Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og | Sylvia Salvesen - opprinnelig ''Anne Sylvia Selmer Hellesen'' - var datter av advokat [[Thorvald Hellesen (1862–1894)|Thorvald Hellesen]] (1862–1894) og veverske [[Ida Hellesen (1858–1945)|Ida, født Selmer]] (1858-1945), datter av statsminister [[Christian August Selmer (1816–1889)|Christian August Selmer]] (1816-1889). Hun var søster av kunstmaleren [[Thorvald Hellesen]] (1888-1937) og fly-pioner, senere NS-politiker [[Christian Preuthun]] (1889-1982). | ||
Hun var gift to ganger, først med disponent Halvor John Schou (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. | Hun var gift to ganger, først i 1910 med disponent [[Halvor John Schou (1886–1959)|Halvor John Schou]] (1886 - 1959), ekteskapet oppløst, deretter i 1927 med lege, senere professor i medisin [[Harald Astrup Salvesen]] (1889-1972), kong Haakons livlege. Sønnen [[John Schou (1913–1941)|John Schou]] (1913-1941) var militærflyger, og omkom under krigen. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Sylvia Hellesens far døde tidlig, og moren begynte med veving for å forsørge de tre barna, senere utvidet til å omfatte opplæringsvirksomhet innen yrket. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er moren og barna, den gang mellom 8 og 12 år, oppført på adressen [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 38. | Sylvia Hellesens far døde tidlig, og moren begynte med veving for å forsørge de tre barna, senere utvidet til å omfatte opplæringsvirksomhet innen yrket. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er moren og barna, den gang mellom 8 og 12 år, oppført på adressen [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 38. | ||
Under navnet Sylvia Schou, som hun het etter ekteskapet med Halvor John Schou, deltok hun aktivt i organiseringen av Barselhjemutstillingen, ledet av [[Katti Anker Møller]]. Utstillingen, som omhandlet morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell, ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder. Den skulle også bidra til innsamlinger for opprettelse av barselhjem | Under navnet Sylvia Schou, som hun het etter ekteskapet med Halvor John Schou, deltok hun aktivt i organiseringen av Barselhjemutstillingen, ledet av [[Katti Anker Møller]]. Utstillingen, som omhandlet morsrollen, kvinnehelse og spedbarnsstell, ble først vist i Bøndernes Hus i Kristiania våren 1916, og senere andre steder. Den skulle også bidra til innsamlinger for opprettelse av barselhjem. | ||
I | I 1920 opprettet hun Bråten barnehjem i Frogn for foreldreløse piker, og i 1921 arrangerte hun utstillingen ''Barnets Vel'' i Kristiania, i samarbeid med blant andre byens skolelegesjef [[Carl Schiøtz]]. | ||
Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet | I 1921 etablerte Sylvia Schou seg som moteforhandler i Kristiania med motesalongen ''Sylviane'' (navneskifte til ''Sylvian'' i 1925), som lå i [[Akersgata]] 16 fram til 1928, deretter i [[Bogstadveien]] 52 fram til den ble nedlagt ved årsskiftet 1934-1935. | ||
Under krigen var Sylvia Salvesen, som hun het etter ekteskapet med Harald Astrup Salvesen, med i motstandsarbeid i gruppen K.B. ("Kongens budbringere"), og hjalp folk over til Sverige. I 1942 ble hun arrestert og sendt til [[Grini fangeleir]]. I juli 1943 ble hun sendt med fangeskipet ''Monte Rosa'' til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]] i Tyskland. Mens hun var i Ravensbrück smuglet hun ut lister over norske og danske fanger som senere ble brukt av de som organiserte [[De hvite bussene]] for å hente norske og danske fanger fra konsentrasjonsleirene. | |||
Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig. | Sylvia Salvesen etablerte etter krigen hjemmet ''Solhøgda'' på gården Egeberg ved Drøbak, som hun eide, opprinnelig tenkt for kvinner som hadde sittet i fangenskap i Tyskland, senere brukt som krigsinvalidehjem. Fra 1955 satt hun som medlem av ledelsen i Erstatningsrådet, en interesseorganisasjon som skulle arbeide for erstatning fra den tyske stat til nordmenn som hadde vært politiske fanger under andre verdenskrig. | ||
I 1947 publiserte hun boka ''Tilgi – men glem ikke'' (Aschehoug). | I 1947 publiserte hun boka ''Tilgi – men glem ikke'' (Aschehoug).<ref>Salvesen, Sylvia: ''Tilgi - men glem ikke. '' Aschehoug, 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106006}}.</ref> | ||
Sylvia Salvesen fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1965. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
Linje 27: | Linje 31: | ||
Sylvia Salvesen er gravlagt i familiegrav for familien Salvesen på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | Sylvia Salvesen er gravlagt i familiegrav for familien Salvesen på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 55, 339-341, 475, 501, 549, 563. ISBN 9788203267512. | |||
*[https://no.wikipedia.org/wiki/Sylvia_Salvesen_(1890%E2%80%931973) Om Sylvia Salvesen hos Wikipedia] | *[https://no.wikipedia.org/wiki/Sylvia_Salvesen_(1890%E2%80%931973) Om Sylvia Salvesen hos Wikipedia] | ||
*''«Sylvia Salvesen død». Aftenposten 1973.06.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19730627_114_287_1}}. | *''«Sylvia Salvesen død». Aftenposten 1973.06.27''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19730627_114_287_1}}. | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045071454 Sylvia Hellesen i folketellingen for Kristiania for 1900] | *[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045071454 Sylvia Hellesen i folketellingen for Kristiania for 1900] | ||
*{{Hbr1-1|pd00000025317457|Sylvia Salvesen}}. | |||
* Vislie, Elisabeth: ''Da mor satt på Grini. '' Omhandler Gerda Vislie og andre medfanger, bl.a. Sylvia Salvesen. Aschehoug, 2011,s. 158–159. ISBN 9788203292293. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018112177025}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Salvesen,Sylvia}} | {{DEFAULTSORT:Salvesen, Sylvia}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
Linje 45: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1973]] | [[Kategori:Dødsfall i 1973]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} |