Skribenter
53 236
redigeringer
Sverre Støstad: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(Satt inn fotos) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Sverre Stoestad.jpg|Sverre Støstad.|Utlånt fra familien.}} | ||
'''[[Sverre Støstad|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]]. | '''[[Sverre Støstad|Sverre Kornelius Eilertsen Støstad]]''' ble født [[13. mai]] [[1887]] på [[husmannsplassen]] Auntrøa under gården Støstad i tidligere [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)]], som fra 1964 er en del av [[Steinkjer kommune|Steinkjer]]. Han var en politiker med god forankring på venstresida. Støstad døde [[7. desember]] [[1959]].</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Kreml.jpg|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}} | {{thumb høyre|Kreml.jpg|Sverre Støstad og [[Olav Scheflo]] på Moskvakremlens mur. Det er pause i forhandlingene under [[Komintern]]s 3. kongress i [[1921]].|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]].}}<onlyinclude> | ||
Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen "'''[[17. mai]]''' " det året. Jf ''''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak. | Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i [[Moskva]] høsten [[1921]] - som delegat fra [[Det norske arbeiderparti]] på [[Den Kommunistiske Internasjonale]]s 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte [[påskelandsmøtet]] i [[1918]] sluttet seg til [[Komintern]] allerede fra [[1919]]. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i [[1908]] ble fagorganisert i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. I [[1912]] begynte han som bygningsarbeider i [[Trondheim]]. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom [[Sør-Trøndelag]], men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på [[Dovrebanen]] og seinere som anleggsarbeider på [[Rjukan]]. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i publikasjonen "'''[[17. mai]]''' " det året. Jf ''''Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993''''. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i [[Fagopposisjonen av 1911]], den delen av fag- og partiopposisjonen som [[Martin Tranmæl]] har fått «æren» av å stå bak.</onlyinclude> | ||
Det eiendommelige ved Sverre er ikke bare at han kommer fra ei lita inntrøndersk bygd, men hans politiske modning; hvordan han tar opp i seg ideer fra verden rundt seg. I 1908, 21 år gammel ble han altså fagorganisert, og samtidig ble han medlem av Det Norske Arbeiderparti, som var en helt vanlig prosess den gang. 10 år seinere; i 1918 er han blitt bestyrer av det faglige opplysningskontor i Trondheim etter først å ha blitt valgt til sekretær i [[Trøndelag faglige samorganisasjon]] i [[1915]]. Samorganisasjonen var som kjent en direkte følge av fagopposisjonen sitt arbeid. Dette vervet hadde han i 4 år, til han samme år, i [[1919]] ble engasjert som assistent ved arbeidskontoret i Trondheim, den gang en kommunal instans. | Det eiendommelige ved Sverre er ikke bare at han kommer fra ei lita inntrøndersk bygd, men hans politiske modning; hvordan han tar opp i seg ideer fra verden rundt seg. I 1908, 21 år gammel ble han altså fagorganisert, og samtidig ble han medlem av Det Norske Arbeiderparti, som var en helt vanlig prosess den gang. 10 år seinere; i 1918 er han blitt bestyrer av det faglige opplysningskontor i Trondheim etter først å ha blitt valgt til sekretær i [[Trøndelag faglige samorganisasjon]] i [[1915]]. Samorganisasjonen var som kjent en direkte følge av fagopposisjonen sitt arbeid. Dette vervet hadde han i 4 år, til han samme år, i [[1919]] ble engasjert som assistent ved arbeidskontoret i Trondheim, den gang en kommunal instans. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
== Strid - kamp - seire == | == Strid - kamp - seire == | ||
Støstad ble innvalgt på Stortinget fra byene Trondheim og | Støstad ble innvalgt på Stortinget fra byene Trondheim og Levanger. Arbeiderpartiet fikk hele 6.106 stemmer og en representant, sosialdemoktatene fikk 1861 stemmer og ingen representant. Støstad beholdt plassen - sammenhengende til og med [[1948]]. | ||
Vi må anta at Sverre Støstad var observatør på Arbeiderpartiets landsmøte i Trondheim i [[1915]], hvor blant annet den revolusjonære politiske flyktningen fra Russland; [[Aleksandra Kollontay]] var gjest og ga til beste en flammende hilsen til møtet fra Lenin som da var i eksil i [[Sveits]]. Kollontay ble tolket av en annen "inntrønder"; [[Adam Hjalmar Egede Nissen]], født på [[Rinnleiret]] i [[1868]]. | Vi må anta at Sverre Støstad var observatør på Arbeiderpartiets landsmøte i Trondheim i [[1915]], hvor blant annet den revolusjonære politiske flyktningen fra Russland; [[Aleksandra Kollontay]] var gjest og ga til beste en flammende hilsen til møtet fra Lenin som da var i eksil i [[Sveits]]. Kollontay ble tolket av en annen "inntrønder"; [[Adam Hjalmar Egede Nissen]], født på [[Rinnleiret]] i [[1868]]. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
== Det store bruddet == | == Det store bruddet == | ||
Et nytt brudd måtte komme, og det skjedde på Arbeiderpartiets 3. ekstraordinære landsmøte i oktober/november [[1923]]. Etter at Kominterns utsending til møtet har holdt sitt innlegg, og Tranmæl hadde reist forslaget om utmelding av internasjonalen, ble resultatet at tilhengerne av 3.internasjonale taper med en margin på i overkant av 60 stemmer. 103 avga «kommunistisk» stemme mens 169 stemte med Tranmælfløyen. 13 av Arbeiderpartiets 28 stortingsmenn fulgte [[Norges Kommunistiske Parti]], og i de påfølgende kamper om partiets 41 aviser vant NKP-fløyen 11, etter en formidabel mobilisering og agitering fra begge sider. NKP; Norges Kommunistiske Parti, avdeling av 3.internasjonale ble nå stiftet på [[Østkanten samfunnshus]] i | Et nytt brudd måtte komme, og det skjedde på Arbeiderpartiets 3. ekstraordinære landsmøte i oktober/november [[1923]]. Etter at Kominterns utsending til møtet har holdt sitt innlegg, og Tranmæl hadde reist forslaget om utmelding av internasjonalen, ble resultatet at tilhengerne av 3.internasjonale taper med en margin på i overkant av 60 stemmer. 103 avga «kommunistisk» stemme mens 169 stemte med Tranmælfløyen. 13 av Arbeiderpartiets 28 stortingsmenn fulgte [[Norges Kommunistiske Parti]], og i de påfølgende kamper om partiets 41 aviser vant NKP-fløyen 11, etter en formidabel mobilisering og agitering fra begge sider. NKP; Norges Kommunistiske Parti, avdeling av 3.internasjonale ble nå stiftet på [[Østkanten samfunnshus]] i [[Kristiania]] dagen etter, den 4. november 1923. Der ble Sverre Støstad enstemmig valgt til formann og Olav Scheflo til redaktør av partiavisa; [[Norges Kommunistblad]] som kom ut med sitt første nummer allerede den 5.november. Det var ikke tilfeldig at Støstad ble valgt til den første formannen i kommunistpartiet: Han hadde også vært mindretallets kandidat til formannsvervet i [[DNA]] allerede på det ordinære landsmøtet i februar 1923. Da fikk han 80 stemmer mot [[Oscar Torp]] som fikk 98. | ||
== Kommunisten Sverre Støstad == | == Kommunisten Sverre Støstad == | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
== Enda mer strid == | == Enda mer strid == | ||
Da den store konflikten i norsk arbeidsliv, før landsmøtet i november 1923; den «ulovlige» [[Jernstreiken]] slo inn over landet, engasjerte dette mange av de seinere NKP-kadrene. Blant annet fikk streiken vidtrekkende konsekvenser for daværende formann i | Da den store konflikten i norsk arbeidsliv, før landsmøtet i november 1923; den «ulovlige» [[Jernstreiken]] slo inn over landet, engasjerte dette mange av de seinere NKP-kadrene. Blant annet fikk streiken vidtrekkende konsekvenser for daværende formann i [[Norsk Jern & metallarbeiderforbund]]; den gamle kampfelle fra Fagopposisjonen av 1911 i Trondhjem, [[Halvard Olsen]]. Olsen ble nestformann i NKP - under Sverre Støstad, og som en følge av sin linje i selvsamme jernstreik ble han ekskludert av NKP allerede i 1924. «Hårda bud», dette var i de dager man ikke bare «slo på skjækene». Sverre prøvde å skåne Olsen, men forgjeves. Det viste seg som allerede antydet at det i partiets midte var minst to fløyer, og i denne striden tapte Støstad stadig terreng. Men han hadde jo andre inntrøndere å støtte seg til. Elias Volan fra Inderøy var en. Også han en av kampfellene fra hine Fagopposisjonsdager i Trondhjem. Volan var for øvrig opposisjonens nestformannkandidat på februarlandsmøtet og fikk da 79 stemmer mot de 94 stemmer møtet avga for [[Edvard Bull]]. Underlig dette, men et ubestridelig faktum: Den «ekte» venstreretning i arbeiderbevegelsen i Norge på denne tiden var dominert av Trøndere, og ikke så rent få av dem var [[Innherred|Inntrøndere]]. | ||
Kampen om flertallet i Arbeiderpartiet var blitt ført med «slipte kniver». Flertallet som økte fra 2 i februar til vel 60 i november 1923 berodde på Kristianiarepresentantene. Ute i landet for øvrig hadde Kominternfløyen et klart flertall, så også i Trondheim. Noe som blant annet fikk seinere «landsfader», [[Einar Gerhardsen]] i sin erindringsbok ''Unge år'' til å utbryte: «... Men at folk som Støstad og partiformannen Gustav Sundby skulle gå med mindretallet, var ikke til å forstå.» At Gerhardsen var så uvitende om de utspill Tranmæl kom med vis a vis Sverre Støstad var kan hende basert på «selektiv hukommelse». | Kampen om flertallet i Arbeiderpartiet var blitt ført med «slipte kniver». Flertallet som økte fra 2 i februar til vel 60 i november 1923 berodde på Kristianiarepresentantene. Ute i landet for øvrig hadde Kominternfløyen et klart flertall, så også i Trondheim. Noe som blant annet fikk seinere «landsfader», [[Einar Gerhardsen]] i sin erindringsbok ''Unge år'' til å utbryte: «... Men at folk som Støstad og partiformannen Gustav Sundby skulle gå med mindretallet, var ikke til å forstå.» At Gerhardsen var så uvitende om de utspill Tranmæl kom med vis a vis Sverre Støstad var kan hende basert på «selektiv hukommelse». | ||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
Ved stortingsvalget 1924 stilte Støstad på NKP sin liste og ble valgt. Arbeiderpartiet i Trondheim fikk 4.166 stemmer og en representant, [[Ivar Aarseth]]. NKP (Støstad) fikk 4.329 stemmer og sosialdemokratene 1808 stemmer. | Ved stortingsvalget 1924 stilte Støstad på NKP sin liste og ble valgt. Arbeiderpartiet i Trondheim fikk 4.166 stemmer og en representant, [[Ivar Aarseth]]. NKP (Støstad) fikk 4.329 stemmer og sosialdemokratene 1808 stemmer. | ||
{{thumb|Egil og Aase 1. skoledag.jpg|Egil (født 1921) og Aase (født 1916) på Egils første skoledag|Sverre Støstad}} | |||
Men i partiet møtte Støstad flere og flere bøyger. Ved landsmøtet i [[1925]] gikk han av som formann. Han var imidlertid fortsatt tro mot ideen. Og når de store saker dukket opp, saker som har stor betydning for ham; som sosialist/kommunist var han alltid «tro». De store slitasjene ble likevel etter hvert så påtagelig at Støstad, på sin ærlige måte; i arbeiderklassens interesse, ble engasjert i bestrebelsene på å samle de tre partier tilbake i folden igjen. Dette engasjementet førte ham til [[samlingskongressen]] i [[1927]], og som en følge derav ble | Men i partiet møtte Støstad flere og flere bøyger. Ved landsmøtet i [[1925]] gikk han av som formann. Han var imidlertid fortsatt tro mot ideen. Og når de store saker dukket opp, saker som har stor betydning for ham; som sosialist/kommunist var han alltid «tro». De store slitasjene ble likevel etter hvert så påtagelig at Støstad, på sin ærlige måte; i arbeiderklassens interesse, ble engasjert i bestrebelsene på å samle de tre partier tilbake i folden igjen. Dette engasjementet førte ham til [[samlingskongressen]] i [[1927]], og som en følge derav ble han ekskludert fra NKP. Da stilte han på ny som stortingskandidat for DNA. | ||
«Valgkampen ble innledet med et møte på Kyrksæterøra med over 800 deltakere, deriblant 300 fra byen og distriktene. Et stort dampskip førte de tilreisende deltagerne til stevnebygda. Buen og Støstad var talere». Det er [[Ole Øisang]] som skriver dette i en egen artikkel om Trondheimspartiet i 50-årsskriftet om Sør-Trøndelag arbeiderparti. | «Valgkampen ble innledet med et møte på Kyrksæterøra med over 800 deltakere, deriblant 300 fra byen og distriktene. Et stort dampskip førte de tilreisende deltagerne til stevnebygda. Buen og Støstad var talere». Det er [[Ole Øisang]] som skriver dette i en egen artikkel om Trondheimspartiet i 50-årsskriftet om Sør-Trøndelag arbeiderparti. | ||
Her var det altså den ekte sosialdemokrat, [[Anders Buen]] og hans motsats, kommunisten Støstad som var hovedtalere. Ved dette stortingsvalget fikk [[De forente Arbeiderpartier]] 8.371 stemmer og to representanter; Ivar Aarseth og Sverre Støstad. NKP fikk 3.544 stemmer og en representant; [[Olaf Løhre]]. «Samlingen i 1927 skjedde på bakgrunn av et program som representerte et kompromiss mellom to politiske retninger i norsk arbeiderbevegelse.» Slik beskriver «Haakon Lie» det, og han fortsetter: «Høsten 1929 ble det nedsatt en programkomité som besto av tungvekterne Edvard Bull, Oscar Torp, Magnus Nilssen, Alfred Madsen og Sverre Støstad. Formann for komiteen var professor Edvard Bull.» Dette var den mannen alle, i og utenfor partiet, sa ville lage et genuint nytt program for Arbeiderpartiet, som klarere skulle gi uttrykk for partiets grunnsyn og de store linjer partiet nå ville bygge sin politikk på. Flere har forklart hvorfor han ikke gjorde det. Tranmæl har overfor Haakon Lie forklart at «Bull var en sliten mann, så derfor valgte han bare å rette opp de mest tydelige svakheter ved samlingsprogrammet.» | Her var det altså den ekte sosialdemokrat, [[Anders Buen]] og hans motsats, kommunisten Støstad som var hovedtalere. Ved dette stortingsvalget fikk [[De forente Arbeiderpartier]] 8.371 stemmer og to representanter; Ivar Aarseth og Sverre Støstad. NKP fikk 3.544 stemmer og en representant; [[Olaf Løhre]]. «Samlingen i 1927 skjedde på bakgrunn av et program som representerte et kompromiss mellom to politiske retninger i norsk arbeiderbevegelse.» Slik beskriver «Haakon Lie» det, og han fortsetter: «Høsten 1929 ble det nedsatt en programkomité som besto av tungvekterne Edvard Bull, Oscar Torp, Magnus Nilssen, Alfred Madsen og Sverre Støstad. Formann for komiteen var professor Edvard Bull.» Dette var den mannen alle, i og utenfor partiet, sa ville lage et genuint nytt program for Arbeiderpartiet, som klarere skulle gi uttrykk for partiets grunnsyn og de store linjer partiet nå ville bygge sin politikk på. Flere har forklart hvorfor han ikke gjorde det. Tranmæl har overfor Haakon Lie forklart at «Bull var en sliten mann, så derfor valgte han bare å rette opp de mest tydelige svakheter ved samlingsprogrammet.» | ||
{{thumb høyre|Ny veranda i Landstads v 1.JPG|Ny veranda i Landstads v 1. i Trondheim. Barna Egil og [[Aase Støstad|Aase]] vil se hvordan det går.|Sverre Støstad.}} | |||
Dette skal være, og har vel også blitt den offisielle forklaringen på den radikalisering som fant sted i Arbeiderpartiet til valget 1930, og som førte til tap av flere mandater. | Dette skal være, og har vel også blitt den offisielle forklaringen på den radikalisering som fant sted i Arbeiderpartiet til valget 1930, og som førte til tap av flere mandater. | ||
| Linje 96: | Linje 96: | ||
Hvorledes kan da valgkampen komme til å ta seg ut for disse folk, som stadig gjennom sine talere og gjennom sin presse skal overbevise landets velgere om at de på vegne av folkestyret prostesterer mot riksrettdommen? Blir det ikke vanskelig å slå seg opp på forfatningstroskap etter å ha utført en slik bedrift som den herrene Madsen, Støstad og Aase nu truer med? spør “Nationen”». | Hvorledes kan da valgkampen komme til å ta seg ut for disse folk, som stadig gjennom sine talere og gjennom sin presse skal overbevise landets velgere om at de på vegne av folkestyret prostesterer mot riksrettdommen? Blir det ikke vanskelig å slå seg opp på forfatningstroskap etter å ha utført en slik bedrift som den herrene Madsen, Støstad og Aase nu truer med? spør “Nationen”». | ||
{{thumb høyre|BESØK FRA KVAM.jpg|Storbesøk i Landstads vei 1 fra Kvam i Nord-Trøndelag på 1930-tallet. I front ser vi Egil Støstad, bak til høyre, Sverres far Eilert Kristoffersen Karlsen Støstad født 7. juli 1856.|Sverre Støstad.}} | |||
«Støstad sin innsats som arbeiderklassens talsmann i parlamentet kan ikke fullroses. Han var aldri opptatt av egen karriere eller for den del - på noen måte å framheve seg selv», dette er et av de karaktertrekk han blir til del, også blant "kolleger". Da [[Arbeideravisa]] spurte ham i forbindelse med hans 70 årsdag, om han ikke nå skal skrive bok, svarte han fast og med ettertrykk: «Det er skrevet for mye som det er.» De verv han påtok seg vølte han på en sånn måte at folks respekt for ham bare økte. Han påtok seg ikke verv av populistiske og egosentriske grunner. Her nevnes bare i fleng; hans tid i rikstrygdeverkets styre fra 1931 til 1939 - og 1945-1946 hvorav han var nestformann fra 1936. Varamann til arbeidsretten i 1930 til 1936 og formann i [[Arbeidsløshetsrådet]] fra april 1939 til det ble opphevet i [[1947]]. Det sies med krav på troverdighet at da Einar Gerhardsen trakk seg tilbake som regjeringssjef i [[1951]] var Sverre Støstad sterkt inne i bildet for å overta statsministerposten. Han fikk og i denne perioden flere andre tilbud om en plass i regjeringen, men takket nei. Uomtvistelig er i alle fall at da [[Christopher Hornsrud]] dannet den første arbeiderregjering i [[1928]] var det Sverre Støstad som ble valgt til partiets parlamentariske fører. De formelle verv han hadde på [[Stortinget]] innledes ved dette, og følges opp av at han i årene fra 1935 til 1939 var [[odelsting]]spresident, samtidig som han da også var parlamentarisk fører for partigruppa fram til og med vårsesjonen 1939 da han (endelig) gikk inn i [[Johan Nygaardsvold]] sin regjering som [[sosialminister]]. Da hadde «Gubben»; Johan Nygaardsvold allerede flere ganger forsøkt å få Støstad med i regjeringen, men til da hadde den sindige guten fra Auntrøa i [[Øvre | «Støstad sin innsats som arbeiderklassens talsmann i parlamentet kan ikke fullroses. Han var aldri opptatt av egen karriere eller for den del - på noen måte å framheve seg selv», dette er et av de karaktertrekk han blir til del, også blant "kolleger". Da [[Arbeideravisa]] spurte ham i forbindelse med hans 70 årsdag, om han ikke nå skal skrive bok, svarte han fast og med ettertrykk: «Det er skrevet for mye som det er.» De verv han påtok seg vølte han på en sånn måte at folks respekt for ham bare økte. Han påtok seg ikke verv av populistiske og egosentriske grunner. Her nevnes bare i fleng; hans tid i rikstrygdeverkets styre fra 1931 til 1939 - og 1945-1946 hvorav han var nestformann fra 1936. Varamann til arbeidsretten i 1930 til 1936 og formann i [[Arbeidsløshetsrådet]] fra april 1939 til det ble opphevet i [[1947]]. Det sies med krav på troverdighet at da Einar Gerhardsen trakk seg tilbake som regjeringssjef i [[1951]] var Sverre Støstad sterkt inne i bildet for å overta statsministerposten. Han fikk og i denne perioden flere andre tilbud om en plass i regjeringen, men takket nei. Uomtvistelig er i alle fall at da [[Christopher Hornsrud]] dannet den første arbeiderregjering i [[1928]] var det Sverre Støstad som ble valgt til partiets parlamentariske fører. De formelle verv han hadde på [[Stortinget]] innledes ved dette, og følges opp av at han i årene fra 1935 til 1939 var [[odelsting]]spresident, samtidig som han da også var parlamentarisk fører for partigruppa fram til og med vårsesjonen 1939 da han (endelig) gikk inn i [[Johan Nygaardsvold]] sin regjering som [[sosialminister]]. Da hadde «Gubben»; Johan Nygaardsvold allerede flere ganger forsøkt å få Støstad med i regjeringen, men til da hadde den sindige guten fra Auntrøa i [[Øvre Kvam]] takket nei. | ||
{{thumb høyre|Sverre + trillebår.jpg|I Stortingsferien måtte det vøles i hus og hage. Her fra Landstads v. 1 i Trondheim i 1930-åra|Utlånt fra familien.}} | |||
Det er gjort en del spekulasjoner på hvorfor Sverre Støstad var så tilbakeholden overfor de store og prestisjefylte verv. Noen sier at han ikke alltid følte seg sikker i det teoretiske grunnlaget. Uomtvistelig også her, er at en sterk, nærmest naturgitt forankring i arbeiderbevegelsen preget mannen gjennom hele hans liv, en preging som blant annet ga seg uttrykk i ikke å ville være gallionsfigur eller spradebasse. Dette kan være den beste forklaringen på hans store tillit i velgerunderlaget, blant den trønderske arbeiderklasse. | Det er gjort en del spekulasjoner på hvorfor Sverre Støstad var så tilbakeholden overfor de store og prestisjefylte verv. Noen sier at han ikke alltid følte seg sikker i det teoretiske grunnlaget. Uomtvistelig også her, er at en sterk, nærmest naturgitt forankring i arbeiderbevegelsen preget mannen gjennom hele hans liv, en preging som blant annet ga seg uttrykk i ikke å ville være gallionsfigur eller spradebasse. Dette kan være den beste forklaringen på hans store tillit i velgerunderlaget, blant den trønderske arbeiderklasse. | ||
{{thumb|Fam. Støstad i UK.jpg|Familien Støstad er igjen samlet «et sted i Storbritannia». Fra venstre: Egil, mor Sigrid Petrine, Aase og far Sverre. Aase og mor Sigrid rømte gjennom Sverige.|Ukjent - Utlånt av familien}} | |||
== 2. verdenskrig == | == 2. verdenskrig == | ||
| Linje 106: | Linje 107: | ||
«Innkalt til regjeringskonferanse Kl 1 natt 9 april. Tyske fartøier i Oslofjorden. Kl. 5.15 besluttedes etter konferanse med H som kom i Utenriksdep. at Regjering og Storting skulde reise med ekstratog til Hamar. Kl. 6 møte med ekspedisjonssjefene og byråsjefene i Socialdep. Kl 7.15 med tog til Hamar. På Lillestrøm bombing av Kjeller flyveplass.»" | «Innkalt til regjeringskonferanse Kl 1 natt 9 april. Tyske fartøier i Oslofjorden. Kl. 5.15 besluttedes etter konferanse med H som kom i Utenriksdep. at Regjering og Storting skulde reise med ekstratog til Hamar. Kl. 6 møte med ekspedisjonssjefene og byråsjefene i Socialdep. Kl 7.15 med tog til Hamar. På Lillestrøm bombing av Kjeller flyveplass.»" | ||
{{thumb|Nygaardsvold i London.jpg|En krokettspillende [[Johan Nygaardsvold|statsminister]] i London.|Sverre Støstad}} | |||
Den 12. april var deler av regjeringen innkvartert på en gård ved [[Nybergsund]], bonden kom og vekket i natten, oberst Jensen og kaptein Sundberg orienterte statsministeren og spurte hvilke mål regjeringen har. [[Arne Ording]] skriver om dette i sine dagboknotater fra London at han tirsdag 23. november [[1943]] under en «diplomatlunsj med kongen etc på Dorchester» ble fortalt av Støstad at «..han og Nygaardsvold natten etter Nybergsund, altså tidlig om morgenen fredag den 12 april 1940 hadde overnattet på en gård mellom Hamar og Lillehammer. Der hadde de - antagelig ved 6-tiden, fått besøk av oberst Jørgen Jensen og major Ole Sandberg som hadde oppfordret dem til å kapitulere». | Den 12. april var deler av regjeringen innkvartert på en gård ved [[Nybergsund]], bonden kom og vekket i natten, oberst Jensen og kaptein Sundberg orienterte statsministeren og spurte hvilke mål regjeringen har. [[Arne Ording]] skriver om dette i sine dagboknotater fra London at han tirsdag 23. november [[1943]] under en «diplomatlunsj med kongen etc på Dorchester» ble fortalt av Støstad at «..han og Nygaardsvold natten etter Nybergsund, altså tidlig om morgenen fredag den 12 april 1940 hadde overnattet på en gård mellom Hamar og Lillehammer. Der hadde de - antagelig ved 6-tiden, fått besøk av oberst Jørgen Jensen og major Ole Sandberg som hadde oppfordret dem til å kapitulere». | ||
| Linje 126: | Linje 127: | ||
Den 20. juli 1943 tok han opp et annet omdiskutert tema: Fra sosialstyrelsen i [[Sverige]] hadde han fått beskjed om at det burde gjøres foranstaltninger for å overføre inntil 50.000 norske barn til Sverige når okkupasjonen var over. Bakgrunnen for dette drastiske skritt var selvsagt tanken på at det kunne oppstå vansker med forsyninger i lang tid etter at okkupasjonen var avslutta. Regjeringen fulgte oppfordringen fra Støstad, og besvarte henvendelsen i samsvar med innstilling. | Den 20. juli 1943 tok han opp et annet omdiskutert tema: Fra sosialstyrelsen i [[Sverige]] hadde han fått beskjed om at det burde gjøres foranstaltninger for å overføre inntil 50.000 norske barn til Sverige når okkupasjonen var over. Bakgrunnen for dette drastiske skritt var selvsagt tanken på at det kunne oppstå vansker med forsyninger i lang tid etter at okkupasjonen var avslutta. Regjeringen fulgte oppfordringen fra Støstad, og besvarte henvendelsen i samsvar med innstilling. | ||
{{thumb|Ystgaard og fru Lie.jpg|Landbruksminister [[Hans Ystgaard]] fra [[Sparbu]] som seinere ble en del av [[Steinkjer kommune]], sammen med Hjørdis, kona til utenriksminister [[Trygve Lie]].|Sverre Støstad}} | |||
Da han la frem spørsmålet om å etablere et arbeidshjem i U.K. for skadete sjømenn, folk fra de militære styrker og andre som av en eller annen grunn var blitt arbeidsudyktige falt dette, selv om man var innforstått med at det var et tiltak hørende inn under [[Sosialdepartementet]], i den forstand at man ble enige om å bygge på det tiltaket major Myrseth allerede har igangsatt, under den klare forutsetning at det ble innført en bedre militær disiplin i virksomheten ettersom den visstnok var nokså variabel! «Ved utgangen av april i -44 la forsvarsministeren på ny fram spørsmål om den såkalte arbeidsreserve- dvs Myrseths avd for løsgjengere, drukkenbolter, og sinnssyke." (som [[Paul Hartmann]] beskriver det i sin bok). De militære ville ikke ha noe mer med saken å gjøre. Forsvarsminister Torp klassifiserte klientellet i tre grupper: De virkelige syke, sinnssyke eller legemlig syke og som trengte behandling i en eller annen form i en anstalt på landet eller lignende. Gruppe 2 var de som kunne karakteriseres som alminnelige løsgjengere, drukkenbolter og umulige mennesker. Gruppe 3 var de som nok trengte oppsyn, men som måtte kunne gjøre et arbeid på verksted eller lignende. De militære ville kun ha å gjøre med gruppe 3. | Da han la frem spørsmålet om å etablere et arbeidshjem i U.K. for skadete sjømenn, folk fra de militære styrker og andre som av en eller annen grunn var blitt arbeidsudyktige falt dette, selv om man var innforstått med at det var et tiltak hørende inn under [[Sosialdepartementet]], i den forstand at man ble enige om å bygge på det tiltaket major Myrseth allerede har igangsatt, under den klare forutsetning at det ble innført en bedre militær disiplin i virksomheten ettersom den visstnok var nokså variabel! «Ved utgangen av april i -44 la forsvarsministeren på ny fram spørsmål om den såkalte arbeidsreserve- dvs Myrseths avd for løsgjengere, drukkenbolter, og sinnssyke." (som [[Paul Hartmann]] beskriver det i sin bok). De militære ville ikke ha noe mer med saken å gjøre. Forsvarsminister Torp klassifiserte klientellet i tre grupper: De virkelige syke, sinnssyke eller legemlig syke og som trengte behandling i en eller annen form i en anstalt på landet eller lignende. Gruppe 2 var de som kunne karakteriseres som alminnelige løsgjengere, drukkenbolter og umulige mennesker. Gruppe 3 var de som nok trengte oppsyn, men som måtte kunne gjøre et arbeid på verksted eller lignende. De militære ville kun ha å gjøre med gruppe 3. | ||
| Linje 154: | Linje 155: | ||
== Heimferd == | == Heimferd == | ||
{{thumb|Sverre Støstad og frue.jpg|Sverre Støstad og fru Sigrid på spel på [[Stiklestad]].|Utlånt av familien Egil Støstad}} | |||
Under en regjeringslunsj i november 1943 fikk Hartmann beskjed fra Torp om at han var en av de fem som han mener skal dra hjem først, etter den tyske kapituleringen. De øvrige Torp vi ha med foruten seg selv er: Wold, [[Sven Nielsen]] og Støstad, og slik ble det. Dette var et vedtak som og skapte strid i [[hjemmestyrkene]]. Regjeringen valgte denne løsning for å sikre seg mot et militært regime i Norge etter tysk kapitulasjon. Frykten var nok reell, men de sivile holdt stand. | Under en regjeringslunsj i november 1943 fikk Hartmann beskjed fra Torp om at han var en av de fem som han mener skal dra hjem først, etter den tyske kapituleringen. De øvrige Torp vi ha med foruten seg selv er: Wold, [[Sven Nielsen]] og Støstad, og slik ble det. Dette var et vedtak som og skapte strid i [[hjemmestyrkene]]. Regjeringen valgte denne løsning for å sikre seg mot et militært regime i Norge etter tysk kapitulasjon. Frykten var nok reell, men de sivile holdt stand. | ||
| Linje 171: | Linje 172: | ||
Tranmæl vet så inderlig vel at Støstad har vært «Gubben»s beste støttespiller i en vond tid. Men meningen er ikke til å ta feil av: «Gubben» bør ikke fortsette som statsminister etter krigen. | Tranmæl vet så inderlig vel at Støstad har vært «Gubben»s beste støttespiller i en vond tid. Men meningen er ikke til å ta feil av: «Gubben» bør ikke fortsette som statsminister etter krigen. | ||
{{thumb|Sverre spaserer.jpg|En spasertur gjør godt.|Ukjent. Utlånt av familien Egil Støstad.}} | |||
De to trønderske høvdinger, Støstad og Nygaardsvold var mer enn partikamerater, om man kan si det slik, de var venner. Ja, trønderske kamerater. Slikt kameratskap er som alle trøndere vet unikt, genuint, ja ækt trøndersk. Når Nygaardsvold endelig fikk overtalt Støstad til å tiltre regjeringen i 1939, flyttet han hele familien, kona og begge ungene fra Landstads veg 1 i Trondheim til [[Hall pensjonat]] i Oslo, der for øvrig Johan Nygaardsvold med sin familie også var innkvartert. Slik øker og vokser vennskapet dem i mellom. I London videreutvikles dette personlige vennskapsforhold til Nygaardsvold som nok må ha forvoldt en del skår når de kom heim til Norge og «Gubben» kastes av sine egne. Dette hadde jo Støstad opplevd før òg, da kanskje i mindre skala, men om vi ser på kullkastingene rundt slutten på 20-tallet og begynnelsen av 30-tallet er nok de om mulig av enda større konsekvens for arbeiderklassen i Norge enn hva tilfellet var med hensyn til Nygaardsvold sitt fall den 25. juni 1945. Det er nok her bare å minne om Tranmæl sin innbitte kamp mot Scheflo og likesinnede. Et annet interessant poeng i denne sammenheng er og det faktum at [[Johan Falkberget]] i 1945, etter at Nygaardsvold hadde fått nådestøtet av Tranmæl; d«en usynlige regent», betakker seg for tilbudet om å skrive i redaktør Tranmæls avis [[Arbeiderbladet]]. | De to trønderske høvdinger, Støstad og Nygaardsvold var mer enn partikamerater, om man kan si det slik, de var venner. Ja, trønderske kamerater. Slikt kameratskap er som alle trøndere vet unikt, genuint, ja ækt trøndersk. Når Nygaardsvold endelig fikk overtalt Støstad til å tiltre regjeringen i 1939, flyttet han hele familien, kona og begge ungene fra Landstads veg 1 i Trondheim til [[Hall pensjonat]] i Oslo, der for øvrig Johan Nygaardsvold med sin familie også var innkvartert. Slik øker og vokser vennskapet dem i mellom. I London videreutvikles dette personlige vennskapsforhold til Nygaardsvold som nok må ha forvoldt en del skår når de kom heim til Norge og «Gubben» kastes av sine egne. Dette hadde jo Støstad opplevd før òg, da kanskje i mindre skala, men om vi ser på kullkastingene rundt slutten på 20-tallet og begynnelsen av 30-tallet er nok de om mulig av enda større konsekvens for arbeiderklassen i Norge enn hva tilfellet var med hensyn til Nygaardsvold sitt fall den 25. juni 1945. Det er nok her bare å minne om Tranmæl sin innbitte kamp mot Scheflo og likesinnede. Et annet interessant poeng i denne sammenheng er og det faktum at [[Johan Falkberget]] i 1945, etter at Nygaardsvold hadde fått nådestøtet av Tranmæl; d«en usynlige regent», betakker seg for tilbudet om å skrive i redaktør Tranmæls avis [[Arbeiderbladet]]. | ||
| Linje 180: | Linje 181: | ||
Nå var ikke Støstad noen folketaler i ordets forstand sier en del kilder, men i debattene var han langt fra noen lettvekter. Det som karakteriserte ham mer enn noe var hans systematiske oppbygning av talen eller debattinnlegget. Den trønderske sendrektigheten kan her av enkelte ha vært forvekslet med hans nitidige grundighet. Like uomtvistelig som foran nevnt er òg at han ble en folkets mann, en populær politiker. | Nå var ikke Støstad noen folketaler i ordets forstand sier en del kilder, men i debattene var han langt fra noen lettvekter. Det som karakteriserte ham mer enn noe var hans systematiske oppbygning av talen eller debattinnlegget. Den trønderske sendrektigheten kan her av enkelte ha vært forvekslet med hans nitidige grundighet. Like uomtvistelig som foran nevnt er òg at han ble en folkets mann, en populær politiker. | ||
Eller for å si det med Johan Falkberget i hans nekrolog over Støstad i Arbeiderbladet: | Eller for å si det med [[Johan Falkberget]] i hans nekrolog over Støstad i Arbeiderbladet: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Ung Sverre Støstad.jpg|En ung utgave av Sverre. | Ung Sverre Støstad.jpg|En ung utgave av Sverre. | ||
Kreml 1921.jpg|Sverre Støstad og [[Jeanette Olsen]] sitter foran flere delegerte til Kominterns 3. kongress i Moskva. Foto:[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
«Sverre Støstad var en av arbeider- og kulturreisningens hjørnesteiner. Han eide i sannhet visdom i hjertet. En politiker som "tenkte klart som noen" og kjempet uten hat. Jeg så ham lenge før jeg møtte ham, og han svarte til alle de forventninger jeg hadde da jeg sto ved siden av ham. Det hender bare en sjelden gang i livet. Sverre Støstad la aldri en feil stein i muren. ... Han vil bli en levende blant de døde.»" | «Sverre Støstad var en av arbeider- og kulturreisningens hjørnesteiner. Han eide i sannhet visdom i hjertet. En politiker som "tenkte klart som noen" og kjempet uten hat. Jeg så ham lenge før jeg møtte ham, og han svarte til alle de forventninger jeg hadde da jeg sto ved siden av ham. Det hender bare en sjelden gang i livet. Sverre Støstad la aldri en feil stein i muren. ... Han vil bli en levende blant de døde.»" | ||
| Linje 192: | Linje 193: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*''Arbeidernes leksikon'', Oslo 1932-1936 | * {{hbr1-1|pf01036834002113|Sverre Støstad}}. | ||
*Bull, Edvard: Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914, Oslo 1939 | *''[[Arbeidernes leksikon]]'', Oslo 1932-1936 | ||
*[[Bull, Edvard]]: ''Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914'', Oslo 1939 | |||
*Bull, Edvard: ''Arbeiderklassen i norsk historie'', Oslo 1947 | *Bull, Edvard: ''Arbeiderklassen i norsk historie'', Oslo 1947 | ||
*Bull, Trygve: ''Mot Dag og Erling Falk'', Oslo 1968 (første utg. 1955) | *Bull, Trygve: ''Mot Dag og Erling Falk'', Oslo 1968 (første utg. 1955) | ||
*Cartfjord, Ståle: ''Farvel til føderalismen: Arbeiderbevegelsen i Trøndelag 1918-23'', Oslo 1983 | *Cartfjord, Ståle: ''Farvel til føderalismen: Arbeiderbevegelsen i Trøndelag 1918-23'', Oslo 1983 | ||
*Gerhardsen, Einar: ''Unge år'', Oslo 1974 | *[[Gerhardsen, Einar]]: ''Unge år'', Oslo 1974 | ||
*Hansen,Arvid G., Eugene Olaussen og Aksel Zachariassen: '' Den Røde ungdom i kamp og seier: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund 1903-20 juni-1923.'', Kristiania 1923 | *[[Hansen,Arvid G.]], Eugene Olaussen og Aksel Zachariassen: '' Den Røde ungdom i kamp og seier: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund 1903-20 juni-1923.'', Kristiania 1923 | ||
*Hartmann, Paul: ''Bak frontene'', Oslo 1955 | *Hartmann, Paul: ''Bak frontene'', Oslo 1955 | ||
*Kirkhusmo, Anders: Trondheims historie, Trondheim 1997 | *[[Kirkhusmo, Anders]]: Trondheims historie, Trondheim 1997 | ||
*Kokkvoll, Arne: Om «Sverre Støstad» i ''Norsk biografisk leksikon'', Oslo 1966 | *[[Kokkvoll, Arne]]: Om «Sverre Støstad» i ''Norsk biografisk leksikon'', Oslo 1966 | ||
*Kvam historielag: ''Nåkkå tå kvart frå Kvam og Følling'', Steinkjer 1993 | *[[Kvam historielag]]: ''Nåkkå tå kvart frå Kvam og Følling'', Steinkjer 1993 | ||
*Langfeldt, Knut: Flere intervju med Arvid G. Hansen - Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. | *Langfeldt, Knut: Flere intervju med Arvid G. Hansen - Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. | ||
*Langfeldt, Knut: ''Moskvatesene i norsk politikk'', Oslo 1961 | *Langfeldt, Knut: ''Moskvatesene i norsk politikk'', Oslo 1961 | ||
*Langfeldt, Knut: ''Det direkte demokrati: Rådsrepublikk eller parlamentarisme'', Oslo 1966 | *Langfeldt, Knut: ''Det direkte demokrati: Rådsrepublikk eller parlamentarisme'', Oslo 1966 | ||
*Lie, Haakon: ''Martin Tranmæl, veiviseren'', Oslo 1991 | *[[Lie, Haakon]]: ''Martin Tranmæl, veiviseren'', Oslo 1991 | ||
*Lippe, Just: ''Norges Kommunistiske Partis historie I'', Oslo 1963 | *Lippe, Just: ''Norges Kommunistiske Partis historie I'', Oslo 1963 | ||
*Ljungblad, Sverre (red.):''Rudolf Nilsen, dikteren og mennesket'', Oslo 1936 | *Ljungblad, Sverre (red.):''Rudolf Nilsen, dikteren og mennesket'', Oslo 1936 | ||
*Lorentz, Einhart: ''Det er ingen sak å gjøre partiet lite: NKP 1923-1931'', Oslo 1983 | *Lorentz, Einhart: ''Det er ingen sak å gjøre partiet lite: NKP 1923-1931'', Oslo 1983 | ||
*Maurseth, Per: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'' bd. 3, Oslo 1987 | *[[Maurseth, Per]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'' bd. 3, Oslo 1987 | ||
*Avisa Ny Tid; lederartikkel 12. september 1921 | *Avisa [[Ny Tid]]; lederartikkel 12. september 1921 | ||
*Olsen, Bjørn Gunnar: ''Tranmæl og hans menn'', Oslo 1991 | *Olsen, Bjørn Gunnar: ''Tranmæl og hans menn'', Oslo 1991 | ||
*Ording, Arne: Dagbøker 19 juni 1942 - 23. juli 1945, Oslo 2000 | *[[Ording, Arne]]: ''Dagbøker 19 juni 1942 - 23. juli 1945'', Oslo 2000 | ||
*Riste, Olav: ''London-regjeringa'', Oslo 1979 | *[[Riste, Olav]]: ''London-regjeringa'', Oslo 1979 | ||
*Sogstad, Per: ''Ungdoms fanevakt'', Oslo 1951 | *Sogstad, Per: ''Ungdoms fanevakt'', Oslo 1951 | ||
| Linje 220: | Linje 222: | ||
*Samtaler og brevveksling samt lånt diverse dagbøker og dokumenter fra familien Egil Støstad i Bærum | *Samtaler og brevveksling samt lånt diverse dagbøker og dokumenter fra familien Egil Støstad i Bærum | ||
{{DEFAULTSORT:Støstad, Sverre | {{DEFAULTSORT:Støstad, Sverre}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 235: | Linje 237: | ||
[[Kategori:Sosialrådmenn]] | [[Kategori:Sosialrådmenn]] | ||
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | [[Kategori:Arbeiderbevegelsen]] | ||
{{F2}} | |||