Sysselmann

Sysselmann var i middelalderen kongens øverste embetsmann i et syssel.

Sysselmannen utøvde den kongelige anklagerett, politi- og straffemyndighet, førte oppsyn med hirdmennene og lendmennene, samt også allmuen. Han oppnevnte nemndemenn til lagtinget og øvde innflytelse på utøvelse av de offentlige, juridiske tvangsmidlene. Dessuten var han kongens oppebørselsbetjent i sitt distrikt.

Tittelen ble tatt i bruk igjen i 1925, gjennom loven om Svalbard av 17. juli 1925. I denne heter det i § 5 at Svalbard skal ha en sysselmann som oppnevnes av Kongen og har samme myndighet som en fylkesmann. I tilleg er sysselmannen også politimester, notarius publicus og hjelpedommer ved underretten, og har i tillegg også andre offentlige funksjoner.