Svalgang: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|A.B. 55 Glomdalsmuseet. Elverumsstuen - no-nb digifoto 20150731 00340 bldsa PK25110.jpg|Elverumsstuen på [[Glomdalsmuseet]]|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850|Anne-Sophie Ofrim |2013}} | {{thumb|Treschows gate 4 Oslo.JPG|Svalgangshus med innebygget svalganger i [[Treschows gate 4 (Oslo)]] fra ca 1850|Anne-Sophie Ofrim |2013}} | ||
'''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet. | '''[[Svalgang]]''', eller bare '''sval''' er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på [[loft]] eller i [[bygård]]er hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av [[norrønt]] ''svalr'', kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet. | ||
Sideversjonen fra 11. jul. 2017 kl. 20:42
Svalgang, eller bare sval er en overdekket, og mer eller mindre åpen forbindelsesgang utenfor den egentlige bygningskonstruksjon. Slik konstruksjon er veldig vanlig i eldre norsk bygningskunst, f.eks. på loft eller i bygårder hvor slik svalgang omgav gårdsplassen. Navnet antas å komme av norrønt svalr, kjølig, og en svalgang er ikke oppvarmet.
Vanligvis er trappen(e) lagt til svalgangen. Svalgangen på langsiden av et hus kan også tjene som korridor og adkomst til rom i begge etasjer.
Svalgangshus var vanlig i Norge fra ca. 1600, som bolighus både på landet og i byene. Det ble da vanlig med peis og skorstein, noe som gjorde det mulig å bygge hus med to etasjer. Trappene ble lagt utenpå den egentlige bygningskroppen i en egen overbygget svalgang som kunne være både åpen eller innebygget. Fra svalgangen gikk det så dører inn til hvert enkelt rom.
På landet ble svalgangsbygningene avløst av midtkammerbygningene fra midten av 1700-tallet. I byene holdt denne byggeskikken seg fram til midten av 1800-tallet. Svalgangsbygningene er i dag ganske sjeldne.
Litteratur
- Sval i Store norske leksikon
- Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0