Tønsberg: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tønsberg]]''' (tidligere ''Tunsberg'') er en by ved  i [[Vestfold]]. Den er administrasjonssenter for både [[Tønsberg kommune]] og [[Vestfold fylke]]. Tettstedet strekker seg også inn i [[Nøtterøy kommune]], hvor omkring en tredjedel av innbyggerne har tilhørighet.  

Tønsberg har lenge vært regna som Norges eldste by, grunnlagt i 871. I senere år har mange vært kritiske til denne tidsfestinga, som det ikke finnes sikre kilder for. Den tidligste sikre tidfestinga av byen er fra 1100-tallet. Byen har ruiner etter et [[Olavsklosteret (Tønsberg)|Olavskloster]], flere middelalderkirker og en kongsgård fra 1200-tallet, og den var en av svært få byer i landet i middelalderen. I 1201 ble byen beleira av [[Sverre Sigurdsson]], og til slutt ble den oppgitt av [[baglerne]]. Denne opprørsflokken hadde også senere et sterkt forhold til Tønsberg. Baglerkongen [[Filippus Simonsson]] holdt for det meste til i Tønsberg under sin regjeringstid.  

På 1700-tallet begynte området å ta seg opp igjen, blant annet på grunn av [[Valle saltverk]]. På 1800-tallet ble skipsfarten viktig i Vestfold, og det ble oppretta flere rederier, blant annet [[Wilhelmsens rederi]]. Mot slutten av århundre satte [[Svend Foyn]] sitt preg på byen; han satte i gang med sel- og hvalfangst, noe som var svært innbringende. I 1899 åpna [[Kaldnes mek. Verksted]]. Skipene som hadde hjemmehavn i Tønsberg dro også inn store inntekter under [[første verdenskrig]], og i mellomkrigstida var byen en av de ledende innen hvalfangst i [[Sørishavet]].

På [[Slottsfjellet]] ligger ruinene av [[Tunsberghus]] og [[Mikaelskirken (Tønsberg)|Mikaelskirken]]. Tårnet som står der er til minne om tusenårsjubileet i 1871. Nede i byen finner man ruiner av [[Olavskirken (Tønsberg)|Olavskirken]]. Det er også viktige funnsteder fra [[vikingtida]] og middelalderen rett utafor byen, ikke minst på [[Osenberg]] i [[Slagen]].