Sverre Støstad: Forskjell mellom sideversjoner

Tranmæl vet så inderlig vel at Støstad har vært «Gubben»s beste støttespiller i en vond tid. Men meningen er ikke til å ta feil av: «Gubben» bør ikke fortsette som statsminister etter krigen.

De to trønderske høvdinger, Støstad og Nygaardsvold var mer enn partikamerater, om man kan si det slik, de var venner. Ja, trønderske kamerater. Slikt kameratskap er som alle trøndere vet unikt, genuint, ja ækt trøndersk. Når Nygaardsvold endelig fikk overtalt Støstad til å tiltre regjeringen i 1939, flyttet han hele familien, kona og begge ungene fra Landstads veg 1 i Trondheim til [[Hall pensjonat]] i Oslo, der for øvrig Johan Nygaardsvold med sin familie også var innkvartert. Slik øker og vokser vennskapet dem i mellom. I London videreutvikles dette personlige vennskapsforhold til Nygaardsvold som nok må ha forvoldt en del skår når de kom heim til Norge og «Gubben» kastes av sine egne. Dette hadde jo Støstad opplevd før òg, da kanskje i mindre skala, men om vi ser på kullkastingene rundt slutten på 20-tallet og begynnelsen av 30-tallet er nok de om mulig av enda større konsekvens for arbeiderklassen i Norge enn hva tilfellet var med hensyn til Nygaardsvold sitt fall den 25. juni 1945. Det er nok her bare å minne om Tranmæl sin innbitte kamp mot Scheflo og likesinnede. Et annet interessant poeng i denne sammenheng er og det faktum at [[Johan Falkberget]] i 1945, etter at Nygaardsvold hadde fått nådestøtet av Tranmæl; d«en usynlige regent», betakker seg for tilbudet om å skrive i redaktør Tranmæls avis [[Arbeiderbladet]].