskomité fram et kontraktutkast med en innledning om at «Styret innstiller paa at Sunnan Samvirkelag indgaar kontrakt med Sunnan-Grong-banen om leie av lokale ved Sunnan samt oprettelse av filialer til og med Stod grense».

Imidlertid ble dette forslaget trukket under det ekstraordinære fellesmøtet på meierisalen den 14. desember 1919. Det skyldtes at avdelingsingeniør Bach ikke var tjent med et lag som bare ville engasjere seg innenfor Stod herred. Saken tok da en ny vending og forsamlingen gikk til valg på en komité til å forhandle fram et nytt kontraktsforslag. Følgende ble valgt: Arne Wollan, O. M. Øksnes, T. Hauan, B. Barstad og J. Martinsen. Som suppleanter valgtes G. Høin, J. Johnsen og B. B. Sunde.

== Filialer ==

Det ble tidlig etablert filialer under Sunnan Samvirkelag. I tur og orden kom [[Filial Nordgård]], [[Westerhus landhandel]] og [[Valøy Samvirkelag]]. I [[Kvam (Nord-Trøndelag|Kvam]]sgrenda ville ikke styret i Sunnan-laget etablere seg, så der måtte folket vente til etter andre verdenskrig før de fikk eget lag. På Stod derimot kom det til ei avdeling allerede våren 1938, som seinere skulle bli hovedforretning i [[Stod Samvirkelag|forbrukerkooperasjonen i det som da het Stod kommune]].

== Andre verdenskrig ==

Referatene fra møter og hendelser under krigstida er forbausende nøkternt skrevet. 21. juni 1940 ble det vedtatt å reparere de skader eiendommen ble påført da [[Sunnan bru|brua]] ble sprengt 23. april. Bestyreren ble ellers pålagt å få orden på vannledningen, mens A. Tekseth tilbød å foreta full istandsettelse av krigsskaden på bakeribygningen for kr 225,-.

På halvårsmøtet 18. august 1940 ga formannen en oversikt av krigshandlingenes virkning på driften, og refererte en rapport fra styreren av avdeling [[Stod Samvirkelag]] om skadene der.