Skribenter
53 285
redigeringer
Endret ingress og redigert + noen lenker
(Endret ingress og redigert + noen lenker) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen|thumb]] | [[Fil:Annonse fra Naustvolden i Mjølner 23. 10. 1899.jpg|Denne annonsen fra Steinkjer-avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter noe av Ole Nordgaards fortelling om det første samvirkelaget på Naustvollen|thumb]] | ||
[[Fil:Julie Westerhus.jpg|Julie Westerhus, Sunnan kooperative kvinneforeningens representant i styret for Samvirkelaget i 10 år. (Bilde utlånt av Anita Størvold, Sprova)|thumb]] | [[Fil:Julie Westerhus.jpg|Julie Westerhus, Sunnan kooperative kvinneforeningens representant i styret for Samvirkelaget i 10 år. (Bilde utlånt av Anita Størvold, Sprova)|thumb]] | ||
'''[[Sunnan Samvirkelag]]''' ble stiftet 6. november [[1918]]. Det var jernbanearbeiderforeningen på [[Sunnan]] som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i [[Stod]]. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i [[Sparbu og Egge Sparebank]]. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og | '''[[Sunnan Samvirkelag]]''' ble stiftet 6. november [[1918]]. Det var jernbanearbeiderforeningen på [[Sunnan]] som tok initiativet. De valgte en komité til å forberede stiftelsen av den kooperative handelsforeningen i [[Stod]]. Denne komiteen samlet 88 interessenter som til sammen betalte inn kr 869,00 hvorav kr 856,00 ble satt inn på konto i [[Sparbu og Egge Sparebank]]. Differansen på 13 kroner var brukt til innkjøp av kvitteringsbøker opplyste komiteens medlemmer på stiftelsesmøtet. Laget startet i det små, vokste seg stor med eget bakeri og filialer både på Stod, i Binde og på Valøya, men bukket under for det man gjerne kaller utviklingens gang og fusjonerte med [[Stod Samvirkelag]] i [[1981]], som starta som ei avdeling av Sunnan Samvirkelag i 1946. | ||
== Forhistorie == | == Forhistorie == | ||
I boka som [[Ole Nordgaard]] fikk publisert i 1920 om ''[[Stod i fortid og nutid]]'', skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i 1887 ble stiftet et [[Naustvollens handelslag|handelslag på Naustvollen]], dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S [[Nøstvolden Handelsforening|Naustvollens handelsforening]] et par år seinere. I 1912 ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald | I boka som [[Ole Nordgaard]] fikk publisert i [[1920]] om ''[[Stod i fortid og nutid]]'', skrev han også om næringsliv, herunder landhandlerier. Av ham får vi vite at det allerede i [[1887]] ble stiftet et [[Naustvollens handelslag|handelslag på Naustvollen]], dette første samvirkelaget på Naustvollen ble så overtatt av A/S [[Nøstvolden Handelsforening|Naustvollens handelsforening]] et par år seinere. I [[1912]] ble forretningen med hus og innbo kjøpt av J. K. Barkhald. Og denne forretningsmannen er det så Sunnan Samvirkelag seinere kommer i basketak og konkurranse med. | ||
== Stiftelsesmøtet == | == Stiftelsesmøtet == | ||
Jernbanearbeiderforeningas forberedende komité hadde satt opp oppslag ut over bygda i tillegg til å annonsere i avisene [[Indhereds-Posten]], [[Indtrøndelagen]] og [[Indtrøndelagens sosialdemokrat]] hvor de kunngjorde at det skulle være konstituerende møte i det påtenkte kooperative handelssamlag ved Sunnan. Møtet var tillyst kl 1800 i [[Losje Sunnan|losje Sunnan]]s lokaler onsdag 6. november 1918. | Jernbanearbeiderforeningas forberedende komité hadde satt opp oppslag ut over bygda i tillegg til å annonsere i avisene [[Indhereds-Posten]], [[Indtrøndelagen]] og [[Indtrøndelagens sosialdemokrat]] hvor de kunngjorde at det skulle være konstituerende møte i det påtenkte kooperative handelssamlag ved Sunnan. Møtet var tillyst kl 1800 i [[Losje Sunnan|losje Sunnan]]s lokaler onsdag 6. november 1918. | ||
Stiftelsesprotokollen sier ikke hvor mange som møtte fram på møtet, men legger man avstemningsresultatet på styrevalget til grunn, må det i alle fall ha vært 41 interessenter til stede. | Stiftelsesprotokollen sier ikke hvor mange som møtte fram på møtet, men legger man avstemningsresultatet på styrevalget til grunn, må det i alle fall ha vært 41 interessenter til stede. | ||
Som utsending fra [[Norges Kooperative Landsforening]] møtte bestyrer | Som utsending fra [[Norges Kooperative Landsforening]] møtte bestyrer [[Johannes Minsaas]] fra [[Verdal Samvirkelag|Ørens Handelsforening]] i [[Verdal]] for å orientere om kooperasjonens fundament og virkemåte. Minsaas var en av de 45 delegerte ved stiftelsen av NKL i [[Kristiania]] i [[1906]]. | ||
Laget måtte ha et navn, og da Ludvig F. Bremer foreslo Sunnan Samvirkelag, ble dette enstemmig vedtatt. Minsaas foreslo å melde laget inn i NKL, og det ble godkjent av forsamlingen. | Laget måtte ha et navn, og da Ludvig F. Bremer foreslo Sunnan Samvirkelag, ble dette enstemmig vedtatt. Minsaas foreslo å melde laget inn i NKL, og det ble godkjent av forsamlingen. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Fil:Arne Vollan.jpg|Arne Vollan var en av de første til å melde interesse for Samvirkelag på Sunnan. Seinere ble han kommunens ordfører.|thumb]] | [[Fil:Arne Vollan.jpg|Arne Vollan var en av de første til å melde interesse for Samvirkelag på Sunnan. Seinere ble han kommunens ordfører.|thumb]] | ||
{{thumb høyre|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (Kart fra NSBs egen rapport i 1933)}} | {{thumb høyre|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg|Jernbanetraseen fra Sunnan og nordover (Kart fra NSBs egen rapport i 1933)}} | ||
Den eneste som signerte stiftelsesprotokollen var møtets sekretær, Ludvig F | Den eneste som signerte stiftelsesprotokollen var møtets sekretær, Ludvig F. Bremer. Disse står oppført som medlemmer av Sunnan Samvirkelag 1918: | ||
{{kolonner start|5}} | {{kolonner start|5}} | ||
*Wold, P. | *Wold, P. | ||
| Linje 136: | Linje 136: | ||
Allerede i november 1918 spurte man J. K. Barkhald om å få overta hans forretningsgård. Samtidig var jernbanens avdelingsingeniør Bach kontaktet, og han stilte seg meget velvillig idet han trodde at «meierigaarden kunde bli ferdig til vaaren». Meieriet på [[Naustvollen (Sunnan)|Naustvollen]] som sto ferdig i [[1887]] ble nedlagt i 1918, og jernbanen overtok da bygningsmassen. | Allerede i november 1918 spurte man J. K. Barkhald om å få overta hans forretningsgård. Samtidig var jernbanens avdelingsingeniør Bach kontaktet, og han stilte seg meget velvillig idet han trodde at «meierigaarden kunde bli ferdig til vaaren». Meieriet på [[Naustvollen (Sunnan)|Naustvollen]] som sto ferdig i [[1887]] ble nedlagt i 1918, og jernbanen overtok da bygningsmassen. | ||
Siden gikk forhandlingene mellom det nystarta kooperativet og Barkhald men også med jernbanen ved hr Bach, i flere år framover. | Siden gikk forhandlingene mellom det nystarta kooperativet og Barkhald men også med jernbanen ved hr Bach, i flere år framover. | ||
Det viste seg vanskelig å få til en akseptabel avtale med Barkhald og det er sant og si ikke mye mykhet å spore hos jernbanens mann heller. Etter hvert kom andre interessenter inn i bildet. Først ute var Nils Svarte som tilbød lokaler til 100 kroner per måned – i fem år framover. Så kom [[Adolf Reitlo]] på banen. Han ville leie ut førsteetasjen inkludert bakeriet for 120 kroner per måned. Flertallet gikk for tilbudet til Reitlo, men aller helst ville de kjøpe butikken av Barkhald, men bare ikke til den prisen han forlangte. | Det viste seg vanskelig å få til en akseptabel avtale med Barkhald og det er sant og si ikke mye mykhet å spore hos jernbanens mann heller. Etter hvert kom andre interessenter inn i bildet. Først ute var Nils Svarte som tilbød lokaler til 100 kroner per måned – i fem år framover. Så kom [[Adolf Reitlo]] på banen. Han ville leie ut førsteetasjen inkludert bakeriet sitt for 120 kroner per måned. Flertallet gikk for tilbudet til Reitlo, men aller helst ville de kjøpe butikken av Barkhald, men bare ikke til den prisen han forlangte. | ||
Jernbanens mann kunne på foranledning av signal fra overingeniør Holtfelt Lund, som hadde tilhold på [[Steinkjer]], informere styret i mars [[1919]] om at intet var til hinder for å avertere etter bestyrer til å betjene butikken i meieriets tidligere bestyrerbolig. Men betingelsen var at flertallet av styret i Sunnan Samvirkelag var arbeidere og funksjonærer ved Sunnan-Grong-banen. Dette er et av flere tilfelle der man aner jernbanens ([[NSB]]) store interesse i at Samvirkelaget på Sunnan kom i drift. Litt spesielt må en si at det var at jernbanen satte denne betingelsen. Ville de på denne måten sikre at styret følte lojalitet overfor jernbanen, eller var det kanskje slik at utspillet egentlig kom fra jernbaneforeningen? | Jernbanens mann kunne på foranledning av signal fra overingeniør Holtfelt Lund, som hadde tilhold på [[Steinkjer]], informere styret i mars [[1919]] om at intet var til hinder for å avertere etter bestyrer til å betjene butikken i meieriets tidligere bestyrerbolig. Men betingelsen var at flertallet av styret i Sunnan Samvirkelag var arbeidere og funksjonærer ved Sunnan-Grong-banen. Dette er et av flere tilfelle der man aner jernbanens ([[NSB]]) store interesse i at Samvirkelaget på Sunnan kom i drift. Litt spesielt må en si at det var at jernbanen satte denne betingelsen. Ville de på denne måten sikre at styret følte lojalitet overfor jernbanen, eller var det kanskje slik at utspillet egentlig kom fra jernbaneforeningen? | ||
Det ble avertert etter en bestyrer med tiltredelse 1. juni som var «(…) fult ut kyndig mand isaavel kolinial som manufaktur branchen (…)». Det ble også undersøkt hva Reitlo skulle ha i leie for bakeriet. Kildene sier intet om resultatene fra denne undersøkelsen, men den 27. juni 1919 ble bestyreren pålagt å «(…) underhandle om og faa leveranse av brødvarer til Sunnan Samvirkelag». | Det ble avertert etter en bestyrer med tiltredelse 1. juni som var «(…) fult ut kyndig mand isaavel kolinial som manufaktur branchen (…)». Det ble også undersøkt hva Reitlo skulle ha i leie for bakeriet. Kildene sier intet om resultatene fra denne undersøkelsen, men den 27. juni [[1919]] ble bestyreren pålagt å «(…) underhandle om og faa leveranse av brødvarer til Sunnan Samvirkelag». | ||
Når innflyttingen i meierigården fant sted sier ikke protokollene noe om. Vi har likevel god grunn til å si at innflyttingen må ha skjedd seinest sommeren 1919, for første års regnskap går fra 5. juli. Dessuten ble bestyreren ansatt fra 1. juli samme år. | Når innflyttingen i meierigården fant sted sier ikke protokollene noe om. Vi har likevel god grunn til å si at innflyttingen må ha skjedd seinest sommeren 1919, for første års regnskap går fra 5. juli. Dessuten ble bestyreren ansatt fra 1. juli samme år. | ||
I september 1919 vedtok styret å kjøpe et tilstrekkelig antall spyttebakker i butikken, samt et skilt om at røyking ikke var tillatt innendørs. For driftsåret 1919 ble overskuddet på knappe 10.000 kroner og det ble gitt 3 % kjøpeutbytte, men vel og merke slik at disse pengene ble satt på bok i Samvirkelaget. | I september 1919 vedtok styret å kjøpe et tilstrekkelig antall spyttebakker i butikken, samt et skilt om at røyking ikke var tillatt innendørs. For driftsåret 1919 ble overskuddet på knappe 10.000 kroner og det ble gitt 3 % kjøpeutbytte, men vel og merke slik at disse pengene ble satt på bok i Samvirkelaget. | ||
16. november [[1920]] opplyste formann og nestformann at skiltet over butikkdøra var levert av maler Utvik på Steinkjer til en pris av kr 28,00. Neste gang protokollen nevner skilt er i april [[1952]]. Da ble det kjøpt nye bokstaver til navneskilt for Samvirkelaget. | 16. november [[1920]] opplyste formann og nestformann at skiltet over butikkdøra var levert av maler [[Paul Utvik|Utvik]] på [[Steinkjer]] til en pris av kr 28,00. Neste gang protokollen nevner skilt er i april [[1952]]. Da ble det kjøpt nye bokstaver til navneskilt for Samvirkelaget. | ||
Forhandlingene om hus og leie foregikk i flere år. Årsaken til det er å finne i at man verken fikk tidfestet eller prisfastsatt kontrakt med jernbanen. Derfor forsøkte man å få tak i byggetomt der det kunne bygges forretning med forsamlingslokale, bestyrerbolig og kafé i andre høgda. I mars 1920 besluttet man å finne tak i ei egnet byggetomt, eventuelt et eksisterende husvære. Et overslag viste at det ville komme på ca 40.000 kroner å bygge en «handelsbygning 15 meter lang og 9 meter bred». Et ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 vedtok å kjøpe ei tomt av Olaus Elleraas for 700 kroner hvorav kr. 600 skulle utbetales selger og 100 kroner ble klassifisert som andelspenger i det byggeselskapet som samvirkelaget etablerte samme dag. Da det dro i langdrag med å få en avklaring med jernbanen, tok man kontakt med Norges Kooperative Landsforening. NKLs leder, [[Andreas Juell]] tok selv tak i saken. Det var likevel det direkte presset fra Sunnan Samvirkelag som kom til å gjøre utslaget. Det gikk så langt at de låste beløp for husleia til jernbanen. Langt om lenge reagerte jernbanens menn. Husleia ble satt ned og grunnen ble da ryddet for en fornuftig forretningsdrift som skulle komme begge parter til gode. | Forhandlingene om hus og leie foregikk i flere år. Årsaken til det er å finne i at man verken fikk tidfestet eller prisfastsatt kontrakt med jernbanen. Derfor forsøkte man å få tak i byggetomt der det kunne bygges forretning med forsamlingslokale, bestyrerbolig og kafé i andre høgda. I mars 1920 besluttet man å finne tak i ei egnet byggetomt, eventuelt et eksisterende husvære. Et overslag viste at det ville komme på ca 40.000 kroner å bygge en «handelsbygning 15 meter lang og 9 meter bred». Et ekstraordinært medlemsmøte 18. april 1920 vedtok å kjøpe ei tomt av Olaus Elleraas for 700 kroner hvorav kr. 600 skulle utbetales selger og 100 kroner ble klassifisert som andelspenger i det byggeselskapet som samvirkelaget etablerte samme dag. Da det dro i langdrag med å få en avklaring med jernbanen, tok man kontakt med Norges Kooperative Landsforening. NKLs leder, [[Andreas Juell]] tok selv tak i saken. Det var likevel det direkte presset fra Sunnan Samvirkelag som kom til å gjøre utslaget. Det gikk så langt at de låste beløp for husleia til jernbanen. Langt om lenge reagerte jernbanens menn. Husleia ble satt ned og grunnen ble da ryddet for en fornuftig forretningsdrift som skulle komme begge parter til gode. | ||