Sveinhaug (Ringsaker gnr. 245/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Sveinhaug
| navn          = Sveinhaug
| bilde        =  
| bilde        = Sveinhaug hovedbygning 2019.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Hovedbygningen, der det også er pensjonat.{{byline|Trond Nygård|2019}}
| altnavn      = Svenhaug
| altnavn      = Svenhaug
| førstnevnt    = 1234
| førstnevnt    = 1234
Linje 11: Linje 10:
| sted          = Ringsaker
| sted          = Ringsaker
| kommune      = [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
| kommune      = [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]
| fylke        = [[Hedmark]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 245
| gnr          = 245
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 19: Linje 18:
}}
}}


'''[[Sveinhaug (Ringsaker gnr. 245/1)|Sveinhaug]]''' (gnr. 245/1) er en gard i [[Ringsaker]]. Garden ligger sørøst for [[Ringsaker kirke]], litt opp for [[Mjøsa]], og med husa på ca. 170 moh.
'''[[Sveinhaug (Ringsaker gnr. 245/1)|Sveinhaug]]''' (gnr. 245/1) er en gard i [[Ringsaker]]. Garden ligger sørøst for [[Ringsaker kirke]], litt opp for [[Mjøsa]], med husa på ca. 170 moh.


Pr. 2019 består eiendommen av ca. 305 mål dyrka jord, 43 mål skau og 10 mål annet areal. Til garden hører også [[Sveinhaugsetra]] ved [[Akssjøen]] i [[Ringsakerfjellet]].
Pr. 2019 består eiendommen av ca. 305 mål dyrka jord, 43 mål skau og 10 mål annet areal. Til garden hører også [[Sveinhaugsetra]] ved [[Akssjøen]] i [[Ringsakerfjellet]].
Linje 25: Linje 24:
Gardnavnet, som uttales /svæ:`nú/, skal etter et sagn komme fra en kong Svein som er gravlagt i haugen ca. 200 meter vest for gardstunet. Gravhaugen er fra slutten av 600-tallet.
Gardnavnet, som uttales /svæ:`nú/, skal etter et sagn komme fra en kong Svein som er gravlagt i haugen ca. 200 meter vest for gardstunet. Gravhaugen er fra slutten av 600-tallet.


Sveinhaug tilhørte lenge kirka, som brukte garden til [[presteenkesete]]. I 1849 kjøpte den velstående [[Christiania]]-kjøpmannen Ole Skappel garden. Skappel, som opprinnelig var fra nabogarden [[Skapal]], reiv de gamle husa og bygde opp et nytt tun med en romantisk landskapshage, med gravhaugen i sentrum. Skappel ville nyte sitt otium på det nye Sveinhaug, som ble bygd opp som en lystgard.  
Sveinhaug tilhørte lenge kirka, som brukte garden til [[Leksikon:Enkesete|presteenkesete]]. I 1849 kjøpte den velstående [[Christiania]]-kjøpmannen Ole Skappel stedet. Skappel, som opprinnelig var fra nabogarden [[Skapal]], reiv de gamle husa og bygde opp et nytt tun med en romantisk landskapshage, med gravhaugen i sentrum. Skappel ville nyte sitt otium på det nye Sveinhaug, som han bygde opp som en [[lystgard]].  


På slutten av 1800-tallet var det mange prominente gjester på Sveinhaug, blant annet [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Anne Sveinhaug begynte  pensjonat på garden etter at hun i 1880 ble enke med tre små unger. Sønnen [[Mikkel Sveinhaug]] (1873-1958) overtok i 1907. Han var [[venstre|venstremann]], skribent og en dyktig amatørfotograf.  
På slutten av 1800-tallet var det mange prominente gjester på Sveinhaug, blant annet [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Anne Sveinhaug (f. Dobloug) starta pensjonat på garden etter at hun i 1880 ble enke med tre små unger. Sønnen [[Mikkel Sveinhaug]] (1873-1958) overtok i 1907. Han var [[venstre|venstremann]], skribent og en dyktig amatørfotograf.  


Den nåværende eieren, kunsthistorikeren Ingeborg Sørheim, er femte generasjon. I 2008 tok hun opp att familietradisjonen med pensjonat, etter at hun hadde ført bygningen tilbake til 1850-tallsprakt, inkludert det fargesprakende interiøret. I tillegg til pensjonatdrifta er det også godværskafé, galleri og gardsbutikk på Sveinhaug.
Den nåværende eieren, kunsthistorikeren Ingeborg Sørheim, er femte generasjon. I 2008 tok hun opp att familietradisjonen med pensjonat, etter at hun hadde ført bygningen tilbake til 1850-tallsprakt, inkludert det fargesprakende interiøret. I tillegg til pensjonatdrifta er det også godværskafé, galleri og gardsbutikk på Sveinhaug.
Linje 33: Linje 32:
== Galleri ==
== Galleri ==


 
<gallery>
 
Fil:Sveinhaugen 2019.jpg|Sveinhaugen med de to hengebjørkene. I midten skimtes Ringsaker kirke.{{byline|Trond Nygård|2019}}
 
Fil:Sveinhaug butikk 2019.jpg|Inngangen til gardsbutikken, i det tidligere fjøset.{{byline|Trond Nygård|2019}}
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/0412/245/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3411/245/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.]
*[http://www.sveinhauggard.no/ Hjemmeside.]
*[http://www.sveinhauggard.no/ Hjemmeside.]
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34892%407892=on ''Norske Gaardnavne''.]
*[https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS34892%407892=on ''Norske Gaardnavne''.]
*{{folketelling|bf01037049000889|Sveinhaug|1900|Ringsaker herred}}
*{{folketelling|bf01036396006583|Sveinhaug (gaard)|1910|Ringsaker herred}}
*Sørheim, Ingeborg: ''Mjøsgårdene - skapt for selskapelighet'', s. 122-141.  
*Sørheim, Ingeborg: ''Mjøsgårdene - skapt for selskapelighet'', s. 122-141.  



Nåværende revisjon fra 26. jun. 2020 kl. 07:37

Sveinhaug
Sveinhaug hovedbygning 2019.jpg
Hovedbygningen, der det også er pensjonat.
Foto: Trond Nygård (2019).
Alt. navn: Svenhaug
Først nevnt: 1234
Sted: Ringsaker
Fylke: Innlandet
Kommune: Ringsaker
Gnr.: 245
Bnr: 1

Sveinhaug (gnr. 245/1) er en gard i Ringsaker. Garden ligger sørøst for Ringsaker kirke, litt opp for Mjøsa, med husa på ca. 170 moh.

Pr. 2019 består eiendommen av ca. 305 mål dyrka jord, 43 mål skau og 10 mål annet areal. Til garden hører også Sveinhaugsetra ved Akssjøen i Ringsakerfjellet.

Gardnavnet, som uttales /svæ:`nú/, skal etter et sagn komme fra en kong Svein som er gravlagt i haugen ca. 200 meter vest for gardstunet. Gravhaugen er fra slutten av 600-tallet.

Sveinhaug tilhørte lenge kirka, som brukte garden til presteenkesete. I 1849 kjøpte den velstående Christiania-kjøpmannen Ole Skappel stedet. Skappel, som opprinnelig var fra nabogarden Skapal, reiv de gamle husa og bygde opp et nytt tun med en romantisk landskapshage, med gravhaugen i sentrum. Skappel ville nyte sitt otium på det nye Sveinhaug, som han bygde opp som en lystgard.

På slutten av 1800-tallet var det mange prominente gjester på Sveinhaug, blant annet Bjørnstjerne Bjørnson. Anne Sveinhaug (f. Dobloug) starta pensjonat på garden etter at hun i 1880 ble enke med tre små unger. Sønnen Mikkel Sveinhaug (1873-1958) overtok i 1907. Han var venstremann, skribent og en dyktig amatørfotograf.

Den nåværende eieren, kunsthistorikeren Ingeborg Sørheim, er femte generasjon. I 2008 tok hun opp att familietradisjonen med pensjonat, etter at hun hadde ført bygningen tilbake til 1850-tallsprakt, inkludert det fargesprakende interiøret. I tillegg til pensjonatdrifta er det også godværskafé, galleri og gardsbutikk på Sveinhaug.

Galleri

Kilder og litteratur