Skribenter
53 254
redigeringer
Satt inn fotos
(Kilder) |
(Satt inn fotos) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Sverre Stoestad.jpg|Sverre Støstad.|Utlånt fra familien.}} | {{thumb høyre|Sverre Stoestad.jpg|Sverre Støstad.|Utlånt fra familien.}} | ||
'''[[Sverre Støstad|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]]. | '''[[Sverre Støstad|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]]. | ||
{{thumb høyre|Kreml.jpg|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}} | |||
Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen "'''[[17. mai]]''' " det året. Jf ''''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak. | Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen "'''[[17. mai]]''' " det året. Jf ''''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak. | ||
| Linje 181: | Linje 181: | ||
Eller for å si det med Johan Falkberget i hans nekrolog over Støstad i Arbeiderbladet: | Eller for å si det med Johan Falkberget i hans nekrolog over Støstad i Arbeiderbladet: | ||
<gallery> | |||
Ung Sverre Støstad.jpg|En ung utgave av Sverre. | |||
Example.jpg|Bildetekst2 | |||
</gallery> | |||
«Sverre Støstad var en av arbeider- og kulturreisningens hjørnesteiner. Han eide i sannhet visdom i hjertet. En politiker som "tenkte klart som noen" og kjempet uten hat. Jeg så ham lenge før jeg møtte ham, og han svarte til alle de forventninger jeg hadde da jeg sto ved siden av ham. Det hender bare en sjelden gang i livet. Sverre Støstad la aldri en feil stein i muren. ... Han vil bli en levende blant de døde.»" | «Sverre Støstad var en av arbeider- og kulturreisningens hjørnesteiner. Han eide i sannhet visdom i hjertet. En politiker som "tenkte klart som noen" og kjempet uten hat. Jeg så ham lenge før jeg møtte ham, og han svarte til alle de forventninger jeg hadde da jeg sto ved siden av ham. Det hender bare en sjelden gang i livet. Sverre Støstad la aldri en feil stein i muren. ... Han vil bli en levende blant de døde.»" | ||