Systog (Bykle gnr 16/6): Forskjell mellom sideversjoner

omformulering
m (korr)
(omformulering)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Systog
| navn          = Systog
| bilde        =  
| bilde        = Stavenes 31.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Systog 5.9.2005. {{byline|Aanund Olsnes}}
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 16
| gnr          = 16
| bnr          = 6
| bnr          = 6
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Systog (Bykle gnr 16/6)|Systog]]''' er eitt av bruka på [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] i [[Bykle kommune]]. Som me har vore inne på framanfor er [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog]] truleg eldste bruket i Stavenes, medan Systog er utkløyvd frå Utistog i nyare tid. Det er vanskeleg å tidfeste nøyaktig når dette hende, men det meste tyder likevel på at denne garddelinga ikkje gjekk fyre seg fyrr noko etter år 1700. Fleire eigarar på garden hadde det vore både i 1670 og i 1700, men i den mon alle desse eigarane også var brukarar, var det tale om sambruksløysingar. Men skattematrikkelen frå 1712 syner at her då var 4 oppsitjarar på kvar sitt bruk, og det lyt då vera Utistog og Systog, [[Nordstog (Bykle gnr 16/2)|Nordstog]] og [[Teigen (Bykle gnr 16/1)|Teigen]]. Medan Utistog hadde ei landskyld på 9 kalveskinn, sto Systog i 3, og var altså rekna å ha eit bruksverde tilsvarande 1/4 av den opphavlege eininga.  
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Stavenes 31.jpg|Systog 5.9.2005.|Aanund Olsnes}}</includeonly>
'''[[Systog (Bykle gnr 16/6)|Systog]]''' er eitt av bruka på [[Stavenes (Bykle gnr 16)|Stavenes]] i [[Bykle kommune]]. [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog]] er truleg eldste bruket i Stavenes, og Systog er utkløyvd frå Utistog i nyare tid. Det er vanskeleg å tidfeste nøyaktig når dette hende, men det meste tyder likevel på at denne garddelinga ikkje gjekk fyre seg fyrr noko etter år 1700. Fleire eigarar på garden hadde det vore både i 1670 og i 1700, men i den mon alle desse eigarane også var brukarar, var det tale om sambruksløysingar. Men skattematrikkelen frå 1712 syner at her då var 4 oppsitjarar på kvar sitt bruk, og det lyt då vera Utistog og Systog, [[Nordstog (Bykle gnr 16/2)|Nordstog]] og [[Teigen (Bykle gnr 16/1)|Teigen]]. Medan Utistog hadde ei landskyld på 9 kalveskinn, sto Systog i 3, og var altså rekna å ha eit bruksverde tilsvarande 1/4 av den opphavlege eininga.  


Oppsitjaren på Systog i 1712 heitte Torleiv Olavsson. Dette kan ikkje vera same mannen som under Utistog og Nordstog er omtala som Torleiv Olavsson (y.) på 1660-talet, for den mannen var etter 1664-manntalet fødd ca 1640, og han kom til å bu i Nordstog. Torleiv i Systog var langt yngre og fødd ca 1689. Dette er iallfall det me finn opplyst i eit militærmanntal over «ungt Mandskab» frå 1712. Dette året var han ugift, men bruka sin eigen odelsgard, står det. Det lyt vel då vera faren, Olav Torleivsson (y.), som har fått dela Systog ifrå for han. Men Torleiv Olavsson kverv frå Stavenes i skattelistene alt frå 1717, og utan at det står noko i kyrkjeboka om at han var død, så ein kan tenkje at han har måtta gjeva opp bruket sitt. Grunnen til dette, meiner me, var nok at det kom ein annan med betre odel. Mannen med betre odel heitte Eivind Olavsson, og vart ettermannen åt Torleiv på bruket her.  
Oppsitjaren på Systog i 1712 heitte Torleiv Olavsson. Dette kan ikkje vera same mannen som under Utistog og Nordstog er omtala som Torleiv Olavsson (y.) på 1660-talet, for den mannen var etter 1664-manntalet fødd ca 1640, og han kom til å bu i Nordstog. Torleiv i Systog var langt yngre og fødd ca 1689. Dette er iallfall det me finn opplyst i eit militærmanntal over «ungt Mandskab» frå 1712. Dette året var han ugift, men bruka sin eigen odelsgard, står det. Det lyt vel då vera faren, Olav Torleivsson (y.), som har fått dela Systog ifrå for han. Men Torleiv Olavsson kverv frå Stavenes i skattelistene alt frå 1717, og utan at det står noko i kyrkjeboka om at han var død, så ein kan tenkje at han har måtta gjeva opp bruket sitt. Grunnen til dette, meiner me, var nok at det kom ein annan med betre odel. Mannen med betre odel heitte Eivind Olavsson, og vart ettermannen åt Torleiv på bruket her.</onlyinclude>


Då Torleiv laut gjeva opp Systog, ser det ut til at han flutte åt [[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]]. Iallfall finn me litt seinare ein Torleiv Olavsson der, og det er rimeleg at det var ein som ætta frå Utistog Stavenes, som kunne skaffe seg hand om den plassen.  
Då Torleiv laut gjeva opp Systog, ser det ut til at han flutte åt [[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]]. Iallfall finn me litt seinare ein Torleiv Olavsson der, og det er rimeleg at det var ein som ætta frå Utistog Stavenes, som kunne skaffe seg hand om den plassen.  
Linje 51: Linje 52:
Knut og huslyden hans kom då også til å flytje ifrå i 1795, slik at Åsne fekk overtaka bruken av Systog i samsvar med avtala. Likevel skreiv han aldri noko skøyte til henne, så formelt vart han ståande som eigar av bruket så lenge ho livde. Derimot skaffa Knut skøyte til seg sjølv, på [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]] i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]], og der vart han og folket hans verande i 3 generasjonar. Difor har me valt å taka den nærare omtalen av dei i bolken om det bruket.  
Knut og huslyden hans kom då også til å flytje ifrå i 1795, slik at Åsne fekk overtaka bruken av Systog i samsvar med avtala. Likevel skreiv han aldri noko skøyte til henne, så formelt vart han ståande som eigar av bruket så lenge ho livde. Derimot skaffa Knut skøyte til seg sjølv, på [[Der nede (Bykle gnr 3/1)|Der nede]] i [[Berdalen (Bykle gnr 3)|Berdalen]], og der vart han og folket hans verande i 3 generasjonar. Difor har me valt å taka den nærare omtalen av dei i bolken om det bruket.  


Tarald Asbjørnsson tykkjest derimot ikkje ha budd særleg mange år nokon stad, men ein av dei stadene han takomtil var bruksmann var heime i Systog. Difor tek me inn det me kan vita om korleis det gjekk for han på denne staden.  
Tarald Asbjørnsson tykkjest derimot ikkje ha budd særleg mange år nokon stad, men ein av dei stadene han stundom var bruksmann var heime i Systog. Difor tek me inn det me kan vita om korleis det gjekk for han på denne staden.  


Det fyrste er då at han fekk ein son, Asbjørn, som vart døypt hausten 1787. Mora heitte Torbjørg Torleivsdotter, og var dotter åt Torleiv Arnesson og Tore Åvoldsdotter i Nordstog Trydal. Etterdi ho kalla opp farfaren, og ikkje sin eigen far, vil me tenkje at dei har hatt planar om giftemål, men det vart i så fall av uti inkje. Asbjørn Taraldsson døydde i 1788, vel eitt år gamal. Torbjørg ser ein sidan ikkje meir til i kyrkjeboka. Kanskje har ho fare or bygda? I 1793 fekk Tarald eit nytt barn utanfor ekteskap, men denne venda kom han til å gifte seg med mora, jamvel om også det barnet døydde i spebarnsalderen.  
Det fyrste er då at han fekk ein son, Asbjørn, som vart døypt hausten 1787. Mora heitte Torbjørg Torleivsdotter, og var dotter åt Torleiv Arnesson og Tore Åvoldsdotter i Nordstog Trydal. Etterdi ho kalla opp farfaren, og ikkje sin eigen far, vil me tenkje at dei har hatt planar om giftemål, men det vart i så fall av uti inkje. Asbjørn Taraldsson døydde i 1788, vel eitt år gamal. Torbjørg ser ein sidan ikkje meir til i kyrkjeboka. Kanskje har ho fare or bygda? I 1793 fekk Tarald eit nytt barn utanfor ekteskap, men denne venda kom han til å gifte seg med mora, jamvel om også det barnet døydde i spebarnsalderen.  
Linje 94: Linje 95:
Torbjørg Sigbjørnsdotter vart døypt frå Vatnedalen i 1818, og me lyt då tenkje at foreldra har budd der eit tak ved dei tider. Men Astrid vart døypt frå Stavenes i 1821, så innan då hadde dei flutt attende hit.  
Torbjørg Sigbjørnsdotter vart døypt frå Vatnedalen i 1818, og me lyt då tenkje at foreldra har budd der eit tak ved dei tider. Men Astrid vart døypt frå Stavenes i 1821, så innan då hadde dei flutt attende hit.  


Åsne Sigbjørnsdotter fekk dottera Torbjørg med Gunnar Eilivsson Moseid frå [[Evje]] i 1847, men noko giftemål vart det ikkje dei imellom. I 1865 budde mor og dotter hjå Jon Åsmundsson, brorson hennes, som var bruksmann i [[Nigard Kveste (Valle)|Nigard Kveste]] i Valle. I 1875 budde Åsne framleis i Kveste, men Torbjørg var då ikkje der, og me veit ikkje kvar det vart av henne. Åsne døydde i 1888, ho budde då på [[Kjelleberg (Valle)|Kjelleberg]] og var framleis ugift.  
Åsne Sigbjørnsdotter fekk dottera Torbjørg med Gunnar Eilivsson Moseid frå [[Evje (Evje og Hornnes)|Evje]] i 1847, men noko giftemål vart det ikkje dei imellom. I 1865 budde mor og dotter hjå Jon Åsmundsson, brorson hennes, som var bruksmann i [[Nigard Kveste (Valle)|Nigard Kveste]] i Valle. I 1875 budde Åsne framleis i Kveste, men Torbjørg var då ikkje der, og me veit ikkje kvar det vart av henne. Åsne døydde i 1888, ho budde då på [[Kjelleberg (Valle)|Kjelleberg]] og var framleis ugift.  


Åsmund Sigbjørnsson fekk bruket på skiftet etter faren i 1846. Han var då forlengst gift og hadde alt rukke å få 6 born. Alle desse borna var fødde i Stavenes, så tydelegvis har Åsmund og kona budd på heimebruket hans frå dei gifte seg.  
Åsmund Sigbjørnsson fekk bruket på skiftet etter faren i 1846. Han var då forlengst gift og hadde alt rukke å få 6 born. Alle desse borna var fødde i Stavenes, så tydelegvis har Åsmund og kona budd på heimebruket hans frå dei gifte seg.  
Linje 144: Linje 145:
Den yngre av dei to Olav-ane vart landhandlar i Byklum, fekk ein stor barneflokk, og ser ut til å ha greidd seg godt. Me fortel meir om han i bolken om [[Tveitvodd (Bykle gnr 14/9)|Tveitvodd]]. Men nå over til den av syskena som vart oppsitjar her på bruket:  
Den yngre av dei to Olav-ane vart landhandlar i Byklum, fekk ein stor barneflokk, og ser ut til å ha greidd seg godt. Me fortel meir om han i bolken om [[Tveitvodd (Bykle gnr 14/9)|Tveitvodd]]. Men nå over til den av syskena som vart oppsitjar her på bruket:  
   
   
{{thumb|Stavenes 32.jpg|Dette skal vera Ingjerd K. Stavenes, fødd Nesland (1856-1944) og borna hennes i Amerika. Ingjerd reiste til USA i 1902 med sønene Lisle-Knut (f 1888) og Store-Knut (f 1886) og dottera Gunhild (f 1891). Etter utreisa hadde ho brevbyte med Gunhild O. Gjerden, som døydde i 1994. Ingebjørg Vegestog lånte dette biletet hjå Gunhild.}}
* '''Olav Auversson Stavenes''' (e.), f 1857, d 1890  
* '''Olav Auversson Stavenes''' (e.), f 1857, d 1890  
: g 1882 m Ingjerd Knutsdtr. Nesland, f 1856, til Amerika 1902, d 1944 (?). Born:  
: g 1882 m Ingjerd Knutsdtr. Nesland, f 1856, til Amerika 1902, d 1944 (?). Born:  
Linje 153: Linje 155:
Knut Hallvardsson og kona, Hæge Olavsdotter, fødd Hoslemo, som budde i [[Sygard (Bykle gnr 10/3)|Sygard Nesland]], var foreldra av Ingjerd Knutsdotter.  
Knut Hallvardsson og kona, Hæge Olavsdotter, fødd Hoslemo, som budde i [[Sygard (Bykle gnr 10/3)|Sygard Nesland]], var foreldra av Ingjerd Knutsdotter.  
   
   
Ingjerd og Olav tykkjest å ha budd ilag med foreldra hennes eit tak. Iallfall står det i tingboka at Olav var busett på Nesland då han i 1884 fekk ei bot for ulovleg brennevinshandel, men elles var dei i Stavenes då dei hadde born til dåpen i 1883, 1886 og 1888. Kva som ein gong mellom hausten 1888 og hausten 1890 fekk dei til å flytje åt Mo, og slå seg ned som husmannsfolk på ein filleplass under [[Underdal (Tokke)|Underdal]], [[Bjønnemyr under Underdal|Bjønnemyr]] heitte han, veit me ikkje. Det me veit er berre at dei var der då Olav døydde av [[tæring]] i oktober 1890 (jfr. ''Mo bygdebok'' I, 592).  
Ingjerd og Olav tykkjest å ha budd ilag med foreldra hennes eit tak. Iallfall står det i tingboka at Olav var busett på Nesland då han i 1884 fekk ei bot for ulovleg brennevinshandel, men elles var dei i Stavenes då dei hadde born til dåpen i 1883, 1886 og 1888. Kva som ein gong mellom hausten 1888 og hausten 1890 fekk dei til å flytje til Mo, og slå seg ned som husmannsfolk på ein filleplass under [[Underdal (Tokke)|Underdal]], [[Bjønnemyr under Underdal|Bjønnemyr]] heitte han, veit me ikkje. Det me veit er berre at dei var der då Olav døydde av [[tæring]] i oktober 1890 (jfr. ''Mo bygdebok'' I, 592).  


Då Olav var borte, skaffa Ingjerd seg løyve til å sitje i uskift bu. Dette dokumentet er utferda i 1891 og tinglyst i 1896. Nokre år seinare, i 1902, skøytte ho garden over på Knut Knutsson Breive i [[Nordstog (Bykle gnr 16/2)|Nordstog Stavenes]] for 1600 kr. Sjølv drog ho same året til Amerika, ser me i kyrkjeboka. Om ho hadde born med seg dit, står der ikkje noko om. Men i [[folketeljinga frå 1891]] ser ein at ho det året budde som enke på den nemnde plassen under Underdal i Mo med borna sine. I [[1900-teljinga]] finn me henne att som tenestejente på [[Haugehåtveit (Tokke)|Haugehåtveit]] i Mo. Der var også dottera Gunhild, eldstesonen Auver arbeidde på eit hotell i [[Skien]], medan ein ikkje ser noko til dei to Knut-ane nokon stad i folketeljinga.  
Då Olav var borte, skaffa Ingjerd seg løyve til å sitje i uskift bu. Dette dokumentet er utferda i 1891 og tinglyst i 1896. Nokre år seinare, i 1902, skøytte ho garden over på Knut Knutsson Breive i [[Nordstog (Bykle gnr 16/2)|Nordstog Stavenes]] for 1600 kr. Sjølv drog ho same året til Amerika, ser me i kyrkjeboka. Om ho hadde born med seg dit, står der ikkje noko om. Men i [[folketeljinga frå 1891]] ser ein at ho det året budde som enke på den nemnde plassen under Underdal i Mo med borna sine. I [[1900-teljinga]] finn me henne att som tenestejente på [[Haugehåtveit (Tokke)|Haugehåtveit]] i Mo. Der var også dottera Gunhild, eldstesonen Auver arbeidde på eit hotell i [[Skien]], medan ein ikkje ser noko til dei to Knut-ane nokon stad i folketeljinga.  
Linje 166: Linje 168:


Men lat oss nå vende oss mot den nye eigaren frå 1909 og familien hans:  
Men lat oss nå vende oss mot den nye eigaren frå 1909 og familien hans:  
 
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Stavenes 33.jpg|Jorunn H. Stavanes, f. Mosdøl (1890–1930). Biletet er teke kring 1920, og er skaffa av Ingebjørg K. Byklum.}}
|{{thumb|Stavenes 34.jpg|Bjørgulv K. Stavanes (1881–1949), teke kring 1910. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
|}
* '''Bjørgulv Knutsson Stavenes''', f 1881, d 1949  
* '''Bjørgulv Knutsson Stavenes''', f 1881, d 1949  
: g 1910 m Jorunn Hallvardsdtr. Mosdøl, f 1890, d 1930. Born:  
: g 1910 m Jorunn Hallvardsdtr. Mosdøl, f 1890, d 1930. Born:  
Linje 204: Linje 211:
Eli var dotter åt Folke Torleivsson frå [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog Stavenes]] og kona Ingebjørg Bjørgulvsdotter. Desse budde på [[Der heime (Bykle gnr 10/2)|Nesland Der heime]] (gnr 10, bnr 2).  
Eli var dotter åt Folke Torleivsson frå [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog Stavenes]] og kona Ingebjørg Bjørgulvsdotter. Desse budde på [[Der heime (Bykle gnr 10/2)|Nesland Der heime]] (gnr 10, bnr 2).  


{{thumb|Stavenes 35.jpg|Systog i 1965.|Fjellanger-Widerøe}}
Etter ''Norges Bebyggelse'' var buskapen på bruket fyrst på 1950-talet ihopsett av hest, 3 kyr, 2 kalvar og 12 sauer. Same kjelda opplyser at her var 20 mål dyrka mark og 16 mål anna jordbruksareal. I tillegg var det sjølvsagt ein god del utmark, utan at me har fått vita kor mykje.  
Etter ''Norges Bebyggelse'' var buskapen på bruket fyrst på 1950-talet ihopsett av hest, 3 kyr, 2 kalvar og 12 sauer. Same kjelda opplyser at her var 20 mål dyrka mark og 16 mål anna jordbruksareal. I tillegg var det sjølvsagt ein god del utmark, utan at me har fått vita kor mykje.  


Linje 212: Linje 220:
I 1977 sette Bjørgulv opp nytt sauefjos på garden, men som nemnt bur han ikkje her. Systera Ingebjørg og Olav A. Byklum, mannen hennes, driv bruket med kring 50 vinterfora sauer. Dei bur i Innistog Byklum, men er hit og studrar sauene.  
I 1977 sette Bjørgulv opp nytt sauefjos på garden, men som nemnt bur han ikkje her. Systera Ingebjørg og Olav A. Byklum, mannen hennes, driv bruket med kring 50 vinterfora sauer. Dei bur i Innistog Byklum, men er hit og studrar sauene.  


{{Byklesoga}}
{|style="float:left; clear:left; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Stavenes 36.jpg|Knut B. Stavanes og Eli F. Nesland då dei gifte seg i 1951. Bilete frå Ingbjørg K. Byklum.}}
|{{thumb|Stavenes 37.jpg|Ingebjørg (f 1953), Bjørgulv (f 1955) og Jorunn (f 1951) Stavenes i 1978. Bilete frå Ingebjørg K. Byklum.}}
|{{thumb|Stavenes 38.jpg|Bjørgulv K. Stavenes fotografert på kontoret sitt i Bygdøy allé i 2004 av Ingebjørg K. Byklum. Han arbeider med eigedomshandel og bedriftsrådgjeving. Tidlegare budde han i mange år i Bø i Telemark, og var der ein av initiativtakarane bak Telemark Sommarland.}}
|}
 
{{Byklesoga|[[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog]]|[[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer