Svartisen kraftverk: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993 med ett aggregat, og ytterligere et nytt aggregat kom i drift i 2010.
Svartisen kraftverk ble satt i drift i 1993 med ett aggregat, og ytterligere et nytt aggregat kom i drift i 2010.


Byggingen av kraftstasjonen ved [[Holandsfjorden]] medførte et behov for å knytte kraftverket nærmere lokalsamfunnet i Glomfjord. I 1986 åpnet [[Svartistunnelen]] som er en 7 615 meter lang veitunnel som da var landets lengste veitunnel og går gjennom fjellet fra [[Fykanvatnet]] til Kilvik. Tunnelen og veien inngår i [[Fylkesveg 17 (Trøndelag og Nordland)|Kystriksveien]] i [[Nordland fylke|Nordland]] mellom [[Bodø]] og [[Sandnessjøen]].
Byggingen av kraftstasjonen ved [[Holandsfjorden]] medførte et behov for å knytte kraftverket nærmere lokalsamfunnet i Glomfjord. I 1986 åpnet [[Svartistunnelen]] som er en 7 615 meter lang veitunnel som da var landets lengste veitunnel og går gjennom fjellet fra [[Fykanvatnet]] til Kilvik. Tunnelen og veien erstattet [[Fergesambandet Ørnes–Vassdalsvik]] inngår i [[Fylkesveg 17 (Trøndelag og Nordland)|Kystriksveien]] i [[Nordland fylke|Nordland]] mellom [[Bodø]] og [[Sandnessjøen]].


== Anlegget ==
== Anlegget ==
Linje 36: Linje 36:
Maskinhallen hadde opprinnelig fra 1993 en [[francisturbin]] med en ytelse 350 MW. Trykkhøyden er den største i Norge for denne turbintypen, og ytelsen er den største uansett turbintype. Kraftverket ble dimensjonert for ytterligere en generator som ble installert i 2010 med en francisturnbin med ytelse på 250 MW, slik at Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh.
Maskinhallen hadde opprinnelig fra 1993 en [[francisturbin]] med en ytelse 350 MW. Trykkhøyden er den største i Norge for denne turbintypen, og ytelsen er den største uansett turbintype. Kraftverket ble dimensjonert for ytterligere en generator som ble installert i 2010 med en francisturnbin med ytelse på 250 MW, slik at Svartisen kraftverk en samlet ytelse på 600 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh.


== Kulturminne ==
== Kulturminner ==
{{thumb|Svartisen kraftverk trafo ledninger.jpg|Fra trafo-anlegget utenfor kraftverket, i bakgrunnen går kraftoverføringen til [[Salten]].|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2019}}
{{thumb|Svartisen kraftverk trafo ledninger.jpg|Fra trafo-anlegget utenfor kraftverket, i bakgrunnen går kraftoverføringen til [[Salten]].|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2019}}
{{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon|Dammer som kulturminner|Kraftoverføringens kulturminner}}
=== Kraftverket ===
Kraftverket inngår i kulturminneprosjektet som det nyeste anlegget og som det eneste i det som blir kalt epoke 6: «Liberalisering og internasjonalisering», etteer 1991. Både hele totaliteten, men også de enkelte elementene som er viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging. Dette er krevende topografi og værforhold, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak (under isbre) og et stort antall bekkeinntak. Det store sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store francisturbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling.
{{Utdypende artikkel|Kulturminner i norsk kraftproduksjon}}
Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverk fra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Svartisen kraftverk inngår i kulturminneprosjektet som det nyeste anlegget og som det eneste i det som blir kalt epoke 6: «Liberalisering og internasjonalisering», etter 1991.  


Både hele totaliteten, men også de enkelte elementene som er viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging. Dette er krevende topografi og værforhold, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak (under isbre) og et stort antall bekkeinntak. Det store sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store francisturbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling.
=== Storglomvatnet ===
{{Utdypende artikkel|Dammer som kulturminner}}
Dammen Storglomvatnet var den opprinnelige dammen til [[Glomfjord kraftverk]], men denne er neddemmet. slik at det er dagens dam fra 1993-1997 som omfattes av kulturminneprosjektet. Denne dammen representerer steinfyllingsdammer av enorme dimensjoner i et nordnorsk føyfjellslandskap. Også lokaliseringen i nærheten av en av landets største isbreer gir et ekstra bidrag, og har en tilknytning til en lang industrihistorisk sammenheng.
Dammen Storglomvatnet var den opprinnelige dammen til [[Glomfjord kraftverk]], men denne er neddemmet. slik at det er dagens dam fra 1993-1997 som omfattes av kulturminneprosjektet. Denne dammen representerer steinfyllingsdammer av enorme dimensjoner i et nordnorsk føyfjellslandskap. Også lokaliseringen i nærheten av en av landets største isbreer gir et ekstra bidrag, og har en tilknytning til en lang industrihistorisk sammenheng.


Dammen representerer et viktig norsk kraftverkshistorisk miljø og illustrerer moderne damanleggsutforming. Både Glomfjord kraftverk fra 1920 og Svartisen kraftverkfra 1993 er begge både hver for seg og samlet en del av de 27 kraftverkene prosjektet [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]].
Dammen representerer et viktig norsk kraftverkshistorisk miljø og illustrerer moderne damanleggsutforming.  


Kraftoverføringen Salten–Svartisen er 123,6 km lang og består av 307 master. Dette er selvbærende, innvendig bardunerte portalmaster i stål og er en standard mastetype hos Statnett, og er slik representativ for mastedesign på dette spenningsnivået. Ved fjordspenn og ekstremt lange spenn har ledningen enfasemaster i stål. Spennet over Glomfjorden har det høyeste linestrekket av alle Statnetts fjordspenn, og over denne og Mugskaret var det nødvendig med forsterkninger og flere spesialtiltak for å unngå svingninger og vibrasjoner på linene. Både oppføringen og driftingen av denne kraftoverføringsledningen er spesielt utfordrene med tanke på terrengforholdene og krevende klimatiske forhold.
=== Kraftoverføringen ===
{{Utdypende artikkel|Kraftoverføringens kulturminner}}
Kraftoverføringen [[Salten]]–Svartisen er 123,6 km lang og består av 307 master. Dette er selvbærende, innvendig bardunerte portalmaster i stål og er en standard mastetype hos Statnett, og er slik representativ for mastedesign på dette spenningsnivået. Ved fjordspenn og ekstremt lange spenn har ledningen enfasemaster i stål. Spennet over [[Glomfjorden]] har det høyeste linestrekket av alle Statnetts fjordspenn, og over denne og Mugskaret var det nødvendig med forsterkninger og flere spesialtiltak for å unngå svingninger og vibrasjoner på linene. Både oppføringen og driftingen av denne kraftoverføringsledningen er spesielt utfordrene med tanke på terrengforholdene og krevende klimatiske forhold.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/svartisen-vannkraftverk/ Svartisenvannkraftverk], Statskraft
* [https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/svartisen-vannkraftverk/ Svartisen vannkraftverk], Statskraft
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Svartisen_kraftverk|Svartisen kraftverk}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Svartisen_kraftverk|Svartisen kraftverk}}
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/svartisen/ Svartisen som kulturminne], NVE
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 198-201. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=200}}.
* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 198-201. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072007180|side=200}}.
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 14, ss. 80–81, NVE rapport nr 64 - 2013
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/salten-svartisen/ Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk], NVE
* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftledninger/salten-svartisen/ Kraftoverføringen Salten – Svartisen kraftverk], NVE