Sverre Iversen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Sverre Iversen|Sverre Johan Iversen]]''' (født i Kristiania 6. november 1879, død 20. oktober 1967) var murer, fagforeningsmann, motstandsmann, politiker og offentlig tjenestemann. Etter krigen ble han den første direktør for Arbeidsdirektoratet. Sverre Iversen var sønn av murmester Gustav Wilhelm Iversen (1859–98) og Augusta Josefine Andersen (1858–1921), og ble gift i 1905 med Henny Sandersen (1884-1955).  

{{sitat|En markant forgrunnsfigur i snart to menneskealdre, tidligere rådmann og direktør Sverre Iversen, Oslo, er død, nær 88 år gammel. Sverre Iversen satte dype spor etter efter seg i byens liv og utvikling.  … Det var karakteristisk for Sverre Iversen at han ikke alene var en varm bypatriot. Han stod også i teten da landet trengte ham. Under hele okkupasjonen var han med i Hjemmefrontens ledelse, og efter krigen ble han betrodd den viktige oppgave som arbeidsdirektør å legge vilkårene til rette for landets gjenoppbygging. … Like til sine siste år var han usedvanlig vital og livskraftig.  … Han opplevde på nært hold den meget bevegede epoke i norsk arbeiderbeveglse og ble selv formann for den sosialdemokratiske fraksjon. Hans løpebane kom efterhvert til å ligge mer på siden av den daglige politiske strid.}}

Sverre Iversen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)Vestre gravlund]] i Oslo. Det er tittelen Rådmann som er benyttet på gravminnet. Da Iversen fylte 85 år fikk han av Arbeiderpartiet et stort festskrift.  

Iversen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1949, og var også mottaker av St. Halvardmedaljen, Oslos høyeste utmerkelse.