Sværsvann: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 15: Linje 15:
Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.  
Navnet er ikke entydig forklart. Det finnes et kart fra 1800-tallet som kaller det ''Sværd Vandet'', og dette knyttes til en historie om at det ble funnet et sverd ved vannet som skal ha havnet der etter en trefning i gammel tid. Men det er mer sannsynlig at navnet kommer fra ''svarv'', «bue», og refererer til vannets form.  


[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en demning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).
[[Siggerudsaga]] utnyttet det rundt seks meter høye fallet og lå mellom [[Bråtetjern (Nordre Follo)|Bråtetjern]] og [[Grønslettjern]] og det ble anlagt en rundt tre meter høy steindemning et par hundre meter nedenfor Bråtetjerns naturlige utløp. Dette har ført til at vannstanden er hevet så mye at Sværsvann, [[Svartkulp (Østmarka)|Svartkulp]], [[Brokkenhustjern]], [[Setertjern (Østmarka)|Setertjern]] og Bråtetjern henger sammen til ett vann, hvor bare mindre myrområder eller innsnevringer skiller disse vannene. I gamle dager var disse kun oppdemmet om vinteren for å sikre nok vann til saga, mens de ble tappet ned om sommeren av hensyn til beitemarkene langs breddene. Mot slutten av 1950-årene ble oppdemmingen permanent. Oppdemmingen medfører at Sværsvann idag henger sammen med Bråtetjern og begge går i sørvestlig retning, før Bråtetjern har avløp i foss til Grønslettjernet mot sør. Elva går videre sørover gjennom bebyggelsen i [[Siggerud]] til Tangentjern (127 moh).


Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Det var [[isskjæring]] i Bråtetjern, [[Langen (Sørmarka)|Langen]], Sværsvann og Syverudtjern. Isen fra Siggerud var ettertraktet og i årene 1930 til 1946 fantes det hele åtte kommersielle isbinger på Siggerud.
Linje 21: Linje 21:
==Kilder==
==Kilder==


* {{kartverket|74105}}
 
* {{Marka fra A til Å}}
* {{Marka fra A til Å}}


Linje 31: Linje 31:
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
{{artikkelkoord|59.81527|N|10.89246|Ø}}
{{artikkelkoord|59.81527|N|10.89246|Ø}}
{{bm}}