Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Korrigering. Referansar
Ingen redigeringsforklaring |
(Korrigering. Referansar) |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Sivertson hadde nær kontakt med bondetingmennene, og hjelpte stundom til med å skrive taler og innlegg for dei. Venene og velgjerarane Lars Jensen og Michel Grendahl sat på Stortinget nettopp i denne perioden. Båe desse var blant dei sentrale i den såkalla [[bondeopposisjonen]] saman med [[Ole Gabriel Ueland]], [[Ingebrigt Sæter]] o.fl.. Det hende at Sivertson, saman med menn som Wergeland og [[Jonas Anton Hielm]], var til stades på møte i «Den hemmelige direksjon» – det tilløpet til parti på Stortinget som bondeopposisjonen hadde danna. Sivertson vart rekna med til den nasjonalliberale krinsen rundt Henrik Wergeland i Christiania, [[patriotene]]. | Sivertson hadde nær kontakt med bondetingmennene, og hjelpte stundom til med å skrive taler og innlegg for dei. Venene og velgjerarane Lars Jensen og Michel Grendahl sat på Stortinget nettopp i denne perioden. Båe desse var blant dei sentrale i den såkalla [[bondeopposisjonen]] saman med [[Ole Gabriel Ueland]], [[Ingebrigt Sæter]] o.fl.. Det hende at Sivertson, saman med menn som Wergeland og [[Jonas Anton Hielm]], var til stades på møte i «Den hemmelige direksjon» – det tilløpet til parti på Stortinget som bondeopposisjonen hadde danna. Sivertson vart rekna med til den nasjonalliberale krinsen rundt Henrik Wergeland i Christiania, [[patriotene]]. | ||
Ikkje minst var Sivertson oppteken av religionsfridom. I dette inngjekk ei meir sekulær forfatning med skilje mellom stat og kyrkje. Kyrkjelydane skulle kunne kalle sine eigne prestar. | Ikkje minst var Sivertson oppteken av religionsfridom. I dette inngjekk ei meir sekulær forfatning med skilje mellom stat og kyrkje. Kyrkjelydane skulle kunne kalle sine eigne prestar. Sivertson utforma det grunnlovsforslaget som Ingebrigt Sæter fremja i Stortinget i 1845 som gjekk ut på å oppheve den plikta alle embetsmenn hadde til å vedkjenne seg den luthersk-evangeliske statsreligionen (grunnlovsparagraf 92).<ref>Anker, Ø. 1958 side 404.</ref> Viktigast i denne samanhengen er Sivertsons konsekvente og langvarige kamp mot grunnlovsparagrafen som forbaud jødar å kome til landet ([[jødeparagrafen]]). Sivertson var ein av Wergelands viktigaste støttespelarar i dette arbeidet.<onlyinclude> <ref>Dette er grundig dokumentert hjå Mendelsohn 1987.</ref> | ||
I artikkelen «Kvindens Dannelse» i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1837-38 gjorde Sivertson seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet. </onlyinclude> | I artikkelen «Kvindens Dannelse» i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1837-38 gjorde Sivertson seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet. </onlyinclude> | ||
| Linje 66: | Linje 64: | ||
I 1835 omsette Sivertson Esaias Tegnérs ''Svea''. Det vart gjort som eit apropos til [[demringsfeiden]] (debatten om Welhavens dikt Norges Dæmring). | I 1835 omsette Sivertson Esaias Tegnérs ''Svea''. Det vart gjort som eit apropos til [[demringsfeiden]] (debatten om Welhavens dikt Norges Dæmring). | ||
== Referansar == | |||
<references/> | |||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||