Sverre Støstad: Forskjell mellom sideversjoner

«Støstad sin innsats som arbeiderklassens talsmann i parlamentet kan ikke fullroses. Han var aldri opptatt av egen karriere eller for den del - på noen måte å framheve seg selv», dette er et av de karaktertrekk han blir til del, også blant "kolleger". Da [[Arbeideravisa]] spurte ham i forbindelse med hans 70 årsdag, om han ikke nå skal skrive bok, svarte han fast og med ettertrykk: «Det er skrevet for mye som det er.» De verv han påtok seg vølte han på en sånn måte at folks respekt for ham bare økte. Han påtok seg ikke verv av populistiske og egosentriske grunner. Her nevnes bare i fleng; hans tid i rikstrygdeverkets styre fra 1931 til 1939 - og 1945-1946 hvorav han var nestformann fra 1936. Varamann til arbeidsretten i 1930 til 1936 og formann i [[Arbeidsløshetsrådet]] fra april 1939 til det ble opphevet i [[1947]]. Det sies med krav på troverdighet at da Einar Gerhardsen trakk seg tilbake som regjeringssjef i [[1951]] var Sverre Støstad sterkt inne i bildet for å overta statsministerposten. Han fikk og i denne perioden flere andre tilbud om en plass i regjeringen, men takket nei. Uomtvistelig er i alle fall at da [[Christopher Hornsrud]] dannet den første arbeiderregjering i [[1928]] var det Sverre Støstad som ble valgt til partiets parlamentariske fører. De formelle verv han hadde på [[Stortinget]] innledes ved dette, og følges opp av at han i årene fra 1935 til 1939 var [[odelsting]]spresident, samtidig som han da også var parlamentarisk fører for partigruppa fram til og med vårsesjonen 1939 da han (endelig) gikk inn i [[Johan Nygaardsvold]] sin regjering som [[sosialminister]]. Da hadde «Gubben»; Johan Nygaardsvold allerede flere ganger forsøkt å få Støstad med i regjeringen, men til da hadde den sindige guten fra Auntrøa i [[Øvre Kvam]] takket nei.

{{DEFAULTSORT:Støstad, Sverre}}