Svend Foyn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Svend Foyn statue Tønsberg.jpg| Statue av Svend Foyn ved Tønsberg domkirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}
{{thumb høyre| Svend Foyn statue Tønsberg.jpg| Statue av Svend Foyn ved Tønsberg domkirke.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}


'''[[Svend Foyn]]''' (1809-94) var skipsreder og hvalfangstpioner. Han ble født i [[Foynegården]] sentralt i [[Tønsberg]], som sønn av skipsfører Laurentius Foyn (1772–1813) og Benthe Marie, født Ager (1781–1842). Han ble gift (for andre gang) i 1849 med Magdalene Margrethe (“Lena”), født Bull (1824-1905). Foyn forble barnløs.
'''[[Svend Foyn]]''' (1809-94) var skipsreder og hvalfangstpioner. Han ble født i [[Foynegården]] sentralt i [[Tønsberg]], som sønn av skipsfører Laurentius Foyn (1772–1813) og Benthe Marie, født Ager (1781–1842). Han ble gift (for andre gang) i 1849 med Magdalene Margrethe (“Lena”), født Bull (1824-1905). Foyn var barnløs.


Foyn gikk til sjøs 11 år gammel, og ble skipper 24 år gammel. Han startet selfangst i 1846 og gikk etter hvert også inn i hvalfangst som reder.
Foyn gikk til sjøs 11 år gammel, og ble skipper 24 år gammel. Han startet selfangst i 1846 og gikk etter hvert også inn i hvalfangst som reder.
Linje 17: Linje 17:
{{sitat|Svend Foyn var en mand, som gik efter sit eget hoved i et og alt. Ved siden av mange geniale havde han ogsaa mange underlige ideer, og han var helt igjennem en original. Meget godt gjorde han, og mange skylder hans raad eller hjelp sin senere fremgang og velstand.}}
{{sitat|Svend Foyn var en mand, som gik efter sit eget hoved i et og alt. Ved siden av mange geniale havde han ogsaa mange underlige ideer, og han var helt igjennem en original. Meget godt gjorde han, og mange skylder hans raad eller hjelp sin senere fremgang og velstand.}}


Ved sin bortgang var Svend Foyn en av Norges rikeste menn. Da boet ble oppgjort etter kona Lenas død i 1905, ble en stor sum, rundt 3 millioner kroner,  overført til ''Svend Foyn og Hustrus Missionsfond''. Fondet eksisterer fortsatt, nå som ''Svend og Lena Foyns Minnefond''.
Ved sin bortgang var Svend Foyn en av Norges rikeste menn, men var barnløs. Da boet ble oppgjort etter kona Lenas død i 1905, ble en stor sum, rundt 3 millioner kroner,  overført til ''Svend Foyn og Hustrus Missionsfond''. Fondet eksisterer fortsatt, nå som ''Svend og Lena Foyns Minnefond''.
   
   
== Svend Foyns begravelse ==
== Svend Foyns begravelse ==

Sideversjonen fra 18. nov. 2012 kl. 17:32

Mal:Thumb høyre

Svend Foyn (1809-94) var skipsreder og hvalfangstpioner. Han ble født i Foynegården sentralt i Tønsberg, som sønn av skipsfører Laurentius Foyn (1772–1813) og Benthe Marie, født Ager (1781–1842). Han ble gift (for andre gang) i 1849 med Magdalene Margrethe (“Lena”), født Bull (1824-1905). Foyn var barnløs.

Foyn gikk til sjøs 11 år gammel, og ble skipper 24 år gammel. Han startet selfangst i 1846 og gikk etter hvert også inn i hvalfangst som reder.

Foyn lot bygge verdens første dampdrevne hvalbåt, og han var den første som skjøt hval med granatharpun. Foyn revolusjonerte med dette hvalfangsten. Han bearbeidet i tillegg hvalens råstoff i egne anlegg, og ble en sentral næringslivsleder.

Foyn opparbeidet seg en betydelig formue, og donerte midler til flere gode formål, blant annet til Svend Foyns arbeiderboliger i Tønsberg og Foyns borgerskole i Kristiania.

Svend Foyn ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1853, fikk kommandørkorset i 1870 og storkorset i 1893.

Svend Foyn er gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård. En statue av ham ble oppsatt utenfor Tønsberg domkirke i 1915, utført av Anders Svor. En gate i Tønsberg, og i flere andre norske byer, er oppkalt etter ham.

Aftenposten omtalte Foyns bortgang i sin aftenutgave samme dag som han døde, 30. november 1894, og skrev blant annet:

Svend Foyn var en mand, som gik efter sit eget hoved i et og alt. Ved siden av mange geniale havde han ogsaa mange underlige ideer, og han var helt igjennem en original. Meget godt gjorde han, og mange skylder hans raad eller hjelp sin senere fremgang og velstand.

Ved sin bortgang var Svend Foyn en av Norges rikeste menn, men var barnløs. Da boet ble oppgjort etter kona Lenas død i 1905, ble en stor sum, rundt 3 millioner kroner, overført til Svend Foyn og Hustrus Missionsfond. Fondet eksisterer fortsatt, nå som Svend og Lena Foyns Minnefond.

Svend Foyns begravelse

Svend Foyn døde 30. november 1894, og begravelsen fant sted fra Tønsberg domkirke 8. desember. I sin utgave 11. desember 1894 refererte Aftenposten fra Tønsberg blads omtale av begravelsen, som samlet en stor folkemengde (utdrag):

Under tonerne af Chopins sørgemarch bares kisten ud fra kirken af hvalfangerkapteiner. I spidsen for toget gik sømandsforeningerne (hvoriblandt Kristiania, Porsgrunds, Laurvigs, Sandefjords og Tønbergs) under fine faner. Som marschalker fungerede fabrikeier Isachsen og stortingsmand Knap. Derefter kom kommandør i marinen, Dannevig, som bar afdødes ordener, storkors og kommandørkors af St. Olaf. Efter afdødes slegtninge fulgte distriktets presteskab, statsraad Harbitz og amtmand Michelet, sorenskriver Schøyen, politimester Andersen og byens magistrat og formandsskab og øvrige kommunebestyrelse.

– Toget, hvori taltes 12 faner og bannere – deriblandt Svend Foyns borgerskoles med inskripsjon: «Vi lærer for livet» - gik gjennem Store Langgade, Møllergaden, Lille og Store Kammegaden – samtlige barstrøede – til kirkegaarden. … Paa det søndre hjørne af den gamle kirkegaard havde Tønsberg kommune reist en herlig æreport. … Jordpaakastelsen forrettedes af sognepresten. Sangen ved graven lededes af Tønsbergs stabsmusikkorps. Fanerne sænkedes over graven, der fyldtes med blomster.

Galleri

Kilder og referanser