Skribenter
53 311
redigeringer
Under arbeid
(Ny side - under arbeid) |
(Under arbeid) |
||
| Linje 126: | Linje 126: | ||
== Lagets første bestyrer == | == Lagets første bestyrer == | ||
Det kom inn fire kvalifiserte søkere til bestyrerstillingen hvor P. Bernhard Olsen fra Sunndal på Nord-Møre ble innstilt som nummer en. Han begynte 1. juli 1919. Han stilte med den fornødne garanti på 3000 kroner, og formalitetene var dermed i orden. Han ble så overlevert kr. 3000,- til innkjøp av varer til Sunnan Samvirkelag. Bestyreren påpekte da at han nok måtte ha mer enn de 200 kroner per måned som han hadde bedt om, og fikk umiddelbart loving på 275,-. Ut på sommeren fikk han innvilget de 350,- kroner han ba om. Og sommeren 1920 økte bestyrerens lønn til 500 kroner per måned. | Det kom inn fire kvalifiserte søkere til bestyrerstillingen hvor P. Bernhard Olsen fra [[Sunndal]] på [[Nord-Møre]] ble innstilt som nummer en. Han begynte 1. juli 1919. Han stilte med den fornødne garanti på 3000 kroner, og formalitetene var dermed i orden. Han ble så overlevert kr. 3000,- til innkjøp av varer til Sunnan Samvirkelag. Bestyreren påpekte da at han nok måtte ha mer enn de 200 kroner per måned som han hadde bedt om, og fikk umiddelbart loving på 275,-. Ut på sommeren fikk han innvilget de 350,- kroner han ba om. Og sommeren 1920 økte bestyrerens lønn til 500 kroner per måned. | ||
På styremøte den 7. juli 1919 ble det besluttet å overlate til bestyreren hvorvidt man skulle få installert bord- eller veggtelefonapparat fra Stenkjær og Omegn Telefonsamlag som var stiftet 28 år tidligere. Bestyreren ble pålagt å assurere lagets varebeholdning. Men kanskje noe av det vanskeligste lå i vedtaket om at han kunne | På styremøte den 7. juli 1919 ble det besluttet å overlate til bestyreren hvorvidt man skulle få installert bord- eller veggtelefonapparat fra [[Stenkjær og Omegn Telefonsamlag]] som var stiftet 28 år tidligere. Bestyreren ble pålagt å assurere lagets varebeholdning. Men kanskje noe av det vanskeligste lå i vedtaket om at han kunne «(…) gives tilladelse til at levere kunder varer paa bok (…)». Antagelig har man fått kalde føtter, for beslutningene av 7. juli ble annullert 3. august; omgjort til at det bare var jernbanens kokkelag som kunne få varer på bok – «(…) mot trækseddel fra kontoret, forøvrigt fiks kontant». Dessuten var jo dette i strid med Rochdale-prinsippene om kun kontant handel. | ||
Byggeselskapet | == Byggeselskapet == | ||
Det var organisasjonsfolk, de som sto i spissen for Sunnan Samvirkelag; | Det var organisasjonsfolk, de som sto i spissen for Sunnan Samvirkelag; | ||
20 april 1920 ble det dannet et eget byggeselskap med formål å forestå byggingen av Sunnan Samvirkelags forretningsgård. Til styre ble disse valgt: S. A. Rømo, Aasgard, J. K. Elleraas, O. Valstad og B. Nærum. Da hadde medlemsmøtet laget lover et par dager før: | 20 april [[1920]] ble det dannet et eget byggeselskap med formål å forestå byggingen av Sunnan Samvirkelags forretningsgård. Til styre ble disse valgt: S. A. Rømo, Aasgard, J. K. Elleraas, O. Valstad og B. Nærum. Da hadde medlemsmøtet laget lover et par dager før: | ||
Love for Sunnan byggeselskap vedtat i medlemsmøte 18/4 1920 | '''Love for Sunnan byggeselskap vedtat i medlemsmøte 18/4 1920''' | ||
§ 1 | '''§ 1''' | ||
Med det formål at tilveiebringe handelslokale til Sunnan samvirkelag dannes et andelsselskap kaldt Sunnan byggeselskap. | Med det formål at tilveiebringe handelslokale til Sunnan samvirkelag dannes et andelsselskap kaldt Sunnan byggeselskap. | ||
§ 2 | '''§ 2''' | ||
Medlem av selskapet kan enhvær bli som er medlem av Sunnan samvirkelag | Medlem av selskapet kan enhvær bli som er medlem av Sunnan samvirkelag | ||
§ 3 | '''§ 3''' | ||
Andelernes størrelse sættes til Kr 100,00. Dog har medlemmerne ret til at tegne sig for flere andeler. Andelen indbetales således: 10% ved tegningen, resten deles i to indbetalinger med 3 måneders mellomrum. Når denne indbetaling skal ske bestemmes av styret. Dog kan, om nogen ønsker det, det hele tegnede beløp indbetales når selskapet er dannet. For beløp over Kr 500,00 kan styret bestemme en lenger frist for indbetaling. | Andelernes størrelse sættes til Kr 100,00. Dog har medlemmerne ret til at tegne sig for flere andeler. Andelen indbetales således: 10% ved tegningen, resten deles i to indbetalinger med 3 måneders mellomrum. Når denne indbetaling skal ske bestemmes av styret. Dog kan, om nogen ønsker det, det hele tegnede beløp indbetales når selskapet er dannet. For beløp over Kr 500,00 kan styret bestemme en lenger frist for indbetaling. | ||
§ 4 | '''§ 4''' | ||
De indbetalte andelsbeløp forrentes med 6 % efterhvert som beløpene indbetales. Dog forrentes ikke den første indbetaling før efter 1 måned efter indbetaling. | De indbetalte andelsbeløp forrentes med 6 % efterhvert som beløpene indbetales. Dog forrentes ikke den første indbetaling før efter 1 måned efter indbetaling. | ||
§ 5 | '''§ 5''' | ||
Selskapet bestyres av et styre på 5 medlemmer, som velges første gang av Sunnan samvirkelag og senere av byggeselskapet for et tidsrum av 1 år. Ligeledes vælges årlig 3 varamænd for styret. Styret vælger sig imellom formand og sekretær og betinger en kasserer. Regnskapet revideres av Sunnan samvirkelags revisorer. | Selskapet bestyres av et styre på 5 medlemmer, som velges første gang av Sunnan samvirkelag og senere av byggeselskapet for et tidsrum av 1 år. Ligeledes vælges årlig 3 varamænd for styret. Styret vælger sig imellom formand og sekretær og betinger en kasserer. Regnskapet revideres av Sunnan samvirkelags revisorer. | ||
§ 6 | '''§ 6''' | ||
Fællesmøte holdes en gang årlig i januar eller februar og ellers så ofte som styret finder det fornødent. De ordinære fællesmøter etter 14 dagers varsel. | Fællesmøte holdes en gang årlig i januar eller februar og ellers så ofte som styret finder det fornødent. De ordinære fællesmøter etter 14 dagers varsel. | ||
Fællesmøtet vælger styre med varamænd, deciderer regnskapet og ellers bestemmer alt som vedkommer selskapet med simpel stemmeflerhed. | Fællesmøtet vælger styre med varamænd, deciderer regnskapet og ellers bestemmer alt som vedkommer selskapet med simpel stemmeflerhed. | ||
§ 7 | '''§ 7''' | ||
--- øker på den måten at det ved hvert regnskapsårs slut uttrækkes mindst 10 andeler som blir at utbetale med tillæg av renter. Andelshavere som av en eller anden grund forlater bygden kan efter styrets nærmere bestemmelser få sine andele utbetalt på kortere varsel men dog ikke før 2 år efter indbetalingen. De således uttrådte medlemmer regnes som forlods uttrukne ved den årlige uttrekning. | --- øker på den måten at det ved hvert regnskapsårs slut uttrækkes mindst 10 andeler som blir at utbetale med tillæg av renter. Andelshavere som av en eller anden grund forlater bygden kan efter styrets nærmere bestemmelser få sine andele utbetalt på kortere varsel men dog ikke før 2 år efter indbetalingen. De således uttrådte medlemmer regnes som forlods uttrukne ved den årlige uttrekning. | ||
§ 8 | '''§ 8''' | ||
Alle andele har samme prioritet i de til samvirkelaget tilveiebragte linse. | Alle andele har samme prioritet i de til samvirkelaget tilveiebragte linse. | ||
§ 9 | '''§ 9''' | ||
Intet medlem har mere end en stemme i selskapets anliggender. | Intet medlem har mere end en stemme i selskapets anliggender. | ||
§10 | '''§10''' | ||
Formand og sekretær forpligter laget med sine underskrifter | Formand og sekretær forpligter laget med sine underskrifter | ||
§ 11 | '''§ 11''' | ||
Samvirkelaget er berettiget til at indløse alle byggesselskapets andeler og nerelige lån og overtage selskapets huse til eiendom. | Samvirkelaget er berettiget til at indløse alle byggesselskapets andeler og nerelige lån og overtage selskapets huse til eiendom. | ||
På medlemsmøte 21. august 1920 syntes man det gikk for seint med andelstegningen i byggelaget. Generalforsamlingen 1922 etterlyste hvordan de arbeidet. Ingbr. Aasgaard opplyste at selskapet hadde konstituert seg med formann og kasserer. Møtet ba da om at selskapet fikk orden på saken. Men to år seinere avsluttes dette kapitelet. Man valgte vel å bli i meierigården til noe annet dukket opp. | På medlemsmøte 21. august 1920 syntes man det gikk for seint med andelstegningen i byggelaget. Generalforsamlingen [[1922]] etterlyste hvordan de arbeidet. Ingbr. Aasgaard opplyste at selskapet hadde konstituert seg med formann og kasserer. Møtet ba da om at selskapet fikk orden på saken. Men to år seinere avsluttes dette kapitelet. Man valgte vel å bli i meierigården til noe annet dukket opp. | ||
Brann | == Brann == | ||
Da meieribygningen på | Da meieribygningen på Naustvollen brant 21. mars [[1925]] ble både Samvirkelagets butikk og bestyrerboligen flammenes rov. På forunderlig vis skapte ikke dette den store krise for Samvirkelaget. Riktignok gikk så å si alt tapt, men på grunn av de grundige, omstendelige og langvarige forhandlinger som hadde pågått fra lagets dag en, var de beredt på litt av hvert. | ||
Mandag 23. mars 1925 møtte hele styret unntatt formann Georg Høin hos nestformann B. Barstad. Forhandlingene ble konsentrert om forsikringssaken, få tatt takst, få brakt på det rene om Sunnan-Grong-banen ville selge branntomta til samvirkelaget, og forsøke å få leid midlertidig forretningslokale i Adolf Reitlos gård på Naustvollen. | Mandag 23. mars 1925 møtte hele styret unntatt formann [[Georg Høin]] hos nestformann B. Barstad. Forhandlingene ble konsentrert om forsikringssaken, få tatt takst, få brakt på det rene om Sunnan-Grong-banen ville selge branntomta til samvirkelaget, og forsøke å få leid midlertidig forretningslokale i Adolf Reitlos gård på Naustvollen. | ||
Onsdag 25. mars var det nytt styremøte, denne gang hos Høin. Barstad og bestyrer Olsen la fram resultatene av samtalene med avdelingsingeniør Bach, som ikke hadde gitt noe konkret svar om tomta ville kunne selges til samvirkelaget. Men han lovet at de fikk leie østre ende av kjelleren i tomta til lager, og at leieforholdet kunne løpe i to år. | Onsdag 25. mars var det nytt styremøte, denne gang hos Høin. Barstad og bestyrer Olsen la fram resultatene av samtalene med avdelingsingeniør Bach, som ikke hadde gitt noe konkret svar om tomta ville kunne selges til samvirkelaget. Men han lovet at de fikk leie østre ende av kjelleren i tomta til lager, og at leieforholdet kunne løpe i to år. | ||
Reitlo-perioden | == Reitlo-perioden == | ||
Baker Reitlo leide ut kjøkken og stue i første etasje med inngang gjennom brødbutikken med gangen som inngang bak, pluss vedbod samt noe av kjelleren. Husleia ble satt til 60 kr. måneden som i 2010 tilsvarte kr 1 226,71 | Baker Reitlo leide ut kjøkken og stue i første etasje med inngang gjennom brødbutikken med gangen som inngang bak, pluss vedbod samt noe av kjelleren. Husleia ble satt til 60 kr. måneden som i 2010 tilsvarte kr 1 226,71 | ||
Barstad skulle | Barstad skulle fortsette samtalene med Bach for å klarlegge rydding av lageret og tomta for øvrig. Bolig til bestyrer Olsen ble ordnet ved at Andr. Tekseth stilte husvære til disposisjon for kr 35 per måned. Styrets formann og bestyreren fikk i oppdrag å skaffe butikkhjelp. | ||
I styremøte 29/3 1925 kom det nytt tilbud fra J. K. Barkhald om å få kjøpe forretningslokalene hans. Pris var ikke nevnt, men det kunne forhandles. Dette ble Georg Høin og Arne Ellis ansvar. De rapporterte seinere at Barkhald nå skulle ha 45.000 bare for huset, og da kom varebeholdningen i tillegg. Da fattet styret et endelig vedtak om at saken ikke skulle føres videre. | I styremøte 29/3 1925 kom det nytt tilbud fra J. K. Barkhald om å få kjøpe forretningslokalene hans. Pris var ikke nevnt, men det kunne forhandles. Dette ble Georg Høin og Arne Ellis ansvar. De rapporterte seinere at Barkhald nå skulle ha 45.000 bare for huset, og da kom varebeholdningen i tillegg. Da fattet styret et endelig vedtak om at saken ikke skulle føres videre. | ||
Barstad tok seg av rydding av branntomta, og beregnet ombygging av lageret til kr 1.866,66, og bestyrer Olsen som allerede bodde hos Tekseth fikk også leie kontorlokaler hos ham. | Barstad tok seg av rydding av branntomta, og beregnet ombygging av lageret til kr 1.866,66, og bestyrer Olsen som allerede bodde hos Tekseth fikk også leie kontorlokaler hos ham. | ||
| Linje 186: | Linje 186: | ||
Det man til slutt landa på ble overtakelse av meieritomta og leie hos Reitlo som ville ha 100 kroner per måned i leie for hele 1. etasje av sin gård. | Det man til slutt landa på ble overtakelse av meieritomta og leie hos Reitlo som ville ha 100 kroner per måned i leie for hele 1. etasje av sin gård. | ||
Nye byggeplaner | == Nye byggeplaner == | ||
Etter brannen i 1925 ble saken tatt opp i fellesmøte 23. april 1927. Da ville man forsøke å få kjøpe meieritomta for 5.000 kroner. Et tilbud fra Reitlo om kjøp av hans gård for 15.000 ble utsatt. Nå ville medlemmene ha et overslag for nybygg på meieritomta. I august var budet på meieritomta akseptert av overingeniøren og to uker seinere ble det framlagt tegninger og kostnadsoverslag som sa at det ville koste Kr 16.368,- inkl. tomtekostnader å bygge nytt. | Etter brannen i 1925 ble saken tatt opp i fellesmøte 23. april [[1927]]. Da ville man forsøke å få kjøpe meieritomta for 5.000 kroner. Et tilbud fra Reitlo om kjøp av hans gård for 15.000 ble utsatt. Nå ville medlemmene ha et overslag for nybygg på meieritomta. I august var budet på meieritomta akseptert av overingeniøren og to uker seinere ble det framlagt tegninger og kostnadsoverslag som sa at det ville koste Kr 16.368,- inkl. tomtekostnader å bygge nytt. | ||
Til byggekomite valgte man Kr. Danielsen, I. K. Elleraas og Georg Høin, som ble formann. De rapporterte til styret om rydding på tomta og rengjøring av teglstein. Søndre del av uthustaket måtte tekkes opp, og grunnmuren oppføres i betong. Seinere meldte de at materialene som ble oppkjørt fra Snåsabruket var bortsatt til Nils Svarte for kr 3,- per ”stand”. Arbeid på dagsing ble betalt med kr 5,- per dag. Bygningsplanken ble innkjøpt fra Hammeren i Eggebogen til en pris av kr 210 for 3. sort og 225 for 1. og 2. sort. Dørene ble også kjøpt der, til 18 kroner per stk. Tømring og lekting av forretningslokalet var satt bort til J. Hegli og Martin Gust for kr 600,-. | Til byggekomite valgte man Kr. Danielsen, I. K. Elleraas og Georg Høin, som ble formann. De rapporterte til styret om rydding på tomta og rengjøring av teglstein. Søndre del av uthustaket måtte tekkes opp, og grunnmuren oppføres i betong. Seinere meldte de at materialene som ble oppkjørt fra [[Snåsabruket]] var bortsatt til Nils Svarte for kr 3,- per ”stand”. Arbeid på dagsing ble betalt med kr 5,- per dag. Bygningsplanken ble innkjøpt fra [[Richard Hammeren|Hammeren]] i [[Eggebogen]] til en pris av kr 210 for 3. sort og 225 for 1. og 2. sort. Dørene ble også kjøpt der, til 18 kroner per stk. Tømring og lekting av forretningslokalet var satt bort til J. Hegli og Martin Gust for kr 600,-. | ||
4000 takstein ble innkjøpt fra Verdal for kr 0,10 per stykk minus 5 % per 30 dager. Bjelkelag og takverk var besluttet kjøpt inn fra skogeiere på stedet. Åsmund Hegli leverte vinduer til butikken. Riving av forskalling ble ”bortsatt” for kr 10,-. Disk og reol, inkl. installering gjorde A. Tekseth for 200 kroner. Styret fant sjelden noe å bemerke til byggekomiteens rapporter. Men 26. januar 1928 ble det rapportert at om arbeidet skulle ferdigstilles så måtte det skaffes midler. Høin og formannen ble pålagt å undersøke lånemuligheter ved Verdal Samvirkelag. En av de siste rapporter byggekomiteen ga var i februar 1928, om at innredning av leilighet og kvist ville koste 585,- kroner å få ferdig. Noen gulvplanker var innkjøpt. Generalforsamlinga 1928 vedtok å arrangere en stilig åpningsfest, med husstand, på lagets bekostning. Sluttarbeidene på leiligheten ble utført og innvielsesfesten ble 2. pinsedag (dvs mandag 28. mai) kl. 1700. Til dekorasjonskomite valgtes Høin, Danielsen og Elleraas. Underholdningskomite: Tekseth, Råen, Skjerve og Elli. Bevertningskomite: Aavik, Holtan, Walstad og Rønning. Åpning av nybutikken nevnes ikke i protokollene, men ettersom lokalene i Reitlogården skulle sies opp til fraflytting 1. april 1928, er det rimelig å anta at den ble åpnet dagen etter palmesøndag, mandag 2. april 1928. I mai ble meieritomta planert, og i grøfta langs østre veg ble anlagt ei stikkrenne for avløp av takvannet. Det ble støpt foran butikkdøra og Georg Høin påtok seg å legge panel i salen og kjøkkenet, og la arbeidspengene gå inn som privatinnskudd i Samvirkelaget. 22. mai ble styrets medlemmer innkalt, for å gjøre reint på lageret. Nå gjensto bare småting: Innredning av kott i kvistværelser, trapper fra kjeller til 1. etasje og til kvist. Restaurantbord og benker i salen. | 4000 takstein ble innkjøpt fra Verdal for kr 0,10 per stykk minus 5 % per 30 dager. Bjelkelag og takverk var besluttet kjøpt inn fra skogeiere på stedet. Åsmund Hegli leverte vinduer til butikken. Riving av forskalling ble ”bortsatt” for kr 10,-. Disk og reol, inkl. installering gjorde A. Tekseth for 200 kroner. Styret fant sjelden noe å bemerke til byggekomiteens rapporter. Men 26. januar [[1928]] ble det rapportert at om arbeidet skulle ferdigstilles så måtte det skaffes midler. Høin og formannen ble pålagt å undersøke lånemuligheter ved [[Verdal Samvirkelag]]. En av de siste rapporter byggekomiteen ga var i februar 1928, om at innredning av leilighet og kvist ville koste 585,- kroner å få ferdig. Noen gulvplanker var innkjøpt. Generalforsamlinga 1928 vedtok å arrangere en stilig åpningsfest, med husstand, på lagets bekostning. Sluttarbeidene på leiligheten ble utført og innvielsesfesten ble 2. pinsedag (dvs mandag 28. mai) kl. 1700. Til dekorasjonskomite valgtes Høin, Danielsen og Elleraas. Underholdningskomite: Tekseth, Råen, Skjerve og Elli. Bevertningskomite: Aavik, Holtan, Walstad og Rønning. Åpning av nybutikken nevnes ikke i protokollene, men ettersom lokalene i Reitlogården skulle sies opp til fraflytting 1. april 1928, er det rimelig å anta at den ble åpnet dagen etter palmesøndag, mandag 2. april 1928. I mai ble meieritomta planert, og i grøfta langs østre veg ble anlagt ei stikkrenne for avløp av takvannet. Det ble støpt foran butikkdøra og Georg Høin påtok seg å legge panel i salen og kjøkkenet, og la arbeidspengene gå inn som privatinnskudd i Samvirkelaget. 22. mai ble styrets medlemmer innkalt, for å gjøre reint på lageret. Nå gjensto bare småting: Innredning av kott i kvistværelser, trapper fra kjeller til 1. etasje og til kvist. Restaurantbord og benker i salen. | ||
Hverdagen innhentet | Hverdagen innhentet «nybutikken» også: Bestyreren ville ha ovn til hjørnestua i jula [[1930]]. Styret vedtok at han fikk «anskaffe en best mulig ovn til billigst mulig pris». Det ble bygd et ved-skur mellom butikken og bakeriet. 8. juni [[1936]] ble det besluttet å støype ny trapp for salen, men det vedtaket ble annullert i juli, protokollen sier bare at det ble ”alt for dyrt”. | ||
I 1938 gjorde Kr. Danielsen, som var eiendommenes tilsynsmann, oppmerksom på at soverommet i bestyreboligen måtte repareres. | I [[1938]] gjorde Kr. Danielsen, som var eiendommenes tilsynsmann, oppmerksom på at soverommet i bestyreboligen måtte repareres. | ||
Foran 20-årsjubileet i 1939, framholdt Georg Høin nødvendigheten av å søke å modernisere forretningen, og i desember forelå tegninger og planer for ominnredning av butikk, lager og nybygning av bakeri. Tegningene ble oversendt NKLs arkitektkontor for å få kostnadsoverslag for ominnredningene, samt om det var mulig å få installert kjøleanlegg – uten at det | Foran 20-årsjubileet i [[1939]], framholdt Georg Høin nødvendigheten av å søke å modernisere forretningen, og i desember forelå tegninger og planer for ominnredning av butikk, lager og nybygning av bakeri. Tegningene ble oversendt NKLs arkitektkontor for å få kostnadsoverslag for ominnredningene, samt om det var mulig å få installert kjøleanlegg – uten at det kom i konflikt med tilsendte tegninger. 11. januar [[1940]] var svaret fra NKL kommet. Der ba man om opplysninger om hvilket fyringssystem som tenkes installert, samt fyringssystemet til bakerovnen i det påtenkte ny-bakeriet. Svaret var klart og tydelige: «Da Stod er en skogsbygd finner styret at vedfyring også for framtiden blir å benytte, da det anses for å bli det billigste». Det ble ingen ominnredning, men nøyaktig en måned før overfallet på Norge ble den nye bestyreren Øie gitt tillatelse til å flytte kontordøra fra butikkveggen til lagerveggen og forandre reolene i butikken, samt bygge en dobbeltreol i lageret. | ||
Samvirkesalen | == Samvirkesalen == | ||
Da samvirkelagets nybygg sto ferdig til bruk sommeren 1928 sto leietagere i kø for å benytte samvirkesalen. | Da samvirkelagets nybygg sto ferdig til bruk sommeren 1928 sto leietagere i kø for å benytte samvirkesalen. | ||
Fra protokollen leser vi at følgende 21 lag og foreninger har benyttet salen: | Fra protokollen leser vi at følgende 21 lag og foreninger har benyttet salen: | ||
Egge Sanitetsforening, Stod fellesorkester, Stod sykepleieforening, Sunnan Kooperative Kvindeforening, Stod og Egge husmorlag, Sunnan Idrettslag, Sunnan Bridgeklubb, Wehrmacht, Stod Arbeiderpartis kvinnegruppe, Sunnan Mannskor, Stod Arbeiderungdomslag, Svint, Naustvolden Vel, Stod Bondekvinnelag, 4H-klubben Freidig, Leikkurs for barn i regi av Ingeborg Westerhus, Songlaget Toneklang, Sunnan 1. speidertropp, Stod musikklag, Sigurds sekstett og Blindeforeningen. | [[Egge Sanitetsforening]], [[Stod fellesorkester]], Stod sykepleieforening, [[Sunnan Kooperative Kvindeforening]], Stod og Egge husmorlag, [[Sunnan Idrettslag]], [[Sunnan Bridgeklubb]], [[Wehrmacht]], Stod Arbeiderpartis kvinnegruppe, [[Sunnan Mannskor]], Stod Arbeiderungdomslag, Svint, Naustvolden Vel, Stod Bondekvinnelag, 4H-klubben Freidig, Leikkurs for barn i regi av Ingeborg Westerhus, [[Songlaget Toneklang]], Sunnan 1. speidertropp, [[Stod musikklag]], [[Sigurds sekstett]] og Blindeforeningen. | ||
Leieprisen ble satt ut fra hva salen skulle brukes til, og om leietaker var fra bygda. | Leieprisen ble satt ut fra hva salen skulle brukes til, og om leietaker var fra bygda. | ||
19. juni 1928 avgjorde man utleiepris til Kr 25 for utenbygds m/dans. Kr 15 / 20 for innenbygds m/dans. Foredrag og lignende kr 8 / 10. Formann og bestyrer kunne ellers regulere leien ved behov. Dessuten besluttet man å kjøpe inn 10 spyttebakker til salen. Disse prisene holdt seg gjennom alle førkrigsåra, med unntak av et lite nedslag midt på 1930-tallet. | 19. juni 1928 avgjorde man utleiepris til Kr 25 for utenbygds m/dans. Kr 15 / 20 for innenbygds m/dans. Foredrag og lignende kr 8 / 10. Formann og bestyrer kunne ellers regulere leien ved behov. Dessuten besluttet man å kjøpe inn 10 spyttebakker til salen. Disse prisene holdt seg gjennom alle førkrigsåra, med unntak av et lite nedslag midt på 1930-tallet. | ||
I 1929 fikk Stod fellesorkester innvilget gratis leie av salen til sine øvelser. Først i 1931 fikk Sunnan Kooperative Kvinneforening fri leie, når de selv besørget renhold. | I 1929 fikk Stod fellesorkester innvilget gratis leie av salen til sine øvelser. Først i [[1931]] fikk Sunnan Kooperative Kvinneforening fri leie, når de selv besørget renhold. | ||
Da styrets formann redegjorde for eventuell bortleiing av salen til kornlager på generalforsamlingen i 1940, protesterte møtet. Her var mangel på forsamlingslokaler! | Da styrets formann redegjorde for eventuell bortleiing av salen til kornlager på generalforsamlingen i 1940, protesterte møtet. Her var mangel på forsamlingslokaler! | ||
4. november 1946 ble nye leiesatser vedtatt: Fester med dans: Kr 25,-. Møter og øvelser etc. Kr 10,-. Møter med dans Kr 15,-. | 4. november [[1946]] ble nye leiesatser vedtatt: Fester med dans: Kr 25,-. Møter og øvelser etc. Kr 10,-. Møter med dans Kr 15,-. | ||
Til årsmøtet 15. mars 1947 la styret fram et forslag om å ta salen til lagerrom, begrunnet med at eksisterende lager var trangt, fuktig og dårlig egnet. Men årsmøtet forkastet forslaget med 47 mot 18 stemmer. | Til årsmøtet 15. mars [[1947]] la styret fram et forslag om å ta salen til lagerrom, begrunnet med at eksisterende lager var trangt, fuktig og dårlig egnet. Men årsmøtet forkastet forslaget med 47 mot 18 stemmer. | ||
På styremøte 2. juni 1947 fikk Sunnan idrettslag tillatelse til å henge opp sine diplomer i Samvirkesalen. Samme år ble administrasjonen av utleie av salen overlatt Arne Westerhus. Han fikk også fullmakt til å ordne med nødvendige istandsettinger. | På styremøte 2. juni 1947 fikk Sunnan idrettslag tillatelse til å henge opp sine diplomer i Samvirkesalen. Samme år ble administrasjonen av utleie av salen overlatt [[Arne Westerhus]]. Han fikk også fullmakt til å ordne med nødvendige istandsettinger. | ||
Fru Marta Husby fremmet forslag om å få kjøpt inn tallerkener, kopper m.v. til bruk på kjøkkenet under årsmøtet i 1948, og formannen lovte at dette skulle bli gjort når slike ting kunne skaffes. | Fru Marta Husby fremmet forslag om å få kjøpt inn tallerkener, kopper m.v. til bruk på kjøkkenet under årsmøtet i [[1948]], og formannen lovte at dette skulle bli gjort når slike ting kunne skaffes. | ||
På styremøte 24/4 1952 ble besluttet å søke Stod Kontrollnemnd om å få beregne følgende priser ved utleie av salen: Vanlig møte kr 15,-, møte med dans, marked og lignende kr. 25,- og fest med dans kr 30,-. Prisene synes å ha blitt akseptert av kontrollnemda. | På styremøte 24/4 [[1952]] ble besluttet å søke Stod Kontrollnemnd om å få beregne følgende priser ved utleie av salen: Vanlig møte kr 15,-, møte med dans, marked og lignende kr. 25,- og fest med dans kr 30,-. Prisene synes å ha blitt akseptert av kontrollnemda. | ||
Da Ingeborg Westerhus søkte om nedsatt leie av salen (5 kr.) til leikøvinger for barn i februar 1957 fikk hun leie lokalet gratis, når det ble holdt samme dagen som bridgelaget hadde spillekveld og at hun vasket gulvet på forlangende av tilsynsmannen. På det tidspunkt var salen innskrenket ved at det i 1955 ble montert fryseboksanlegg med 60 bokser i østre hjørne av salen, som alle ble bortleid. Kostnaden beløp seg til 13.000 kroner. Dette anlegget var i drift til man bestemte å legge det ned fra 1. februar 1981. | Da Ingeborg Westerhus søkte om nedsatt leie av salen (5 kr.) til leikøvinger for barn i februar [[1957]] fikk hun leie lokalet gratis, når det ble holdt samme dagen som bridgelaget hadde spillekveld og at hun vasket gulvet på forlangende av tilsynsmannen. På det tidspunkt var salen innskrenket ved at det i [[1955]] ble montert fryseboksanlegg med 60 bokser i østre hjørne av salen, som alle ble bortleid. Kostnaden beløp seg til 13.000 kroner. Dette anlegget var i drift til man bestemte å legge det ned fra 1. februar [[1981]]. | ||
På styremøte 12. august 1960 behandlet man husleie for Sigurds sekstett: «Sekstetten skal etter vanlig takst betale kr. 15,- per øving og har no spurt om å få låne salen billegare. Vedtak: Sigurds sekstett blir bedt om å sende søknad om få låne salen rimeligere enn fastsatt takst for utleie tilsier». | På styremøte 12. august [[1960]] behandlet man husleie for Sigurds sekstett: «Sekstetten skal etter vanlig takst betale kr. 15,- per øving og har no spurt om å få låne salen billegare. Vedtak: Sigurds sekstett blir bedt om å sende søknad om få låne salen rimeligere enn fastsatt takst for utleie tilsier». | ||
Det siste vi ser om salen i samvirkelagets protokoller er fra styremøte 7. oktober 1960 da den stedlige blindeforening ba om reduksjon av leie for bruk av salen to kvelder. De måtte betale ordinær leie, men styret bevilget en basargevinst til en verdi av 20 kroner. | Det siste vi ser om salen i samvirkelagets protokoller er fra styremøte 7. oktober 1960 da den stedlige blindeforening ba om reduksjon av leie for bruk av salen to kvelder. De måtte betale ordinær leie, men styret bevilget en basargevinst til en verdi av 20 kroner. | ||
I 1955 starta Sunnan idrettslag sin kampanje for å få til et samfunnshus i bygda, og i 1961 sto grendehuset ferdig. Mer om det kommer i en egen artikkel om Sunnan Kooperative Kvindeforening. | I 1955 starta Sunnan idrettslag sin kampanje for å få til et samfunnshus i bygda, og i [[1961]] sto [[Stod grendehus|grendehuset]] ferdig. Mer om det kommer i en egen artikkel om Sunnan Kooperative Kvindeforening. | ||
== Stall == | |||
På årsmøtet1930 framholdt L. P. Steen nødvendigheten av å få innredd stallrom. Georg Høin foreslo at styret tok saken på alvor og utarbeidet kostnadsoverslag for minst to stallrom. På sommeren ble det laget overslag over nytt uthus med boder og spilltau til kr. 930,42. Det gikk i langdrag, men Generalforsamling 1932 vedtok å bygge nytt uthus det året. Likevel besluttet styret å forelegge ”fellesmøtet” at stallrom i uthuset sløyfes. Styret forutsatte da at stallen ble bygd på et mer hensiktsmessig sted, og antok budet fra A. Tekseth til å oppføre uthuset for kr. 210,-. | På årsmøtet1930 framholdt L. P. Steen nødvendigheten av å få innredd stallrom. Georg Høin foreslo at styret tok saken på alvor og utarbeidet kostnadsoverslag for minst to stallrom. På sommeren ble det laget overslag over nytt uthus med boder og spilltau til kr. 930,42. Det gikk i langdrag, men Generalforsamling 1932 vedtok å bygge nytt uthus det året. Likevel besluttet styret å forelegge ”fellesmøtet” at stallrom i uthuset sløyfes. Styret forutsatte da at stallen ble bygd på et mer hensiktsmessig sted, og antok budet fra A. Tekseth til å oppføre uthuset for kr. 210,-. | ||
Når stallen ble bygd vites ikke, men et styremøte i august 1941 vedtok at også stallen måtte bli reparert. Ikke vet vi når stallen ble revet heller, men 2. desember 1946 forelå nytt kostnadsoverslag for reparasjon av stallen. Det var utarbeidet av Aasmund Hegli og lød på kr. 155, 73. Et styremøte 4. april 1949 er siste gang stallen nevnes, da måtte spilltauene settes i stand. | Når stallen ble bygd vites ikke, men et styremøte i august 1941 vedtok at også stallen måtte bli reparert. Ikke vet vi når stallen ble revet heller, men 2. desember 1946 forelå nytt kostnadsoverslag for reparasjon av stallen. Det var utarbeidet av Aasmund Hegli og lød på kr. 155, 73. Et styremøte 4. april 1949 er siste gang stallen nevnes, da måtte spilltauene settes i stand. | ||