Skribenter
95 703
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 189: | Linje 189: | ||
Han utvidet eiendommen til nær det dobbelte i løpet av få år, fra 1905 til 1911. I 1905 kjøpte han Vestre Østenby skog i Rødenes av Johan Østenby. I Hærland kjøpte han skog fra Borgås, Bråten, Hethul, Slora, Herland, Søby, Sanner og Solberg. I Trømborg kjøpte han fire separate parter av Lunde fjellskog. I tillegg kjøpte han skog av Tranmo og Søpler, samt Neple fjellskog og Kulevannslia av Anton H. Mysen. Etter 1911 rådde han over 22 særskilt skyldsatte bruk med et sammenhengende areal på ca. 28 000 mål. | Han utvidet eiendommen til nær det dobbelte i løpet av få år, fra 1905 til 1911. I 1905 kjøpte han Vestre Østenby skog i Rødenes av Johan Østenby. I Hærland kjøpte han skog fra Borgås, Bråten, Hethul, Slora, Herland, Søby, Sanner og Solberg. I Trømborg kjøpte han fire separate parter av Lunde fjellskog. I tillegg kjøpte han skog av Tranmo og Søpler, samt Neple fjellskog og Kulevannslia av Anton H. Mysen. Etter 1911 rådde han over 22 særskilt skyldsatte bruk med et sammenhengende areal på ca. 28 000 mål. | ||
Allerede i 1905 gjorde han om huset etter Berthau til et materialhus og bygde helt ny sag og saghus. Samtidig satte han opp et moderne høvleri. Saga og høvleriet ble drevet av hver sin nye turbin. Den teknologiske utviklingen i sagbruksdrifta gikk stadig raskere, og etter bare sju år ble saga og høvleriet oppjustert etter tidens krav. Det ble bygd ny kjerrat. Slik fortsatte løytnanten, som etter hvert ble oberstløytnant, å utvikle sag og høvleri i takt med tiden gjennom sitt nesten sekstiårige eierskap. Da han døde i 1962 var alt i tidsmessig riktig stand | Allerede i 1905 gjorde han om huset etter Berthau til et materialhus og bygde helt ny sag og saghus. Samtidig satte han opp et moderne høvleri. Saga og høvleriet ble drevet av hver sin nye turbin. Den teknologiske utviklingen i sagbruksdrifta gikk stadig raskere, og etter bare sju år ble saga og høvleriet oppjustert etter tidens krav. Det ble bygd ny [[kjerrat]]. Slik fortsatte løytnanten, som etter hvert ble oberstløytnant, å utvikle sag og høvleri i takt med tiden gjennom sitt nesten sekstiårige eierskap. Da han døde i 1962 var alt i tidsmessig riktig stand | ||
Da sønnen Anders Chr. Haneborg ikke ønsket å fortsette med sag og høvleri, ble maskiner og innredninger solgt og satt inn i Susebakke Sag og Høvleri som en fornyelse av drifta der. | Da sønnen Anders Chr. Haneborg ikke ønsket å fortsette med sag og høvleri, ble maskiner og innredninger solgt og satt inn i Susebakke Sag og Høvleri som en fornyelse av drifta der. | ||