Skribenter
53 258
redigeringer
m
→Enda mer strid
m (→Enda mer strid) |
|||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
== Enda mer strid == | == Enda mer strid == | ||
Da den store konflikten i norsk arbeidsliv, før landsmøtet i november 1923; den «ulovlige» [[Jernstreiken]] slo inn over landet, engasjerte dette mange av de seinere NKP-kadrene. Blant annet fikk streiken vidtrekkende konsekvenser for daværende formann i | Da den store konflikten i norsk arbeidsliv, før landsmøtet i november 1923; den «ulovlige» [[Jernstreiken]] slo inn over landet, engasjerte dette mange av de seinere NKP-kadrene. Blant annet fikk streiken vidtrekkende konsekvenser for daværende formann i [[Norsk Jern & metallarbeiderforbund]]; den gamle kampfelle fra Fagopposisjonen av 1911 i Trondhjem, [[Halvard Olsen]]. Olsen ble nestformann i NKP - under Sverre Støstad, og som en følge av sin linje i selvsamme jernstreik ble han ekskludert av NKP allerede i 1924. «Hårda bud», dette var i de dager man ikke bare «slo på skjækene». Sverre prøvde å skåne Olsen, men forgjeves. Det viste seg som allerede antydet at det i partiets midte var minst to fløyer, og i denne striden tapte Støstad stadig terreng. Men han hadde jo andre inntrøndere å støtte seg til. Elias Volan fra Inderøy var en. Også han en av kampfellene fra hine Fagopposisjonsdager i Trondhjem. Volan var for øvrig opposisjonens nestformannkandidat på februarlandsmøtet og fikk da 79 stemmer mot de 94 stemmer møtet avga for [[Edvard Bull]]. Underlig dette, men et ubestridelig faktum: Den «ekte» venstreretning i arbeiderbevegelsen i Norge på denne tiden var dominert av Trøndere, og ikke så rent få av dem var [[Innherred|Inntrøndere]]. | ||
Kampen om flertallet i Arbeiderpartiet var blitt ført med «slipte kniver». Flertallet som økte fra 2 i februar til vel 60 i november 1923 berodde på Kristianiarepresentantene. Ute i landet for øvrig hadde Kominternfløyen et klart flertall, så også i Trondheim. Noe som blant annet fikk seinere «landsfader», [[Einar Gerhardsen]] i sin erindringsbok ''Unge år'' til å utbryte: «... Men at folk som Støstad og partiformannen Gustav Sundby skulle gå med mindretallet, var ikke til å forstå.» At Gerhardsen var så uvitende om de utspill Tranmæl kom med vis a vis Sverre Støstad var kan hende basert på «selektiv hukommelse». | Kampen om flertallet i Arbeiderpartiet var blitt ført med «slipte kniver». Flertallet som økte fra 2 i februar til vel 60 i november 1923 berodde på Kristianiarepresentantene. Ute i landet for øvrig hadde Kominternfløyen et klart flertall, så også i Trondheim. Noe som blant annet fikk seinere «landsfader», [[Einar Gerhardsen]] i sin erindringsbok ''Unge år'' til å utbryte: «... Men at folk som Støstad og partiformannen Gustav Sundby skulle gå med mindretallet, var ikke til å forstå.» At Gerhardsen var så uvitende om de utspill Tranmæl kom med vis a vis Sverre Støstad var kan hende basert på «selektiv hukommelse». | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
Ved stortingsvalget 1924 stilte Støstad på NKP sin liste og ble valgt. Arbeiderpartiet i Trondheim fikk 4.166 stemmer og en representant, [[Ivar Aarseth]]. NKP (Støstad) fikk 4.329 stemmer og sosialdemokratene 1808 stemmer. | Ved stortingsvalget 1924 stilte Støstad på NKP sin liste og ble valgt. Arbeiderpartiet i Trondheim fikk 4.166 stemmer og en representant, [[Ivar Aarseth]]. NKP (Støstad) fikk 4.329 stemmer og sosialdemokratene 1808 stemmer. | ||
{{thumb|Egil og Aase 1. skoledag.jpg|Egil (født 1921) og Aase (født 1916) på Egils første skoledag|Sverre Støstad}} | {{thumb|Egil og Aase 1. skoledag.jpg|Egil (født 1921) og Aase (født 1916) på Egils første skoledag|Sverre Støstad}} | ||
Men i partiet møtte Støstad flere og flere bøyger. Ved landsmøtet i [[1925]] gikk han av som formann. Han var imidlertid fortsatt tro mot ideen. Og når de store saker dukket opp, saker som har stor betydning for ham; som sosialist/kommunist var han alltid «tro». De store slitasjene ble likevel etter hvert så påtagelig at Støstad, på sin ærlige måte; i arbeiderklassens interesse, ble engasjert i bestrebelsene på å samle de tre partier tilbake i folden igjen. Dette engasjementet førte ham til [[samlingskongressen]] i [[1927]], og som en følge derav ble | Men i partiet møtte Støstad flere og flere bøyger. Ved landsmøtet i [[1925]] gikk han av som formann. Han var imidlertid fortsatt tro mot ideen. Og når de store saker dukket opp, saker som har stor betydning for ham; som sosialist/kommunist var han alltid «tro». De store slitasjene ble likevel etter hvert så påtagelig at Støstad, på sin ærlige måte; i arbeiderklassens interesse, ble engasjert i bestrebelsene på å samle de tre partier tilbake i folden igjen. Dette engasjementet førte ham til [[samlingskongressen]] i [[1927]], og som en følge derav ble han ekskludert fra NKP. Da stilte han på ny som stortingskandidat for DNA. | ||
«Valgkampen ble innledet med et møte på Kyrksæterøra med over 800 deltakere, deriblant 300 fra byen og distriktene. Et stort dampskip førte de tilreisende deltagerne til stevnebygda. Buen og Støstad var talere». Det er [[Ole Øisang]] som skriver dette i en egen artikkel om Trondheimspartiet i 50-årsskriftet om Sør-Trøndelag arbeiderparti. | «Valgkampen ble innledet med et møte på Kyrksæterøra med over 800 deltakere, deriblant 300 fra byen og distriktene. Et stort dampskip førte de tilreisende deltagerne til stevnebygda. Buen og Støstad var talere». Det er [[Ole Øisang]] som skriver dette i en egen artikkel om Trondheimspartiet i 50-årsskriftet om Sør-Trøndelag arbeiderparti. | ||